Togradersmålet

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Verdens ledere ble i Parisavtalen enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader - og vi skal tilstrebe 1,5 grad - for at vi skal unngå farlige klimaendringer. Vi har begrenset kunnskap om hva som skal til for å begrense oppvarmingen til 1,5 grad, men FNs klimapanel har beregnet hva som skal til for å holde oppvarmingen under to grader.

For å holde oppvarmingen til under to grader sammenlignet med førindustriell tid, må de globale klimagassutslippene i 2050 være mellom 40-70 prosent lavere enn i 2010. Utslippene må være nær null eller under null i 2100, ifølge FNs klimapanels femte hovedrapport.

I 2018 skal FNs klimapanel legge fram en spesialrapport om virkningene av klimaendringene ved 1,5 grads oppvarming og beregninger for hvor mye utslippene må reduseres for å begrense oppvarmingen til 1,5 grad.

Hva er farlige klimaendringer?

Det er komplisert å definere hva som er farlige forstyrrelser av klimasystemet, blant annet fordi mange kan ha forskjellige definisjoner hva som er farlig. Konsekvensene av klimaendringer og risikoen for at de skader oss, avhenger ikke bare av hvordan naturen endrer seg, men også hvor eksponert og sårbare vi er.

Konsekvensene av enkelte risikoer fra klimaendringer, som for eksempel at viktige økosystemer går tapt, vil være «vesentlige» allerede ved en global temperaturøkning på under to grader. Hvis temperaturen øker med mer enn fire grader, vil disse risikoene være «høy» eller «veldig høy».

Stor og rask temperaturøkning på grunn av høye klimagassutslipp øker sannsynligheten for alvorlige, varige og såkalte irreversible klimaendringer. Dette er endringer som blir så store at vi enten ikke kan komme tilbake til situasjonen vi hadde før – eller at det vil kreve svært store kostnader å få det til.

Verden på karbonbudsjett

Karbonbudsjett

  • Perioden 1861-1880 brukes av FNs klimapanel som referanseperiode for karbonbudsjettet fordi dette er de eldste sammenhengende temperaturmålingene vi har
  • Beregningene tar både hensyn til effekten av CO2, som er den viktigste klimagassen, og andre klimagasser som metan, lystgass og HFK-er.

FNs klimapanel skriver at det er mulig å nå togradersmålet. Men det vil kreve at vi omstiller oss på mange samfunnsområder, og vi må gjøre store endringer i produksjons- og forbruksmønsteret vårt.

Dersom det skal være sannsynlig å nå togradersmålet, må vi begrense de totale utslippene våre til 2900 milliarder tonn CO2. Fra perioden 1861-1880 fram til 2011 slapp verden ut rundt 1900 milliarder tonn CO2. Det betyr at vi allerede har sluppet ut nesten to tredjedeler av den totale mengden CO2 vi kan slippe ut og samtidig overholde togradersmålet.

Hvis vi fortsetter med dagens utslippsnivå, vil karbonbudsjettet være oppbrukt allerede i løpet av de neste 25-30 år (regnet fra 2011).

Figur: Karbonbudsjettet og togradersmålet

Mindre enn 140 tonn CO2 per verdensborger

Dersom vi fordeler det resterende karbonbudsjettet på alle menneskene på jorda, er det mindre enn 140 tonn CO2 per person.

I dag slipper en gjennomsnittlig nordmann ut ca. 10 tonn CO2 per år, mens gjennomsnittet for verden er ca. 7 tonn per år. 1 Dersom hele verdenssamfunnet skulle slippe ut like mye per innbygger som vi gjør i Norge i dag, ville karbonbudsjettet bli brukt opp før 2030.

Dersom vi også skal ta hensyn til den forventede befolkningsveksten i verden, vil vi ha brukt opp budsjettet enda tidligere.

Karbonbudsjettet er bare knyttet til klimagassen CO2. Utslipp av de andre klimagassene påvirker også oppvarmingen.

