Klimaendringenes effekter på norsk natur

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Klimaendringene kan føre til store endringer i norsk natur de neste hundre årene. Vi har allerede sett flere forandringer, blant annet lengre vekstsesong, forflytning hos noen arter og at trekkfugler kommer tidligere tilbake. Vi ser at flere arter og naturtyper er truet av klimaendringene.

Flere arter og naturtyper truet av klimaendringer

Klimaendringer er en stadig økende påvirkningsfaktor på naturmangfoldet i Norge - og er allerede en stor påvirkningsfaktor for tilstanden i fjellet, Arktis og i havet.

I Norge er det observert mange virkninger av klimaendringer, både på land og i vann:

Vekstsesongen har blitt lengre i det meste av landet. Vi ser at trekkfuglene kommer tidligere om våren, dyr blir tidligere kjønnsmodne og får flere avkom, planter har større vekst og knoppene deres spretter tidligere.

Laksen vandrer ut fra elvene på et tidligere tidspunkt, og bunndyr på kysten har flyttet nordover og gyteområdene til fisken endrer seg.

Vi ser også at bestandene av ulike planter og dyr endres. Noen varmekjære arter øker, og noen kuldetolerante arter er redusert.

Mer nedbør har også ført til større avrenning av næringsstoffer og partikler. Dette har blant annet bidratt negativt på tareskoger i kystområder.

Naturindeksen viser at klimaendringer er en spesielt stor påvirkningsfaktor for tilstanden i marine og fjell-økosystemer.

Klimaendringer påvirker truede arter

Stadig flere arter er truet av klimaendringer. Rødlista for arter viser at klimaendringer er en negativ påvirkningsfaktor for 87 av de 2355 truede artene i Norge.

Dette er en økning fra 61 arter i 2010. Av de truete artene som påvirkes av klimaendringer, er det flest karplanter (alle landplanter unntatt moser), men også en del moser og lav.

Arter i Arktis spesielt truet

Det er spesielt arter som lever i arktiske og alpine områder som er truet av klimaendringer. For arter som trives med varmere omgivelser, vil et mildere klima være positivt.

Når vi vurderer hvor truet artene er, har vi et perspektiv på ti år fram i tid. I et lengre tidsperspektiv kan derfor mange flere arter være truet på grunn av klimaendringer.

Også naturtyper er negativt påvirket av klimaendringer. Palsmyr, som har en iskjerne av permafrost i seg gjennom hele året, står for eksempel på rødlisten for naturtyper i Norge, og er i tilbakegang både i Norge og globalt. Iskjernen smelter og blir mindre ved varmere og våtere vær, og palsmyrene på fastlands-Norge risikerer å forsvinne helt de neste hundre årene.

Mange arter og naturtyper påvirkes

I Norge, som i andre land, er det forventet endringer i alle hovedøkosystemer på grunn av klimaendringer.

Arter må flytte på seg

Arter har ulike måter å tilpasse seg klimaendringene på. Når det blir varmere, vil mange tilpasse seg ved å flytte nordover eller høyere opp i fjellet.

Arter som fjellrev og isbjørn trives for eksempel best i et kaldt klima og får det vanskeligere ved høyere temperaturer.

Villrein, som er en ansvarsart for Norge, lever i høyfjellet og får mindre leveområder når skoggrensen trekker høyere opp.

I havet og langs kysten flytter fiskearter og andre dyr seg nordover. Det endrer forholdene for andre arter i næringskjeden.

Sjøfugler, som lunde, er eksempler på arter som påvirkes av endret tilgang på fisk.

Varmekjære arter spres på bekostning av de som liker kulde

Når arter flytter på seg, endres samspillet og konkurranseforholdet mellom artene. Spredning av arter kan skje på bekostning av arter som finnes der i dag. Vi har allerede sett at rødrev er en sterk konkurrent til fjellreven når den trekker oppover i fjellet.

I ferskvann trives laks, sjøørett og sjørøye dårligere i varmt vann enn for eksempel karpefisk, som vil få bedre forhold når temperaturen stiger.

