Tiltak mot kortlevde klimadrivere i Norge

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Flere av kildene som slipper ut kortlevde klimadrivere, slipper også ut komponenter som bidrar til avkjøling av atmosfæren. For å unngå at reduksjoner av enkelte komponenter motvirker de positive effektene av å redusere andre, er det viktig å vurdere tiltak mot kortlevde klimadrivere i sammenheng. 

Tiltak for å redusere CO2-utslipp vil alltid være viktigst og ha størst effekt for å redusere global oppvarming - både på kort og lang sikt. Tiltak for å redusere kortlevde klimadrivere kan derfor ikke erstatte tiltak for å redusere klimagassen CO2, men vil forsterke den globale klimagevinsten av raske reduksjoner i CO2-utslipp.

Norsk handlingsplan

Miljødirektoratet har foreslått en handlingsplan for kortlevde klimadrivere. Målet er å gi en helhetlig vurdering av klima-, helse- og miljøeffekter av norske utslipp av kortlevde klimadrivere og foreslå tiltak og virkemidler for å redusere slike effekter innen 2030. En rekke CO2-tiltak vil også kunne redusere utslipp av kortlevde klimadrivere, for eksempel trafikkreduserende tiltak eller overgang til mer miljøvennlige kjøretøy eller fornybar energi. Slike tiltak er i hovedsak ikke dekket av denne analysen og ble sist utredet i Klimakur 2020.

Målet med Miljødirektoratets analyse av kortlevde klimadrivere er å identifisere utslippsreduksjoner som kommer i tillegg til de reduksjonene som følger av CO2-tiltak. Vi har rettet våre tiltak på utslippskilder hvor reduksjonspotensialet for de kortlevde klimadriverne er stort. De fleste av våre tiltak er rettet på svart karbon og metan, som er de kortlevde klimadriverne med størst klimaeffekt på kort sikt.

Kortlevde klimadrivere er et relativt nytt felt i forvaltningssammenheng. Så vidt vi kjenner til, er det ikke gjort tilsvarende analyser i andre land.

Tiltak i flere sektorer

Miljødirektoratet har vurdert tiltak for å redusere kortlevde klimadrivere fra transport, petroleum, oppvarming i husholdninger, industri, jordbruk og HFKer i produkter.

  • Ettermontere partikkelfilter
    Et eksempel på tiltak som kan redusere utslipp av kortlevde klimadrivere, og spesielt utslipp av svart karbon, er å ettermontere partikkelfilter på dieselkjøretøy som ikke har det fra før. Dette kan være aktuelt på blant annet lette kjøretøy, tunge kjøretøy, anleggsmaskiner, fiskebåter og kystskip etc.
  • Bruke rentbrennende ovn
    Et annet eksempel kan være å skifte ut den gamle vedovnen din med en rentbrennende nyere modell. Det vil redusere utslippene av blant annet svart karbon. Noen kommuner i Norge har allerede støtteordninger for alle som ønsker å bytte. Å fyre på en mer effektiv måte og sjekke at vedovnen alltid er i god stand vil også gjøre at man bruker mindre fyringsved.
  • Gjenvinningsanlegg på oljetankere
    Håndtering av råolje offshore gir utslipp av NMVOC. Dersom skytteltankere som frakter råolje fra norsk sokkel til terminaler på land har gjenvinningsanlegg, vil noe av NMVOC-utslippene unngås. Gjenvunnet NMVOC kan for eksempel brukes til energiproduksjon i kjeler, drift av anlegg for inertgass ombord eller eventuell produksjon av elektrisitet. Ettermontering av partikkelfilter på dieselmotorer (hovedgeneratorer) som brukes til å dekke energibehov på mobile rigger offshore (floteller, borerigger og lignende) vil også redusere utslipp.
  • Energieffektivisering i industrien
    Energieffektivisering i industrien kan også gi reduksjoner av kortlevde klimadrivere. Tiltak rundt ventilering og oppvarming av lokaler og bruk av varmepumper for gjenvinning av energi vil redusere både sot, metan, NMVOC og NOx. Overgang til teknologi som gir null CO-utslipp vil være et godt tiltak for silisiumkarbidindustrien.
  • Metan-utslipp fra jordbruket
    Omtrent halvparten av de norske utslippene av metan kommer fra jordbruket, og 84 prosent av disse kommer fra fordøyelse til husdyr. Metanutslipp fra kyr kan reduseres gjennom mindre produksjon av storfekjøtt. Produksjon av hvitt kjøtt fra kylling og svin har lavere metanutslipp per kilo kjøtt. Befolkningen må også spise mindre rødt kjøtt dersom et slikt tiltak skal bli gjennomført. Metanutslipp kan også reduseres ved å kaste mindre mat, slik at metanutslipp forbundet med gjødsel og matproduksjon reduseres.
  • HFKer i kuldemedium
    Mindre bruk av HFKer i kuldemedium i kjøleutstyr, luftkondisjonering og varmepumper vil redusere utslippene av HFKer. Fordi kuldeanlegg og varmepumper står under trykk, kan lekkasjer i konstruksjonen gjøre at kuldemedium lekker over tid. Obligatorisk lekkasjekontroll av anlegg, føring av kuldemedieregnskap og gjenvinning av kuldemediet ved service og kondemneringog vil også føre til mindre utslipp. I tillegg kan man ta i bruk tekniske løsninger som krever mindre fylling og heller benytte kuldemedier som bruker HFKer med lavere klimaeffekt.

