Klimaendringenes effekter på norsk natur

Publisert av Miljødirektoratet

Det er allerede observert flere endringer i norsk natur som skyldes klimaendringer. Endringene påvirker ikke bare dyre- og plantelivet, men også måten vi utøver tradisjonelt friluftsliv på.

Endringer i naturen allerede påvist

I Norge er det observert mange effekter av klimaendringer, både på land og i vann. Vekstsesongen har blitt lengre i det meste av landet. Det gjelder spesielt langs kysten av Vestlandet, hvor antallet døgn med middeltemperatur på over 5°C har økt med over én måned.

Vi ser at trekkfuglene kommer tidligere om våren, dyr er blitt tidligere kjønnsmodne og øker formeringen sin, planter har større vekst og knoppene deres spretter tidligere, laksen utvandrer fra elvene på et tidligere tidspunkt, og gyteområdene for fisken endrer seg.

De fleste norske isbreer har smeltet og blitt mindre siden 1900, og enkelte steder er det målt tilbakesmelting på opptil 2,5 km. De fleste breer i innlandet har smeltet tilbake siden 1900, mens breer i mer maritimt klima både har hatt perioder med tilbaketrekking og framrykk.

Fra 2000 er det observert en rask smelting ved de fleste breer. Naturtypen palsmyr, som har en iskjerne av permafrost i seg, er globalt truet på grunn av smeltende permafrost. Palsmyr er også i tilbakegang i Norge.

Dyr og planter påvirkes og friluftslivet må endres

I Norge, som i andre land, er det forventet endringer i alle naturtyper på grunn av klimaendringer.

Klima virker sammen med flere påvirkninger, som areal- og arealbruksendring, gjengroing, fysiske inngrep og forurensning. Det er dette komplekse samspillet i naturen som avgjør hva slags effekter klimaendringene vil få.

Arter må flytte på seg

Når det blir varmere, vil mange arter tilpasse seg ved å flytte nordover eller høyere opp i fjellet. For dyr og planter som allerede lever i høyfjellsområder, finnes det derimot ikke nye områder å flytte til. Arter som fjellrev og isbjørn trives i et kaldt klima og får det vanskeligere ved høyere temperaturer. Arter som villrein, som lever i høyfjellet, får mindre leveområder.

Når arter flytter på seg, endres samspillet og konkurranseforholdet mellom artene. En del fremmede arter som tidligere ikke overlevde på grunn av kalde vintre, vil nå lettere kunne spre seg. Spredningen av fremmede skadelige arter kan ha store konsekvenser for arter som naturlig hører hjemme i norsk natur.

Truede arter kan forsvinne

Arter som ikke kan flytte seg til nye områder med gunstig klima, må tilpasse seg ved naturlig utvalg. For å kunne gjøre det, må artene være tallrike og ha tilstrekkelig genetisk variasjon. Arter som ikke er tallrike nok, kan dø ut. I Norsk Rødliste er klimaendringer trukket fram som en negativ påvirkningsfaktor for 117 (3 prosent) av de truede og nær truede artene. Av disse er det flest karplanter, men også en del moser og lav. Det er spesielt arter som lever i arktiske og alpine områder som er truet av klimaendringer. For rødlistearter som er mer varmekrevende, vil et mildere klima være positivt.

Vurderingen av hvor truet artene er, er gjort i et tiårsperspektiv. I et lengre tidsperspektiv kan derfor langt flere rødlistede arter være truet.

Figuren viser hvor raskt dyr og planter kan forflytte seg i forhold til klimasonene. De forskjellige klimasonene forholder seg til utviklingsbanene fra FNs klimapanel. Klimasonene flytter seg ulikt dersom landskapet er flatt eller det klimapanelet regner som det globale gjennomsnitt. Ved utviklingsbanen med nest lavest temperaturøkning (RCP 4.5), ser vi for eksempel at trær, urter, primater og gnagere vil klare å forflytte seg i flate områder.  

