Klima i Norge

Publisert av Miljødirektoratet

Gjennomsnittstemperaturen i Norge har økt med over én grad siden 1900 og vi har fått mer nedbør enn tidligere. Norge har et godt utgangspunkt for å tilpasse seg klimaendringene i forhold til mange andre land. Klimagassutslippene i Norge har økt med 4,2 prosent siden 1990.

Gjennomsnittstemperaturen øker

I de siste årene har gjennomsnittstemperaturen i Norge stort sett vært høyere enn normalen (1961-1999). Unntaket var 2010, som var et av de kaldeste årene siden år 1900.

I 2014 var temperaturen 2,2°C over normalen, som er det høyeste siden målingene startet. Andre år med høy temperatur er 1934, 1990, 2006, 2011 og 2015 - med 1,8 °C over normalen.

I 2016 var temperaturen 1,5°C over normalen, som er det 10. varmeste året siden 1900.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

2016 var varmeste år noensinne i Arktis

Avvikene fra normalen er større i Arktis enn i resten av landet. I 2016 var årstemperaturen målt ved Svalbard lufthavn 6,5°C over normalen.

Høyere temperaturer har gjort at mer snø og is smelter, og at havisens utbredelse og tykkelse minker.

Hva forventer vi i framtida?

Definisjon klimaendring

En endring i klima som enten direkte eller indirekte kan tilskrives menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren og som observeres i tillegg til naturlig klimavariabilitet over sammenlignbare tidsperioder.

Kilde: FNs klimakonvensjon (UNFCCC)

Gjennomsnittstemperaturen på fastlandet i Norge kan forventes å øke med 2,3 til 4,6°C innen 2100. Størst temperaturøkning forventes i vinterhalvåret. Økningen vil bli størst i Nord-Norge. Framtidens klima vil også gi mer nedbør, spesielt om vinteren. På Sør- og Østlandet vil trolig nedbøren om sommeren avta mot slutten av dette århundret.

Ser allerede konsekvenser i norsk natur

Det er allerede observert flere endringer i norsk natur på grunn av klimaendringer, og det forventes store endringer i naturtyper og artssammensetning framover.

Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst i nord. Årsaken er at kaldt vann kan ta opp mer CO2 enn varmere vann, og at ferskvann fra elver og issmelting svekker havets evne til å nøytralisere forsuringen. Forsuring kan på lang sikt få alvorlige konsekvenser for blant annet dyr med kalkskall.

Klimaendringenes virkninger på naturen må sees i sammenheng med andre påvirkninger som forringelse av leveområder, spredning av fremmede arter, forurensninger og overbeskatning. I noen tilfeller kan klimaendringer forsterke de negative konsekvenser av andre påvirkninger.

Klimaproblemet tett knyttet til samfunnsutviklingen

Det norske samfunnet har gjennomgått store endringer de siste hundre årene. Befolkningen har økt fra 2,3 millioner til 5,2 millioner (2016), og store inntekter fra produksjon av olje og gass har endret både samfunnsstruktur og levesett. Oljeressursene har gjort det mulig å bygge ut velferdsordninger og løfte levestandarden, og ressursforbruket vårt har økt i takt med inntektsnivået. Denne utviklingen har påvirket klimagassutslippene våre.

Fra 1990 til 2015 økte klimagassutslippene i Norge med 4,2 prosent.

Bruk av fossilt brensel er den viktigste årsaken til menneskeskapte utslipp av klimagasser. Den norske olje- og gassproduksjon har vært den viktigste grunnen til økningen av de norske utslippene av CO2 siden 1990.

Olje og gass, transport og industri største utslippskilder

Norske klimagassutslipp

I Norge er utslipp fra olje- og gassvirksomhet, transport og industri de største kildene til klimagassutslipp. Jordbruk, sjøfart og fiske, boligoppvarming og avfallsdeponering bidrar også til utslipp av klimagasser.

I 2015 var utslippene av klimagasser i Norge 53,9 millioner CO2-ekvivalenter.

Klimagassutslippene fra olje- og gassvirksomhet har økt med 83 prosent, og utslippene fra veitrafikken har økt med nærmere 33 prosent, siden 1990. Utslippene fra industri har derimot gått ned med 39 prosent. Utslippene fra jordbruket har gått ned med 5 prosent.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Hva forventer vi i framtida?

Fram til 2020 forventes utslippene fra olje- og gassvirksomheten, industrivirksomhet og veitrafikk å holde seg på omtrent samme nivå som nå. Forutsetningen er at vedtatte virkemidler blir gjennomført. Utslippene fra olje- og gassvirksomheten er forventet å gå noe ned mellom 2020 og fram mot 2030.

CO2 står for mesteparten av klimagassutslippene

Karbondioksid (CO2) står for 83 prosent av de norske klimagassutslippene. Utslippene kommer hovedsakelig fra forbrenning av oljeprodukter, gass og kull. Olje- og gassvirksomhet, transport og industri er de viktigste kildene til CO2-utslipp. Prosessindustri, jordbruk og avfallsfyllinger er de viktigste kildene til andre typer klimagasser.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Framskrivningene av utslipp av klimagasser i nasjonalbudsjettet for 2015 anslår at utslippene i Norge vil øke svakt fram mot 2020 for deretter å avta fram mot 2030.

Framskrivningene legger til grunn at utslippene fra olje- og gassvirksomhet, industri, transport og husholdninger blir høyere i 2020 enn de er i dag.

CO2-avgift og kvotesystemet

Det er en nær sammenheng mellom den økonomiske utviklingen, energibruk og livsstil, og utslipp av klimagasser. Kostnadene ved å redusere klimagassutslippene kan variere betydelig fra sektor til sektor. Virkemidlene er derfor i stor grad et kompromiss mellom klimahensyn og økonomiske interesser.

90 prosent av utslippene omfattet av virkemidler

Klimakvoter

  • Én klimakvote tilsvarer utslipp av ett tonn karbondioksid (CO2)
  • Å kjøpe klimakvoter innebærer å kjøpe tillatelse til å slippe ut klimagasser
  • Fastlandsindustrien, olje- og gassvirksomheten og luftfarten har plikt til å kjøpe kvoter for sine utslipp
  • Alle andre kan frivillig velge å kjøpe kvoter for sine utslipp

Norges hovedvirkemiddel i klimapolitikken er CO2-avgiften, som ble innført i 1991. I tillegg ble et kvotesystem for deler av industrien og offshoresektoren innført i 2005. Kvotesystemet ble utvidet fra 2013. I dag er omtrent 90 prosent av de norske klimagassutslippene omfattet av virkemidler som skal begrense utslippene.

Utslippene fra jordbruket og fiskeflåten er de eneste som ikke omfattes av virkemidler. Jordbruk og fiskeflåten utgjør henholdsvis rundt åtte og to prosent av de nasjonale utslippene.

Tilpasning til et klima i endring

I tillegg til å arbeide for å redusere klimagassutslippene, må vi også forberede oss på et klima i endring. Klimatilpasning handler om å gjøre valg som reduserer klimaendringenes negative konsekvenser og utnytter de positive.

Norge har generelt et godt utgangspunkt for å tilpasse seg klimaendringer. Det viktigste vi kan gjøre er å få klimatilpasning inn i samfunnsplanleggingen.