Internasjonale klima- og luftavtaler

Norge har i dag ingen nasjonale klimamål rettet direkte på kortlevde klimadrivere. Vi har imidlertid indirekte forpliktet oss til å redusere utslipp av kortlevde klimadrivere, i tillegg til OC og SO2 gjennom flere internasjonale klima- og luftavtaler. Disse forpliktelsene omfatter blant annet:

  • Kyotoprotokollen, hvor Norge bl.a. skal redusere utslipp av CH4 og HFK.
  • Gøteborgprotokollen, hvor Norge har forpliktet seg til å redusere utslipp av blant annet ozonforløperne NOx og nmVOC, i tillegg til fine partikler (PM2,5 som inneholder både BC og OC) og SO2. Gøteborgprotokollen oppfordrer også til å utarbeide utslippsregnskap og framskrivninger for utslipp av svart karbon.
  • EUs takdirektiv, luftkvalitetsdirektiv, ozondirektiv, reguleringer av relevante utslipp fra ulike kjøretøy og omfattende regulering av HFKer omfatter også Norge. Et forslag til nedfasing av bruk av HFKer fram til 2030 er under behandling.

Utover disse avtalene har Norge engasjert seg i arbeidet med kortlevde klimadrivere både regionalt og globalt. Gjennom Svalbarderklæringen fra 2012 samarbeider de nordiske landene om å videreutvikle og forsterke nasjonale utslippsregnskap og identifisere reduksjonstiltak for kortlevde klimadrivere.

Det foregår også et globalt initiativ gjennom http://www.cleancookstoves.org/ for å forbedre forholdene til kvinner og barn i u-land som blir utsatt for partikler fra vedovner og åpne peiser ved innendørs matlaging. Organisasjonen Clean Cookstoves mener de kan bidra til å forbedre helsen til omtrent tre milliarder mennesker ved at utslipp av blant annet svart karbon reduseres.

Kortlevde klimadrivere og Arktis

Norge var med og ledet Arktisk Råds arbeidsgruppe for kortlevde klimadrivere fra 2009-2013. Arbeidsgruppen la fram anbefalinger om tiltak for reduksjonen i utslipp av kortlevde klimadrivere i Arktis.

Norge deltar også i det globale partnerskapet for klima og ren luft (CCAC). Koalisjonen jobber for å fremme utslippsreduserende tiltak knyttet til blant annet dieselkjøretøyer, olje/gassproduksjon, alternativ teknologi for HFK, mursteinproduksjon, avfallsfyllinger, jordbrukssektoren, rentbrennende kokeovner i utviklingsland og oppvarming i husholdningene.

Gjennom FN støtter Norge også arbeidet med et globalt nedfasingsregime for HFKer under Montrealprotokollen om ozonreduserende stoffer.