Spredning av fremmede skadelige arter

Klimaendringene vil gjøre at nye arter blir en del av norsk natur i framtiden. De fremmede skadelige artene som allerede har etablert seg i Norge, kan spre seg mer.

Slike problemarter kan for eksempel være aggressive plantearter som utkonkurrerer de som er her fra før, eller arter som gir skader og sykdomsutbrudd på andre.

Mer skog

Lengre vekstsesong og høyere temperatur gjør at trærne vokser mer. Skoggrensa trekker oppover og vi kan få større arealer med skog. Dette igjen kan være en fordel for klimaet.

Samtidig påskyndes gjengroing i kulturlandskap der skjøtsel har opphørt. For noen viktige kulturlandskap kan denne gjengroingen være en stor trussel mot naturmangfoldet.

Lysforhold i vann og vannkvalitet endres

Mer nedbør fører blant annet til at mer jord og dødt plantemateriale havner i ferskvannssystemene våre, og vannet blir brunere. Dette øker absorbsjon av lys, og bidrar til høyere temperaturer i vannet.

Brunt vann hindrer også deler av sollyset, som plankton trenger til fotosyntesen, å trenge nedover i vannet. Dermed blir det mindre oksygen.

I tillegg kan mer nedbør føre til økt avrenning av næringsstoffer. Det kan være en fordel for fiskeproduksjon - inntil en viss grense. Etter hvert vil overgjødsling, tilgroing og oksygenmangel derimot bli et problem.

Små populasjoner er sårbare

Etter hvert som klimaendringene øker, øker også risikoen for at flere arter og naturtyper dør ut.

Arter som påvirkes av klimaendringer må flytte seg eller tilpasse seg på andre måter. En mulig måte er gjennom naturlig utvalg, noe som skjer over generasjoner.

For å kunne tilpasse seg gjennom naturlig utvalg, må artene være tallrike og ha tilstrekkelig genetisk variasjon. Det betyr at mange arter som har små populasjoner på grunn av andre årsaker, også er sårbare for klimaendringer. Det er fordi de har dårligere evne til å tilpasse seg gjennom naturlig utvalg.

Vanskelig å forutsi konsekvensene

Fordi det er så mange andre forhold enn klima som påvirker naturen – som endringer i bruken av arealer, gjengroing, fysiske inngrep og forurensning - er det vanskelig å forutsi akkurat hvordan naturen vil påvirkes av klimaendringene i framtida.

Arter har evne til å tilpasse seg, men vi vet ikke hvor mange arter som vil ha denne evnen og hvor store tilpasninger de kan gjøre.

Naturen er også full av samspill og sammenhenger som man ikke kjenner i detalj. Det er det komplekse samspillet i naturen som til slutt bestemmer hva slags virkninger klimaendringene får. Akkurat hva konsekvensene blir for økosystemene, er uvisst.

Sterke økosystem er viktig klimatilpasning

Fordi klimaendringene virker sammen med mange andre påvirkninger, er det den samlede belastningen som avgjør hvor utsatt artene er. Vi må derfor både sikre robuste økosystemer, store bestander av artene, og redusere andre negative påvirkninger. Dette bidrar til at arter kan tilpasse seg klimaendringene.

Dyr og planter som må forflytte seg for ikke å dø ut, kan hjelpes gjennom å sikre spredningskorridorer og store nok områder, slik at de kan forflytte seg.

Noe av det viktigste vi kan gjøre er dessuten å begrense klimagassutslippene slik at klimaendringene blir minst mulig.

Både tilpasning og raske utslippskutt er nødvendig for å redusere virkningene av klimaendringene.

Trenger mer kunnskap

For å gjøre de riktige tilpasningene til klimaendringer, trenger vi god kunnskap. Vi trenger fortsatt forskning på hvordan de komplekse systemene fungerer. Vi trenger også god overvåking, slik at vi kjenner utviklingen i naturen og konsekvensene som klimaendringene allerede har hatt.