Kortlevde klimadrivere

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Mens klimagassen CO2 fortsetter å varme opp jorda i over hundre år etter utslipp, kan kortlevde klimadrivere leve i alt fra et par dager til 15 år.

Flere kortlevde klimadrivere

Svart karbon dannes hovedsakelig ved ufullstendig forbrenning av fossile brensler, biobrensler og biomasse, i tillegg til slitasje på vei- og dekk.  Mange bruker begrepet sot om svart karbon, selv om sot inneholder mer enn karbon. Det er karbonets lysabsorberende egenskaper som gir oppvarmingseffekten.

Metan er en gass som dannes ved ufullstendig forbrenning av fossile brensler, biobrensler og biomasse, i tillegg til anaerob (uten oksygen) nedbrytning av enkelte typer organisk materiale. Husdyrhold i jordbruket er den største kilden til metanutslipp i Norge.

Ozon er en gass som både finnes nær jordens overflate og i de øvre lagene av atmosfæren. Mens ozon i den øvre atmosfæren beskytter alt liv på jorda mot skadelig ultrafiolett solstråling, er bakkenær ozon en drivhusgass. I tillegg kan bakkenært ozon gi negative helse- og miljøeffekter fordi gassen er giftig for mennesker, dyr og planter. Bakkenær ozon slippes ikke ut, men dannes i atmosfæren. Stoffene som bidrar til ozondannelse kalles ofte ozonforløpere. Noen av de viktigste er:

  • Flyktige organiske forbindelser uten metan (NMVOC), som er flyktige organiske forbindelser som blir frigitt ved fordampingsutslipp fra behandling av råolje, bensin og bruk av løsemidler.
  • Nitrogenoksid (NOx), som slippes ut ved forbrenning av fossilt brensel på land og til havs, fra olje- og gassutvinning og fra industrien
  • CO (karbonmonoksid), som kommer fra utslipp av ufullstendig forbrenning av fossile brensler, biobrensler og biomasse.

HFKer er en gruppe industrielt framstilte gasser som består av hydrogen, fluor og karbon. Forbindelsene brukes blant annet som kuldemedium i kjøle- og fryseanlegg, varmepumper og luftkondisjoneringsanlegg. Fem av de ni HFKene som brukes i Norge, har levetid på under 15 år og er derfor definert som kortlevde klimadrivere. Fordi andre HFKer har lengre levetid, og fordi gassene ofte finnes i produkter, skaper HFK-utslipp både langtlevde og kortlevde klimadrivere.

Se filmen som beskriver kortlevde klimadrivere, hvor de kommer fra og hvilke effekter de har (engelsk).

Skadelig for klima, helse og miljø

Alle utslipp av kortlevde klimadrivere gir oppvarming, men fordi de har kort levetid, påvirker de klimaet mest i nærheten av der de slippes ut. Norske utslipp av sot kan derfor bidra til is- og snøsmelting i Arktis.

Norges nærhet til polområdene gjør at norske sotutslipp har omtrent 1,5 ganger høyere klimaeffekt per tonn sammenlignet med resten av verden. Det samme gjelder andre land med nærhet til polområder eller snø- og isdekte områder, som for eksempel Himalaya.

Helseeffekt

I tettbygde strøk kan nivåene av NOx være helseskadelige. I tillegg bidrar NOx til dannelse av helseskadelig ozon. Såkalte luftkvalitetskriterier viser hvilke nivåer av luftforurensning som er trygge. Flere norske byer har nivåer som ligger over luftkvalitetskriteriene, og spesielt utsatte grupper kan derfor få skadeeffekter.

Miljøeffekt

NOx kan blant annet bidra til forsuring og overgjødsling av vegetasjon, jordsmonn, vassdrag og sjøområder. Menneskelige utslipp av nitrogen kan også gi økt plantevekst, fordi planter bruker nitrogen som næring til å vokse. Det gir økt karbonlagring ved at plantene trekker klimagassen CO2 ut fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Samtidig kan bakkenær ozon også føre til tap av avlinger, fordi den ødelegger plantenes evne til å ta opp CO2 gjennom fotosyntesen.

Utslipp av kortlevde klimadrivere

I Norge kommer de største utslippene av kortlevde klimadrivere fra dieseldrevne kjøretøy som slipper ut svart karbon, NOx og CO, samt fra metanutslipp fra jordbruket.

Den prosentvise fordelingen av de globale utslippene av kortlevde klimadrivere er sannsynligvis ganske lik de norske, men på grunn av stor olje- og gassvirksomhet i Norge, kan fordelingen mellom de ulike utslippskildene være litt annerledes.

Svart karbon

Utslippene av svart karbon er fordelt på mange kilder, og utslippstall fra 2011 viser at de fleste er knyttet til oppvarming i husholdninger og andre næringer (25 prosent), dieseldrevne motorer fra veitrafikk (15 prosent) og luftfart, sjøfart, fiske og motorredskaper (til sammen 42 prosent).

Metan

I 2012 var jordbruk (53 prosent) og andre kilder (25 prosent) de største utslippskildene til metan i Norge. Utslipp fra andre kilder er hovedsakelig fra håndtering av avfall ved deponier.

CO

Oppvarming i husholdninger og andre næringer (44 prosent) var den største kilden til CO i Norge i 2012. I tillegg kommer utslipp fra veitrafikk (22 prosent) og fra luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper med mer (22 prosent). Utslippene av CO har blitt mer enn halvert siden 1990, og særlig er utslippene fra veitrafikk redusert på grunn av krav til utslippsbegrensninger gjennom kjøretøyforskriften.

NOx

De største kildene til utslipp av NOx er dieselbruk i luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper med mer (36 prosent), olje- og gassutvinning (29 prosent), veitrafikk (22 prosent) og industrien (11 prosent). Utslippene fra veitrafikken har gått vesentlig ned siden 1990 på grunn av strengere avgasskrav. Utslippene fra andre mobile kilder har gått noe mindre ned.

NMVOC

Fordampingsutslipp fra behandling av råolje, bensin og bruk av løsemidler er den største utslippskilden til nmVOC og står for til sammen 35 prosent av kategorien andre kilder i det norske utslippsregnskapet. Den nest største kilden til nmVOC er olje- og gassutvinning (25 prosent). Utslippstallene er fra 2012.

HFKer

Utslipp av HFKer kommer fra produkter som inneholder fluorgasser. Utslippene av HFK i Norge har økt mye siden 1990 og utgjorde nesten 2 prosent av de totale klimagassutslippene i 2012.

CO2-tiltak viktigst for klima

Kortlevde klimadrivere er et relativt nytt fagfelt i miljøforvaltningen, men det jobbes både her hjemme og internasjonalt for å få mer kunnskap om kortlevde klimadrivere og hvilken klimaeffekt de har.

Tiltak for å redusere kortlevde klimadrivere kan ikke erstatte tiltak for å redusere klimagassen CO2, men må komme i tillegg og forsterke den globale klimagevinsten av raske reduksjoner i CO2-utslipp. Tiltak for å redusere CO2-utslipp er viktige og vil ha størst effekt for å redusere global oppvarming - både på kort og lang sikt.

Les mer om tiltakene for å redusere kortlevde klimadrivere fra veitrafikk, olje- og gassvirksomhet, oppvarming i husholdninger, industri, jordbruk og HFKer i produkter.