Figuren viser evnen dyr og planter har til å forflytte seg i forhold til hvordan klimasonene endrer seg. Klimasonene er en inndeling av klimaet. Grunnlaget for hvordan klimasonene endrer seg i framtida er basert på utviklingsbanene fra FNs klimapanel. Ved utviklingsbanen som har høyest utslipp (RCP 8.5), ser vi at hjortedyr og insekter som spiser planter har klart å flytte seg. 

Endringer i skogen

Fordi vekstsesongen er forventet å bli lengre med klimaendringer, vil flere norske skoger vokse seg større, flere varmekjære arter vil spre seg, og på lang sikt vil vi også se endringer i hvilke treslag som dominerer.

I dag er det stor oppmerksomhet rundt bruken av skog til produksjon av bioenergi og skogens betydning for opptak av CO2. Intens skogbruk og mer planting av trær, kan til gjengjeld påvirke det biologiske mangfoldet. Utnyttelse av skogen må derfor både ta hensyn til biologisk mangfold og klimaendringer.

Kulturlandskap gror igjen

Kulturlandskap er områder som er skapt gjennom flere hundre år med menneskelig aktivitet, som jordbruksland og områder der husdyr beiter. Slike områder kan være svært gunstige for mange planter og dyr, men i dag er flere av de verdifulle kulturlandskapene truet av gjengroing. Gjengroing skjer blant annet fordi jordbruk legges ned eller husdyr slutter å beite. De verdifulle naturtypene slåttemark og slåttemyr er for eksempel avhengig av at gresset blir slått. En lengre vekstsesong kan føre til enda raskere gjengroing. At flere fremmede arter overlever milde vintre, kan også bidra til gjengroing.

Når dyr og planter som lever i lavlandet flytter seg mot fjellene, kan de fortrenge dyr og planter som allerede lever der. Seterlandskap på fjellet er spesielt utsatt for gjengroing, fordi artene som lever her har veldig begrensede muligheter til å flytte seg. Når tregrensene stiger, gror de åpne landskapene igjen også her.

Laks kan forsvinne

I vann og vassdrag kan klimaendringene påvirke både produksjon, biomasse, livssyklus og artssammensetning. Mange av de vanlige ferskvannsartene i Norge er tilpasset relativt lave temperaturer. Viktige arter som laks, ørret og røye får problemer med å ta opp nok oksygen i vann som holder mer enn 20 grader, fordi vannet løser mindre oksygen.

Ved temperaturer på over 25 grader, nærmer det seg fatale forhold for laksefiskene. Dersom prognosene som viser temperaturøkninger på fire-fem grader de neste hundre årene blir en realitet, vil sommertemperaturene i elvene i Sør-Norge bli svært ugunstige for laks og ørret. I enkelte mindre elver kan temperaturene bli så høye i sommerhalvåret at lakse- og ørretbestander vil kunne forsvinne helt. Høyere vanntemperatur vil også kunne øke problemet med sykdom og parasitter.

Ørret som lever i innsjøer, vil trolig få en mindre kritisk situasjon, ettersom det her er bare overflatevannet som vil få høyere temperatur. I nordlige områder, og i elver som har avrenning fra isbreer og dermed er for kalde for laks, kan forholdene bli mer gunstige dersom temperaturen stiger slik prognosene viser.

Mer avrenning og forandringer langs kysten

Avrenningen av næringsstoffer fra jordbruksområder og andre arealer på land øker med mer nedbør. Det kan gi hyppigere algeoppblomstring i både ferskvann og langs kysten. Slike alger kan tidvis være giftige for annet liv. Avrenning kan også gi økt nedslamming eller forurensning i kystområdene, og hele økosystemer kan bli påvirket. 

Sukkertaren langs kysten av Sør-Norge har blitt kraftig redusert de siste tiårene. Analyser viser at klimaendringer - og spesielt større nedbørsmengder - kan ha vært en viktig årsak. Mer nedbør fører til mer partikler i kystvannet, og dermed dårligere lysforhold for sukkertaren.

