Klima i Norge 2100

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Beregninger viser at framtidens klima vil gi mildere vær og mer nedbør i Norge. Oppvarmingen blir størst i Nord-Norge og minst på Vestlandet. Spesielt vintrene blir varmere framover. Det blir mindre snø i det meste av landet, og vi får mer nedbør.

Å fastslå akkurat hvordan framtidens klima vil bli, er vanskelig. Usikkerheten dreier seg ikke om hvorvidt menneskelig aktivitet påvirker klimaet, men om hvor stor påvirkningen er.

Selv om usikkerheten er stor, gir rapporten Klima i Norge 2100 et klart bilde av hovedtrekkene rundt hvordan vi forventer at menneskeskapte klimaendringer vil slå ut i Norge. Rapporten omfatter atmosfæreklima, havklima inkludert sjøis, og hydrologiske forhold inkludert flom og permafrost. Skred er også omtalt i rapporten.

Det framtidige klimaet beskrives for tre tidsperioder:

  • De nærmeste 10-20 årene
  • Rundt 2050
  • Mot slutten av århundret

Alle periodene er sett i forhold til perioden 1971-2000.

Klimaet i framtida avhenger blant annet av hvordan naturlige klimavariasjoner vil slå ut, hvor store de menneskeskapte utslippene blir, og hvor følsomt klimasystemet er. Usikkerheten er større lokalt enn globalt.

Usikkerhetene rundt hvordan klimaet i Norge vil bli mot slutten av århundret er spesielt knyttet til endringer i havene i nærområdene våre – blant annet hvor raskt isdekket i Arktis vil avta.

Størst temperaturøkning i innlandet

Alle klimaframskrivninger tilsier at det blir varmere i Norge. Temperaturøkningen vil påvirke vekstsesong, vannføring, snø og utbredelse av dyr og planter. Med fortsatt økende klimagassutslipp (utviklingsbane RCP8.5) beregnes følgende endringer i temperatur i Norge fram mot 2100:

  • Gjennomsnittstemperaturen kan øke med ca. 4,5 °C innen 2100 (spenn: 3,3 til 6,4 °C). Temperaturen ventes å øke mest om vinteren og minst om sommeren
  • Økningen forventes å bli størst i Nord-Norge og større i innlandet enn på kysten. For deler av Finnmark forventes en oppvarming på mer enn 6 °C, mens oppvarmingen på Vestlandet beregnes å ligge nær den globale middelverdien på ca. 3,7 °C

Det beregnes flere varme døgn med temperaturer over 20 °C, særlig i sørøstlige deler av landet. Vekstsesongen blir lengre, særlig langs kysten, og fyringssesongen blir kortere, særlig i Midt- og Nord-Norge.

Antall mildværsdager med minimumstemperatur over 0°C om vinteren, kan øke i lavlandet i hele Norge.

Kartet viser temperaturendringer og endring i nedbør fram mot 2100. Kartene er en framskrivning basert på flere modeller. Klikk i kartet for å zoome, se nærmere på kartlagene og lese mer om dataene.

Vekstsesong

I lavlandet forventer man at vekstsesongen kan bli én til to måneder lengre i 2100. I høyfjellet kan sesongen bli mellom to og fire måneder lengre

Store deler av snaufjellet kan på sikt bli skogkledd, og det kan bli mulig å dyrke korn og andre mer varmekjære vekster lenger nord i landet.

Landbruket må imidlertid også regne med flere plantesykdommer og skadeinsekter. Fordi lysforholdene vil være de samme som i dag, er det ikke nødvendigvis slik at hele potensialet med en lengre vekstsesong kan utnyttes. Også avrenning og nedbør må tas hensyn til når man vurderer hvilke konsekvenser klimaendringene vil ha for vekstsesongen.

Kartet under viser endringer i vekstsesong basert på endringer i temperatur alene.

Kartet viser endringer i vekstsesong fram mot 2100.

Klimaendringer kan true tradisjonelle primærnæringer som for eksempel reindrift. På Svalbard kan permafrosten bli mer ustabil, slik at bygninger og infrastruktur kan skades.

Mer kraftig og hyppig nedbør

Forskerne forventer betydelig mer nedbør i hele Norge i årene fram mot 2100 - både høst, vinter og vår. Vi vil få flere dager med mye nedbør, og den gjennomsnittlig nedbørmengden som kommer på disse enkeltdagene blir høyere enn i dag. Med fortsatt økende klimagassutslipp (utviklingsbane RCP8.5) beregnes følgende endringer i nedbør fram mot 2100:

  • Nedbøren vil gjennomsnittlig øke med 18 prosent (spenn: 7 til 23 prosent)
  • Episoder med styrtregn blir kraftigere og vil komme oftere
  • Regnflommer blir større og kommer oftere
  • Dager med kraftig nedbør er forventet å fordobles
  • Nedbørsmengden på dager med kraftig nedbør vil øke med 19 prosent
  • Foreløpige analyser tyder på at økningen i intens nedbør som har kortere varigheter enn ett døgn, kan bli ca. 30 prosent større.

Lokalt kan man imidlertid oppleve noen år med mindre nedbør.