Trenger nye løsninger

I dag er produksjon og bruk av energi den største kilden til klimagassutslipp i verden. Verdens energibehov øker i takt med befolkningsveksten – spesielt i områder hvor levestandarden må forbedres. Energiproduksjon og -bruk vil derfor fortsette å være den største kilden til klimagassutslipp, med mindre vi finner nye løsninger med lavere utslipp.

FNs klimapanel viser at vi må bruke mye mer fornybar energi, kjernekraft og strømproduksjon med karbonfangst og lagring dersom vi skal nå togradersmålet. I dag er omtrent 30 prosent av energien vi bruker til å produsere strøm, fornybar eller har lave utslipp. Denne andelen må økes til over 80 prosent innen 2050. Strømproduksjon basert på fossile brensler uten karbonfangst og –lagring må være nesten fullstendig faset ut innen slutten av århundret.

I tillegg må vi bruke energien mer effektivt enn vi gjør i dag.

Mindre investeringer i fossil energi og mer i fornybar

For å nå togradersmålet sier klimapanelet at investeringer i teknologier som baserer seg på fossile energikilder - som for eksempel kullkraftverk og bensinbiler - må gå ned. De anslår at det er behov for å redusere disse investeringene med omlag 30 milliarder amerikanske dollar i året (185 milliarder norske kroner) fram til 2030. I samme periode må investeringene i lavutslippsteknologi for strømproduksjon økes med omtrent 147 milliarder amerikanske dollar i året (900 milliarder norske kroner).

Til sammenlikning investeres det i dag omtrent 1200 milliarder amerikanske dollar (7400 milliarder norske kroner) i energi på verdensbasis hvert år.

Må fjerne CO2 fra atmosfæren

For å nå togradersmålet trenger vi også tiltak som fjerner CO2 fra atmosfæren – for eksempel ved å plante skog, slik at naturen tar opp mer CO2. Et annet tiltak som kan fjerne CO2 fra atmosfæren er å produsere energi fra biomasse og samtidig fange og lagre CO2-gassen som oppstår i produksjonen.

Jo mer vi klarer å redusere klimagassutslippene før 2050, jo mindre må vi kompensere med å fjerne CO2 fra atmosfæren mot slutten av århundret. Sannsynligheten for at vi når togradersmålet øker dersom vi klarer å kutte utslippene tidlig i århundret. Klimapanelet påpeker at det veldig risikabelt å gjøre seg for avhengig av å måtte fjerne CO2 fra atmosfæren.

Fortsatt vekst i forbruk

Dersom vi ikke gjør noen endringer, forventes den framtidige veksten i forbruket vårt å være 1,6 til 3 prosent i året. Dersom vi gjennomfører tiltak for å begrense temperaturøkningen i tråd med togradersmålet, vil veksten i forbruk bli redusert med 0,06 prosentpoeng i året. 

Da er ingen av de eventuelle fordelene ved å redusere klimagassutslipp - som for eksempel mindre luftforurensning - eller negative følger, tatt med. Forutsetningen for regnestykket er: At alle land setter i gang tiltak samtidig, at vi får en global pris på CO2-utslipp, og at alle de viktigste lavutslippsteknologiene er tilgjengelige.

Dersom vi utsetter å gjennomføre tiltakene, vil kostandene bli større.

Kan ha positive og negative tilleggseffekter

Bruk av renere energikilder gir mindre klimagassutslipp, samtidig som luftkvaliteten forbedres. Utslippskutt kan også gi mer bærekraftig jordbruk og skogbruk og bedre beskyttelse av økosystemer. Samtidig kan klimatiltak også ha negative effekter, for eksempel kan omfattende planting av skog påvirke naturmangfold og matsikkerhet negativt.

Hva kan du og jeg gjøre?

Figuren under viser eksempler på utslippskutt som vi alle kan bidra til.

Figur: Hva kan du og jeg gjøre for klima?