Mer nedbør betyr også mer vann i elvene. Dermed får kysten vår tilført mer ferskvann enn i dag, slik at områder med brakkvann utvides. Dermed vil også artene som lever i brakkvann, kunne bre om seg. I tillegg til at varmere kyst- og havområder vil påvirke artssammensetningen, mener forskerne at klimaendringene på sikt kan føre til at havstrømmene forandres.

Hele næringskjeder påvirkes

I havet ser vi allerede tydelige tegn til forandringer i utbredelsen til flere planktonarter. Det påvirker tilgangen på mat for mange arter i marine økosystemer, deriblant flere fiskeslag.

Fisken vil også merke følgene av varmere hav på andre måter. Klimaendringene vil trolig påvirke overlevelsen til yngel, og dermed hele bestandsdynamikken for flere av de viktigste fiskeslagene våre.

Økt temperatur i sjøen kan også forandre utbredelsen av makroalger som tang og tare. Blant annet kan de artsrike tareskogene på Vestlandet bli kraftig redusert. Det betyr at fisk og andre dyr mister viktige oppvekstområder og skjulesteder. Andre dyr og alger blir også påvirket, spesielt de som bygger kalkhus eller skjelett. Høyere CO2-innhold i havet gir en forsuring, som påvirker overlevelsen til en rekke marine arter. Spesielt påvirket blir dyr og alger som bygger kalkhus eller skjelett. Vingesnegl og kaldtvannskoraller er eksempler på dyr som er spesielt utsatt, og som til gjengjeld er sentrale arter for hele økosystemer.

Sjøfuglene og pattedyr på toppen av næringskjeden er prisgitt endringene som skjer på lavere nivåer. Endringer i temperatur, strømmer og forsuring i havet kan påvirke hvor dyrene finner mat, hvor mye de finner og hvor næringsrik maten er. Tilgangen på mat har naturligvis stor betydning for reproduksjon og kan få konsekvenser for hele bestander. Smeltingen av havis i Arktis på grunn av varmere klima vil være kritisk for isavhengige arter som isbjørn og sel.

Påvirker friluftslivet

Snøsesongen ventes å bli kortere over hele landet på grunn av klimaendringer. Fordi vi må reise lenger til fjells for å finne gode snøforhold, økes presset for å legge til rette for turisme og vintersport i fjellområdene. Mange av Norges nasjonalparker og verneområder ligger i høyfjellet, og økt utbygging og trafikk i slike områder kan få negative konsekvenser for naturen. Det samme gjelder for Svalbard og andre sårbare arktiske områder, som allerede er i ferd med å bli populære reisemål. At det blir lengre vei til snøen, øker behovet for transport - noe som igjen fører til økte utslipp av klimagasser.

Gjengroing endrer kulturlandskapet, utsikten forsvinner og landskapet blir mindre variert. Gjengroing kan også føre til at vi får mer av flått og andre sjenerende insekter. Det som tidligere var åpent landskap, kan omvandles til uframkommelig krattskog, og stier og veier som er brukt i mange år, kan bli vanskelige å følge.

Sommeren på Sør- og Østlandet forventes å bli tørrere og varmere. Bade- og båtsesongen kan dermed bli lengre, og man kan tenke seg at flere nordmenn i framtida vil velge å feriere på Sør- og Østlandet. Det vil føre til større aktivitet i strandsonen i disse områdene. Samtidig kan varmere og tørrere somre føre til at områder på Sør- og Østlandet blir utsatt for tørke, og dermed økt skogbrannfare. Dette kan også medføre at vegetasjonen blir mer utsatt for slitasje og skade.

Fordi klimaendringene påvirker sammensetningen av arter i norsk natur, kan jegere og fiskere i framtiden komme til å jakte og fiske etter nye arter i framtiden, og tidene som er åpne for jakt og fiske kan endres.