Kart som viser endringer i kraftig nedbør.

Snø

Hele landet vil få kortere snøsesong enn vi har i dag. Med fortsatt økende klimagassutslipp (utviklingsbane RCP8.5) beregnes følgende endringer i snø fram mot 2100:

  • Lavlandet vil få den største avkortningen av sesongen og kan få opptil flere måneder kortere snøsesong fram mot 2100. Snøen kan også nesten bli borte i lavlandet i mange enkeltår
  • Den maksimale snømengden gjennom året vil reduseres de fleste steder, men reduksjonen vil bli størst i høyereliggende områder på Vestlandet og i Nordland, og på kysten av Troms og Finnmark
  • Enkelte deler av høyfjellet kan få en økning i maksimal snømengde fordi mye av den forventede nedbørsøkningen kommer som snø

Vi kan få ekstremår med spesielt store snømengder. Store nedbørsmengder om vinteren kan gi økte belastninger på infrastruktur og større fare for ras og flom. Totalt vil det bli færre isbreer i Norge, og de som består, vil bli mye mindre enn de er i dag.

Flere regnflommer og mer skred

Med fortsatt økende klimagassutslipp (utviklingsbane RCP8.5) beregnes følgende endringer i flom og skred fram mot 2100:

  • Snøsmelteflommene blir færre og mindre
  • I de store vassdragene i innlandet, som har flest snøsmelteflommer, forventes en reduksjon i vårflommene på opptil 50 prosent
  • Regnflommene blir større og kommer oftere
  • I vassdrag som i dag domineres av regnflom, forventes flomstørrelsene å øke med opptil ca. 60 prosent

Framskrivningene av flom er usikre, og det er store lokale variasjoner. Regnflommer kan spesielt skape problemer i urbane områder hvor kapasiteten på avløpssystemet er begrenset.

Skredfaren er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været kan påvirke når et skred settes i gang. De fleste kvikkleireskred utløses av menneskelig aktivitet eller erosjon i elver og bekker. Mer erosjon på grunn av hyppigere og større flommer kan utløse flere kvikkleireskred.

Høyere temperatur kan redusere faren for tørrsnøskred i framtida, mens faren for våtsnø- og sørpesnøskred øker med temperaturen.

Beskjeden vindøkning

Det er vanskelig å beregne sterk vind over land i Norge, fordi terrenget er kupert og variert. Vi forventer å få noe mindre vind på våren og om sommeren. På vinterstid er det derimot en tendens til mer vind.

For de sterkeste vindene beregnes en økning for alle årstidene.

Når vannet blir varmere, utvider det seg og havnivået stiger. Smelting av landis vil også øke havnivået.

Havnivået stiger

Samtidig med at havet stiger, pågår det fortsatt en landheving i Skandinavia. Landhevingen gjør at den forventede havstigningen er lavere i Norge enn i andre deler av verden.

Likevel viser framskrivningene at det meste av Norge sannsynligvis vil oppleve stigende havnivå før slutten av dette århundret. Med fortsatt økende klimagassutslipp (utviklingsbane RCP8.5), beregnes havnivået å øke med mellom 15 og 55 centimeter, avhengig av sted.

Kart som viser havnivåstigning i Norge mot 2100

Den største endringen i havnivået er forventet å komme sør og vest i landet. Årsaken er at landhevingen ventes å være minst her. Havstigningen forventes å kunne bli rundt 50 cm langs kysten av Sør- og Vestlandet og rundt 30 cm i Nord-Norge.

Økt risiko for høye bølger og stormflo

Stormflo

I perioder med lavt lufttrykk og kraftig vind fra én retning, kan vann bli stuet opp inne ved kysten, og værets virkning på vannstanden blir dermed stor. Dersom dette faller sammen med en springperiode, kan vannstanden bli ekstra høy, og dette kalles stormflo.

Forskerne forventer at vi vil få en økning i stormflo fram mot 2100 og at vi i enkelte tilfeller av stormflo kan oppleve ekstreme høyder av havnivå.

Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til hvor stor havnivåstigningen blir. Ikke minst er det fortsatt usikkert hvor fort isen på Grønland og i Antarktis vil smelte.

Bølgehøyden forventes å øke mest utenfor kysten av Troms og Finnmark. I de mest ekstreme tilfellene beregnes det at bølgehøyden ved de aller sterkeste stormene øker med over én meter i Barentshavet.

Temperaturen i havet øker

Temperaturen i norske havområder ventes å øke – mest i Nordsjøen og i Barentshavet. For Barentshavet beregnes en temperaturøkning på rundt 1˚C, mens noe større økning beregnes for Nordsjøen.

Oppvarmingen kan gjøre at fiskebestandene flytter seg nordover. Også andre arter i havet vil påvirkes. For eksempel vil sammensetningen av tarearter langs norskekysten endres.

Havet i norske havområder blir også surere.

Isdekket i Arktis vil fortsette å avta både i tykkelse og utbredelse utover i dette århundret. Forskerne forventer betydelige variasjoner fra år til år. Arktis kan bli isfritt om sommeren fra rundt 2050.