Klima i Europa

Publisert av Miljødirektoratet

Klimaendringene har allerede hatt omfattende konsekvenser for økosystemer, økonomi, folkehelse og velferd i Europa. 

Høyere temperaturer og mer nedbør i Europa

Vi ser allerede at klimaet i Europa endrer seg. Gjennomsnittstemperaturen i Europa har steget. Havnivået har økt og isen i Arktis er redusert. Isbreene smelter og snødekket reduseres. Nedbørsmønstrene har endret seg, slik at de fuktige regionene blir mer fuktige og de tørre blir tørrere.

Grafen viser hvordan europeiske isbreer har utviklet seg siden 1945.

Ekstremværhendelser som hetebølger, intens nedbør og tørke øker i hyppighet og intensitet. Nye og forbedrede framskrivninger viser at ekstremværhendelser på grunn av klimaendringer vil øke framover.

 

Les mer om dette kartet på sidene til det Europeiske miljøbyrået.

Økosystemer i Europa er under press fra klimaendringer

Klimaendringer er en trussel mot naturmangfoldet både på land og i havet. Livssyklusen for mange dyre- og plantearter er nå endret. Endringer i temperatur gjør at de flytter seg nordover og til høyereliggende strøk. Flere fremmede skadelige arter sprer seg til Europa og har ekspandert utenfor sitt opprinnelige territorium. Viktige fiskebestander flytter seg også nordover. Dette påvirker økosystemtjenester og større økonomiske sektorer som jordbruk, skogbruk og fiske.

Økosystemer og verneområder i hele Europa er under press fra klimaendringer og andre påvirkninger, som for eksempel endringer i bruken av arealer. 

Konsekvensene blir størst i Sør- og Sørøst-Europa

Alle regionene i Europa er sårbare overfor klimaendringer, men konsekvensene vil bli forskjellige i ulike regioner. 



Klikk på kartet for større versjon

Sør- og Sørøst-Europa forventes å bli en såkalt “hotspot”, hvor vi vil se flest negative konsekvenser av klimaendringene. Sør- og Sørøst-Europa har allerede hatt en stor økning i ekstreme varmehendelser. Regionen har i tillegg opplevd reduserte nedbørsmengder og lite vannføring i elvene, som kan øke risikoen for alvorlig tørke, reduserte avlinger, tap av naturmangfold og skogbrann.

Hyppigere hetebølger og endringer i utbredelsen av enkelte infeksjonssykdommer forventes å true folkehelsa og velferden.

Endringer i havet og i Arktis

Kystområder og flomsletter i de vestlige delene av Europa betraktes også som hotspots, fordi risikoen for flom øker på grunn av stigende havnivå og en økning i stormflo.

Klimaendringer fører også til store endringer i marine økosystemer: havene blir surere og varmere, og det vil oppstå flere oksygenfattige eller døde soner. I Arktis vil økosystemer og menneskelige aktiviteter bli sterkt påvirket, særlig på grunn den raske økningen i luft- og havtemperaturer som gjør at land- og havis smelter.

Noen regioner kan oppleve enkelte positive virkninger av klimaendringer, som for eksempel deler av Nord-Europa, som kan få mer gunstige vilkår for jordbruk. Til tross for noen positive virkninger, vil de aller fleste regioner og sektorer påvirkes negativt.

Klimaendringer påvirker europeeres helse

De viktigste konsekvensene av klimaendringene på europeers helse, er knyttet til ekstremværhendelser, endringer i utbredelsen av sykdommer og endringer i miljømessige og sosiale forhold.

Det siste tiåret er millioner av mennesker som bor langs elver og vassdrag og langs kysten i Europa, blitt berørt av flom.
Mer intense og hyppigere hetebølger har ført til titusener av for tidlige dødsfall i Europa. Dette er forventet å øke, med mindre vi klarer å tilpasse oss.

Spredningen av ulike flåttarter, asiatisk tigermygg og andre sykdomsbærere øker risikoen for borreliose, flåttbåren encefalitt, West Nile-feber, denguefeber, chikungunya og leishmaniasis.

Ekstremvær har kostet over 400 milliarder euro

De økonomiske kostnadene av klimaendringene kan bli svært høye. Ifølge beregninger fra Det Europeiske miljøbyrået (EEA) har klimarelaterte ekstremværhendelser ført til økonomiske tap på over 400 milliarder euro for medlemslandene siden 1980.

Anslagene over framtidige kostnader ved klimaendringene i Europa er svært usikre. Men middelhavsregionen er forventet å få de største kostnadene. Europa påvirkes også av klimaendringer som skjer utenfor Europa, gjennom handel, risiko for skade på infrastruktur, geopolitisk risiko og sikkerhetsrisiko og gjennom migrasjon.


Utslippskutt og klimatilpasning

Vi må ta hensyn til klimaendringer i all planlegging. I tillegg trenger vi en mer helhetlig politikk på tvers av områder og styringsnivåer, mer fleksible tilnærminger til risikostyring og en kombinasjon av teknologiske løsninger, økosystembaserte metoder og “myke” tiltak.

Vi trenger fortsatt mer kunnskap rundt klimatilpasning, for eksempel rundt hvordan vi skal vurdere sårbarhet og risiko. Vi må lære mer om hvordan vi skal overvåke, rapportere og evaluere tiltakene vi gjennomfører, hvor mye de vil koste, hvilke fordeler de har og hvordan de kan kombineres med andre tiltak. Vi må også se flere områder og sektorer i sammenheng.

Hvor store klimaendringene blir og hvilke konsekvenser de får, avhenger av hvor effektivt vi klarer å kutte klimagassutslippene, men også hvor godt vi klarer å tilpasse oss. Vi trenger også en plan for å redusere risikoene som dagens klimaendringer og klimaendringene framover representerer for Europa og verden.