Klimaendringer og havet

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Havet er viktig for hele klimasystemet. Selv små endringer i havets opptak av varme har stor betydning for hvor mye som blir igjen til å varme opp atmosfæren.

Jorda absorberer mer energi enn den sender tilbake til verdensrommet, slik at hele jorda varmes opp. Overskuddsvarmen gjør at både hav, luft og landområder varmes opp og is smelter.

Havet tar opp mesteparten av varmen

Havet tar opp og lagrer nesten all overskuddsvarme i klimasystemet. Ifølge FNs klimapanel har havet lagret omtrent 93 prosent av overskuddsvarmen i perioden 1971-2010.

Akkumulert_energi_AR5_SYR_Figure_1-2.png

 

Det er havets store masse og evne til å fordele varme mellom forskjellige dyp som gjør at det kan ta opp og lagre store mengder energi. Dersom havets evne til å ta opp og lagre varme reduseres, for eksempel ved at sirkulasjonen endres, må andre deler av klimasystemet i stedet absorbere varmen.

På grunn av treghet i varmeoverføringen fra overflaten og ned i dyphavet, vil oppvarmingen av havet fortsette i århundrer - selv om utslippene av klimagasser reduseres eller holdes konstante.

Havet stiger

Når havet blir varmere, utvider det seg og tar større plass. Derfor stiger havnivået. Smelting av is som renner ut i havet gjør også at havet stiger. Smelting av havis, som flyter på havet, fører ikke til at havnivået stiger.

Figur: Bidrag til havnivåstigning

Havnivået stiger i takt med oppvarmingen, og ifølge FNs klimapanel er det svært sannsynlig at havet globalt har steget 19 centimeter fra 1901 til 2010. Det er 1,7 millimeter i gjennomsnitt per år.

I perioden 1993 til 2017 var havnivåstigningen i gjennomsnitt 4 millimeter per år - men det er store variasjoner fra sted til sted.

Klimapanelet forventer at havnivået vil stige raskere framover enn det har gjort de siste 30 årene. Sannsynligvis vil det gjennomsnittlige globale havnivået i slutten av århundret være mellom 26 og 82 centimeter høyere enn i perioden 1986-2005.

Sikrere beregninger

Bedre kunnskap om de dynamiske prosessene bak smelting av isbreer og innlandsis på Grønland og i Antarktis, gjør at vi nå kan gjøre sikrere beregninger av hvor mye havet vil stige i framtida. 

Hvor stor den globale havstigningen blir, avhenger blant annet av hvor store klimagassutslippene blir og hvordan de påvirker temperaturen i havet.

Havnivåstigningen vil ikke være like stor over hele jorda. Landheving, endringer i jordas tyngdefelt på grunn av smelting av innlandsis, endringer i havstrømmer og vindsystemer vil føre til at havstigningen i noen områder blir større enn i andre områder. Noen steder kan til og med havnivået komme til å synke.

Havet blir surere

En annen viktig egenskap ved havet er at det tar opp og lagrer CO2. Når havet tar opp CO2, reduseres havets pH-verdi og det blir surere. Fordi kaldere vann er i stand til å absorbere mer CO2 enn varmere hav, er Arktis og norske havområder spesielt utsatt for havforsuring.

Ifølge FNs klimapanel har havoverflaten blitt 26 prosent surere siden starten av den industrielle revolusjon. Klimapanelet viser at havforsuringen vil fortsette å øke utover århundret, i takt med økende konsentrasjon av CO2 i atmosfæren.

Surere hav gjør at mindre kalk er tilgjengelig i havmassene, som kan skape problemer for dyr som bygger skall eller skjelett.

I verste fall kan havforsuring føre til at mange arter dør ut eller blir utkonkurrert av andre arter som tåler forsuringen bedre. Slike arter utgjør en viktig del av kostholdet til mange fiskeslag, sjøfugl og marine pattedyr. Dermed rammes hele økosystemet.