Klimatilpasning

Publisert av Miljødirektoratet

Klimatilpasning handler om å gjøre valg som reduserer de negative konsekvensene av klimaendringene og som utnytter de positive konsekvensene.

Variasjoner i klima har alltid påvirket natur og samfunn. Omfanget av klimaendringene vi ser i dag og hastigheten de skjer med, er likevel vesentlig større enn noe vi har opplevd tidligere.

Å fastslå akkurat hvordan framtidens klima vil bli, er vanskelig. Det avhenger mye av hvor mye klimagasser vi slipper ut i tiden framover. Med dagens kunnskap om klimaendringer, kan vi likevel konkludere at vi alle må forberede oss. Et endret klima vil påvirke hver og en av oss og hele samfunnet vi lever i.

Regionale variasjoner

Klimaendringene vil ha ulike konsekvenser i ulike områder, og tiltakene vi må gjøre for å tilpasse oss, vil variere.

Nord-Norge er for eksempel utsatt på en annen måte enn Sør-Norge. På samme måte vil kysten og innlandet påvirkes forskjellig av klimaendringer. Nordområdene og høyfjellet er mest sårbare for klimaendringer i Norge.

Kartet under er laget av forskere fra NTNU og gir et bilde av hvor sårbare lokalsamfunn i Norge er for klimaendringer. Kartet viser hvor fysisk og sosialt sårbare vi er for endringer i klima. Sannsynligheten for hendelser som flom, ras og skred er vurdert opp mot sosiale faktorer som kan ha betydning for evnen til å takle ekstreme naturhendelser.

Kartet viser både fysisk og sosialt sårbarhet for norske kommuner. Rød er lik høy sårbarhet. Grønn er lik lav sårbarhet. En kommune som Oslo er lite fysisk sårbar for naturkatastrofer. Likevel kommer Oslo ut med nokså høy total sårbarhet, på grunn av befolkningens sosiale sammensetning. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere. Kilde: NORKLIMA

Konsekvensene av klimaendringer og risikoen for at de skader oss, avhenger ikke bare av hvordan naturen endrer seg, men også hvor eksponert og sårbare vi er. En hetebølge vil naturlig nok utgjøre en større risiko for syke og eldre enn for unge og friske. Figuren under viser denne sammenhengen. For eksempel vil ikke en flom ramme like hardt dersom de som bor der er godt forberedt (og de blir mindre sårbare) eller om flommen rammer et sted der nesten ingen bor (eksponering).

Risiko ved klimaendringer.

Også Norge må forberede seg

Generelt har Norge et godt utgangspunkt for å tilpasse seg klimaendringer i forhold til andre deler av verden. Vi er mindre utsatt enn andre områder og bedre rustet til å tilpasse oss. Men også vi nordmenn må forberede oss på at klimaendringer vil påvirke store deler av samfunnet. Hensynet til klimaendringer må derfor inn i alle beslutninger og planleggingsprosesser på alle nivåer. Myndighetene har et ansvar både for tilpasning og tilrettelegging, men kommuner, næringsliv og organisasjoner har også et ansvar for å gjennomføre tilpasningstiltak.

Den lokale kunnskapen om sårbarhet, utfordringer og muligheter er viktig for å gjøre gode valg.

Filmen er ment for ansatte i kommuner og andre som skal jobbe med klimatilpasning i årene som kommer. Den kan vises som en introduksjon til temaet, for eksempel i forbindelse med foredrag og møter om klimatilpasning og klimaendringer i Norge.

Stortingsmelding om klimatilpasning

I 2008 oppnevnte Regjeringen et utvalg til å redegjøre for sårbarhet og behovet for klimatilpasning i Norge. Klimatilpasningsutvalgets vurderinger og anbefalinger ble lagt fram i NOU 2010:10 Tilpasning til et klima i endring. Regjeringen fulgte opp med en stortingsmelding om klimatilpasning i Norge som ble vedtatt av Stortinget i juni 2013:

  • For å være føre-var skal det legges til grunn høye alternativer for de nasjonale klimaframskrivingene når konsekvensene av klimaendringer skal vurderes. Vektlegging av hensynet til klimaendringene skal i den enkelte sak balanseres opp mot andre viktige samfunnshensyn.
  • Kunnskapsstatus, konsekvenser og tilpasningsbehov for Norge skal oppdateres i tilknytning til hovedrapportene fra FNs klimapanel dersom vesentlig ny kunnskap foreligger.
  • Kunnskapsgrunnlaget for tilpasning til klimaendringene styrkes gjennom mer aktiv overvåking av klimaendringene, fortsatt opptrapping av klimaforskningen og utvikling av det nasjonale senteret for klimatjenester.
  • Det opprettes et offentlig utredningsutvalg (lovutvalg) som skal vurdere gjeldende regelverk og komme med eventuelle forslag til forbedring av rammebetingelsene for kommunenes håndtering av økende mengder overvann ved et klima i endring

Kommunene har viktig rolle

Kommunene har en spesielt viktig rolle i arbeid med klimatilpasning. Her er areaplanlegging gjennom plan- og bygningsloven et av kommunens viktigste verktøy. Noen kommuner er allerede i gang med å integrere klimatilpasning i sin planlegging, men flere har langt igjen.

De 13 største byene i Norge deltok i 2008-2014 i et samarbeid med statlige myndigheter om å skape Framtidens byer. En del av samarbeidet handler om å integrere klimatilpasning i planlegging. En viktig del av arbeidet har blant annet hvert å få klimatilpasning inn i strategiske dokumenter, som for eksempel: klima- og energiplaner, risiko- og sårbarhetsanalyser og ulike sektorplaner som vann- og avløpsplaner.  

Flere av byene er også i gang med å kartlegge sårbare områder. Mange jobber med problemer som overvannshåndtering, flom og skred og havnivåstigning.