Globale utslipp av klimagasser

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Utslippene av klimagasser har aldri vært høyere enn de er i dag, men de siste årene ser man konturene av en utflating. 

Like mye utslipp de siste førti år som i 1750–1970

 I 2012 var de globale utslippene av klimagasser ca. 53,5 milliarder tonn CO2-ekvivalenter. I 1970 ble det til sammenlikning sluppet ut ca. 27,5 milliarder tonn CO2-ekvivalenter. De siste førti årene har verden sluppet ut like mye klimagasser som det ble sluppet ut i hele perioden fra 1750 og fram til 1970.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

AR5_SYR_Figure_SPM.2_NORSK.png

Innbyggerne i rike land har høyest utslipp

Fram til 1970 sto de industrialiserte landene for den største veksten i totalutslippene. I de senere årene har utviklingslandene med de raskest voksende økonomiene, stått for mer av økningen.

I 2013 var gjennomsnittlig utslipp per innbygger (uten utslipp og opptak fra skogbruk og endringer i arealbruk): 

  • ca. 20 tonn CO2-ekvivalenter i høyinntektsland som USA, Canada og Australia
  • ca. 9 tonn CO2-ekvivalenter i Norge, Kina og i gjennomsnitt for EU
  • ca. 2 tonn CO2-ekvivalenter i lavere mellominntektsland, som for eksempel India og Peru
  • ca. 1 tonn eller mindre CO2-ekvivalenter i lavinntektsland, som for eksempel Bangladesh,  Kongo og mange fattige afrikanske land

Kartene under viser de totale klimagassutslippene fra de ulike landene og utslippene fordelt på antall innbyggere i landene. Utslippene i Norge er årlig på ca. 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og fordelt på ca. 5 millioner innbyggere blir det ca. 10 tonn per innbygger.

utslipp_land.png

utslipp_person.png

Kartene er basert på data fra World Research Institute, som regner på klimagassutslipp fra flere land enn de som rapporterer til FNs klimakonvensjon. Tallene er derfor ikke identiske med tallene fra FNs klimakonvensjon. 

Det nederlandske forskningsinstituttet PBL har laget en oversikt over de globale CO2-utslippene, utviklingen og fordelingen mellom utviklede land og utviklingsland. Se infografikken "Øker de globale CO2-utslippene fortsatt?" (engelsk)

Vekst og fossile brensler

Økonomisk vekst, befolkningsvekst og fortsatt bruk av fossile brensler for å dekke transport- og energibehov, øker de globale klimagassutslippene. Klimagassutslippene vil fortsette å øke globalt, dersom vi ikke gjennomfører omfattende tiltak for å redusere utslippene.

Produksjon og bruk av energi er den største kilden til klimagassutslipp i verden i dag.

Lave utslipp og lav utslippsvekst i fattige land

Jo rikere landene blir, jo høyere er som regel utslippene som kommer fra produksjonen av energi, transport, industri og bygg. Utslippene fra produksjonen av energi var åtte ganger større i 2010 enn i 1970 i øvre mellominntektsland.

Figuren under viser en fordeling av utslippene etter sektor i de forskjellige gruppene land. Etter 1970 har utslippene økt i alle landgruppene. Veksten er lavest i de fattigste landene, hvor utslippene knapt har økt, og hvor utslippene kommer hovedsakelig fra jordbruk, forringelse av skog og endringer i arealbruk.

Figur: Utslipp per år fordelt på økonomiske regioner og sektorer

FNs klimapanel

  • FNs klimapanel ble etablert i 1988 av Verdens meterologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP).
  • Engelsk navn: Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC)
  • Vurderer all ny forskning som er relevant for å forstå hvordan menneskeskapte utslipp skaper klimaendringer, hvilke virkninger klimaendringer kan ha, og hvilke tiltak og virkemidler som kan redusere klimaendringer og utslipp
  • Gjennomgår tusenvis av studier for å lage hovedrapporter som oppsummerer status for kunnskapen om klima, i tillegg til mer tematiske spesialrapporter
  • Vurderingene er politisk nøytrale og baserer seg på all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige krav til dokumentasjon i vitenskapelig publisering
  • Klimapanelet driver ikke egen forskning eller overvåking

Må legge om 

I oktober 2018 publiserte FNs klimapanel en rapport som blant annet ser på konsekvensene av en global oppvarming på 1,5 grader og høyere, og hvor mye vi må kutte i klimagassutslippene våre for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader eller 2 grader oppvarming.

Dersom den globale oppvarmingen skal holdes under 1,5 grader, må de globale utslippene reduseres med 40-50 prosent innen 2030, og utslippene må være på netto null rundt 2050. Ved netto null utslipp må det fjernes minst like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut.

Dersom oppvarmingen skal holdes under 2 grader må utslippene kuttes med 25 prosent innen 2030 og være netto null rundt 2075. Utslippsbaner som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader, og som ikke er avhengig av netto negative utslipp i svært stor skala, kjennetegnes blant annet av:

  • rask og dyptgående avkarbonisering av energiforsyningen i nær framtid
  • raskere utslippsreduksjoner på etterspørselssiden
  • bytte fra fossile brensler til elektrisitet i sluttbrukersektorer
  • betydelig innsats for utslippsreduksjoner som implementeres de neste tiårene
  • betydelig skifte i investeringsmønstre
  • løsninger som fjerner CO2-utslipp fra atmosfæren brukes i stor skala før midten av dette århundret.

Slike utslippskutt krever en hurtig og dyptgående transformasjon av systemene for energi, industri, landforvaltning, byer og infrastruktur.

Reduksjoner kan oppnås gjennom raskere forbedring av energieffektiviteten og en flerdobling av andelen energikilder med null, eller lave klimagassutslipp, som fornybar energi, kjernekraft og energiproduksjon med karbonfangst og lagring.

Videre må vi unngå at vi låser oss til fortsatt høye utslipp i framtida ved å velge klimavennlige løsninger når vi investerer i infrastruktur og produkter med lang levetid. Hvis ikke, vil det bli vesentlig dyrere å bygge om og endre til teknologier med lavere utslipp i framtida.

Forbruk og livsstil har stor betydning

Mye av utslippene kan også kuttes ved at du og jeg tar mer miljøvennlige valg. Blant annet kan vi reise mindre eller bruke mer kollektivtransport, velge produkter med lang varighet og bruke energi mer effektivt hjemme. Hvis vi spiser mindre kjøtt og kaster mindre mat, kan de globale klimagassutslippene fra matproduksjon reduseres vesentlig.

figur_2_mari_utslippskutt.png

Mange virkemidler hjelper allerede

Klimapolitikk har gjort at flere land har lyktes med å få ned klimagassutslippene sine. Landene har innført krav til energieffektivitet, forbrukermerking, avgifter på energibruk og på utslipp. Avgiftspolitikk er for eksempel en av grunnene til at veksten i utslippene nå er lavere enn den økonomiske veksten i flere land. Stadig flere land etablerer også kvotesystemer, slik at man setter begrensinger på utslippene av CO2.

Virkemidlene for å løse klimaproblemet vil være mest effektive dersom de innføres på tvers av landegrensene, og i flest mulig land.