Konsekvenser av klimaendringer

Publisert av Miljødirektoratet

Klimaendringer påvirker økosystem, økonomi og helse – og konsekvensene vil trolig bli større i tiårene som kommer. Hvor store konsekvensene blir, er blant annet avhengig av hvor godt forberedt samfunnet er.

Menneskeskapte utslipp har påvirket nedbørsmønstre, varmet opp havet, bidratt til smelting av isbreer og havis i Arktis og tap av innlandsis på Grønland, ifølge FNs klimapanel.

Klimaendringene har allerede påvirket natur og mennesker over hele verden. Endringer i nedbør og smeltende is har for eksempel påvirket tilgangen og kvaliteten på vann mange steder. Kartet under viser virkninger som er observert forskjellige steder i verden.

Tap av naturmangfold

Langsomme naturlige klimaendringer har endret økosystemer, og også utryddet arter, gjennom millioner av år. Forskjellen nå er at klimaet endrer seg mye raskere, slik at mange flere av artene ikke rekker å tilpasse seg. Naturen er i tillegg mye mer sårbar i dag enn tidligere, fordi den også utsettes for en større samlet belastning fra verdensbefolkningen – som i dag er over sju milliarder mennesker.

Når klimaendringer påvirker det finstilte og komplekse samspillet mellom arter og omgivelser, øker risikoen for at naturmangfold går tapt.

Endringene påvirker økosystemenes evne til å fungere godt - og for eksempel gi naturlig beskyttelse mot ekstremvær. Mange dyr og planter har allerede flyttet på seg eller forandret måten de lever på. For eksempel blomstrer frukttrær tidligere om våren og trekkfugler kommer tidligere tilbake.

Påvirker helsa vår

Klimaendringer påvirker allerede helsa til mange mennesker og vil fortsette å gjøre det i framtida. Både hetebølger og skogbranner, underernæring på grunn av mindre matproduksjon og sykdommer som overføres via vann, mat eller insekter er eksempler på hvordan klimaendringene påvirker helse negativt.

Konsekvenser for fattige og rike

Konsekvensene av klimaendringer og risikoen for at de skader oss, avhenger ikke bare av hvordan naturen endrer seg, men også hvor eksponert og sårbare vi er. En hetebølge vil naturlig nok utgjøre en større risiko for syke og eldre enn for unge og friske. En flom vil ikke ramme like hardt dersom de som bor der er forberedt.

Fattige mennesker vil rammes hardest, og gradvise klimaendringer kan for eksempel forverre fattigdom og tilgangen på mat. Hetebølger, flom, tørke, sykloner og skogbranner har allerede vist at bade økosystemer og samfunn er sårbare.

Økonomiske tap og endrede livsvilkår

Klimaendringene er forventet å redusere økonomisk vekst og gi høyere matvarepriser på grunn av svekket matproduksjon. Dette vil forverre fattigdom i mange utviklingsland.
Klimaendringene vil redusere tilgang på ferskvann i mange land og svekke matsikkerheten. Samtidig øker verdens behov for mat.

Flere mennesker kan bli drevet på flukt og risikoen for voldelige konflikter kan bli indirekte påvirket.

Tap og skade fra mer nedbør og flom

Tap og skade fra flom og erosjon vil øke i kystområder. Dette skyldes både at havet stiger og at bosetting og næringsvirksomhet øker langs kysten. For lavtliggende land og mindre øystater vil tilpasningskostnadene kunne utgjøre flere prosent av bruttonasjonalproduktet.

Antall mennesker som rammes av store flommer i elver, vil øke med stigende temperatur. I byer vil ekstrem nedbør og ras utgjøre en fare for bygninger, infrastruktur, liv og helse.

En økning i havnivået kan ha dramatiske konsekvenser, fordi omtrent halve jordas befolkning lever i kystnære områder. Disse konsekvensene vil bli forsterket av andre klimaendringer. Hundrevis av millioner mennesker er sårbare for flom på grunn av at havet stiger, nedbør øker og elver går ut over sine bredder. Dette gjelder særlig i områder med lavtliggende bosettinger og høy befolkningstetthet.

Havnivåstigning kan få negative virkninger på fiskerier, turisme, infrastruktur og jordbruk. Høyere havnivå vil føre til økt erosjon og ferskvannskilder kan bli skadet på grunn av saltinntrengning fra havet.

Både tilpasning og raske utslippskutt er nødvendig

Hvor stor risiko klimaendringene utgjør, varierer fra region til region. Hvor store konsekvensene av klimaendringer blir, avhenger blant annet også av hvor godt samfunnet er forberedt. Løsningene på klimaproblemet må derfor skreddersys og tilpasses utfordringene i forskjellige områder. Dårlig og kortsiktig planlegging kan føre til feiltilpasning.

Jo varmere det blir, jo større sjanse er det for at vi ikke lenger kan tilpasse oss. Dersom vi fortsetter å slippe ut klimagasser, øker muligheten for at endringene blir så store at vi enten ikke kan komme tilbake til situasjonen vi hadde før – eller at det vil kreve svært store kostnader å få det til.

Trenger gode og langsiktige planer

Det er derfor viktig at utslippene reduseres kraftig i løpet av de neste tiårene. Reduksjoner i klimagassutslipp og tilpasning må ses i sammenheng. Vi må finne de bærekraftige vinn-vinn-løsningene som både reduserer utslippene våre og sårbarheten for klimaendringer.