Å sikre robuste økosystem er viktig klimatilpasning

De fleste arter har evne til å tilpasse seg endringer i miljøet, men det er viktig å legge til rette for at de får mulighet å tilpasse seg. Ettersom klimaendringene virker sammen med en rekke andre påvirkningsfaktorer, er det den samlede belastningen som avgjør hvor utsatt artene er. Derfor må vi både sikre store bestander av artene, samtidig som vi må jobbe for å minske trusselen fra andre påvirkningsfaktorer enn klima.

Dyr og planter som ikke greier å tilpasse seg endringer der de er, må forflytte seg for ikke å dø ut. For slike arter er det viktig å sikre spredningskorridorer og store nok områder de kan forflytte seg på og til. En mulighet er å sikre verneområder som omfatter mange ulike naturtyper, fra kystområder til høyfjellet.

Fremmede arter: Fordi et varmere klima kan føre til spredning av fremmede skadelige arter, er det viktig å unngå innførsel og spredning av fremmede dyr og planter, sykdommer og parasitter. Der de fremmede artene allerede har etablert seg, må man forsøke å utrydde dem eller begrense utbredelsen.

Gjengroing: Skjøtsel og vedlikehold i utvalgte kulturlandskap og naturtyper er nødvendig for å hindre at de gror igjen og at arter som lever der forsvinner.

Vann og vassdrag: Med mer nedbør og mer intensivt jordbruk i framtiden, vil tiltak mot avrenning av næringsstoffer fra jordbruket bli en viktig tilpasning til klimaendringene. Reetablering og bevaring av naturlig kantvegetasjon langs vassdragene kan være et nødvendig tiltak i vann og vassdrag, både for å fordrøye vann ved store nedbørsmengder og ta opp næringsstoffer, og for å binde jorden og forhindre erosjon.

I regulerte vassdrag kan man i noen tilfeller motvirke uheldige effekter av klimaendringer ved å justere vannslipp gjennom kraftverk og fra magasiner. Vanntemperaturen kan påvirkes gjennom slipp av vann fra høyereliggende magasiner og ved regulering av vannmengden som slippes i vassdragene. For å få til dette, må imidlertidvilkårene for konsesjonene endres.

Hav- og kystområder: Klimaendringenes påvirkning på hav- og kystområdene våre kommer i tillegg til andre utfordringer som overfiske, spredning av miljøgifter, utslipp fra skipsfart og oljeproduksjon, eller press på arealer. Tidligere ble fiskeri, olje- og gassvirksomhet og annen menneskelig aktivitet behandlet noe isolert fra hverandre. I dag er det et uttalt mål at våre hav- kyst og ferskvannsområder skal forvaltes helhetlig, slik at alle påvirkninger holdes innenfor bærekraftige rammer (økosystembasert forvaltning). Målet er at den samlede effekten på økosystemene i havet ikke blir for store.

Friluftsliv: Klimaendringene begrense tradisjonelle vinteraktiviteter i nærområdenene til mange nordmenn. En måte å kompensere for kortere snøsesong er gjennom kunstsnø. Produksjonen av kunstsnø er imidlertid kostnadskrevende og øker klimagassutslippene. Tilrettelegging for helårsaktiviteter kan bidra til friluftsliv i nærområdene. For eksempel kan nye lysløyper tilpasses helårsaktivitet og flerbruk, og man kan etablere flere gang- og sykkelveier.

Overvåkingssystemer gir kunnskap

Vi ser allerede effekter av klimaendringene og forventer flere endringer i fremtiden. Derfor er det både nødvendig å sette i gang tiltak for å tilpasse oss de klimaendringene som kommer, samtidig som man jobber for å redusere klimagassutslippene og begrense klimaendringene.

Dersom vi skal gjøre de riktige tilpasningene til klimaendringer i framtiden, trenger vi god kunnskap, både om utviklingen i naturen og klimaendringenes effekter. Alle økosystem trenger derfor gode overvåkingssystem som kan fange opp slike effekter.