Globale utslipp av klimagasser

Publisert av Miljødirektoratet

Utslippene av klimagasser har aldri vært høyere enn de er i dag. Økonomisk vekst, befolkningsvekst og fortsatt bruk av kullkraft for å dekke energibehovet, øker de globale klimagassutslippene.

Klimagassutslippene vil fortsette å øke globalt, dersom vi ikke gjennomfører omfattende tiltak for å redusere utslippene. Produksjon og bruk av energi er den største kilden til klimagassutslipp i verden i dag.

Like mye klimagassutslipp de siste 40 år som i 1750-1970

I 2012 var de globale utslippene av klimagasser ca. 53,5 milliarder tonn CO2-ekvivalenter. I 1970 ble det til sammenlikning sluppet ut ca. 27,5 milliarder tonn CO2-ekvivalenter.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

De siste førti årene har verden sluppet ut like mye klimagasser som det ble sluppet ut i hele perioden fra 1750 og fram til 1970.

Innbyggerne i rike land har høyest utslipp

Fram til 1970 sto de industrialiserte landene for den største veksten i totalutslippene. I de senere årene har utviklingslandene med de raskest voksende økonomiene stått for mer av økningen.

I 2010 var gjennomsnittlig utslipp per innbygger:

  • 13 tonn CO2-ekvivalenter i høyinntektsland som USA, Russland og Norge
  • 7,9 tonn CO2-ekvivalenter i øvre mellominntektsland, for eksempel Kina
  • 2,2 tonn CO2-ekvivalenter i lavere mellominntektsland, som for eksempel India
  • 1,4 tonn CO2-ekvivalenter i lavinntektsland, som for eksempel Bangladesh og Somalia

Figurene under viser de totale klimagassutslippene fra de ulike landene og utslippene fordelt på antall innbyggere i landene.

Utslippene i Norge er årlig på ca 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og fordelt på ca. 5 millioner innbyggere blir det ca. 10 tonn per inbygger.

Kartet er basert på data fra World Research Institute, som regner på klimagassutslipp fra flere land enn de som rapporterer til FNs klimakonvensjon. Tallene er derfor ikke identiske med tallene fra FNs klimakonvensjon. 

Det nederlandske forskningsinstituttet PBL har laget en oversikt over de globale CO2-utslippene, utviklingen og fordelingen mellom utviklede land og utviklingsland. Se infografikken "Øker de globale CO2-utslippene fortsatt?" (engelsk)

Lave utslipp og lav utslippsvekst i fattige land

Jo rikere landene blir, jo høyere er som regel utslippene som kommer fra produksjonen av energi, transport, industri og bygg. Utslippene fra produksjonen av energi var åtte ganger større i 2010 enn i 1970 i øvre mellominntektsland.

Figuren under viser en fordeling av utslippene etter sektor i de forskjellige gruppene land. Etter 1970 har utslippene økt i alle landgruppene. Veksten er lavest i de fattigste landene, hvor utslippene knapt har økt, og hvor utslippene kommer hovedsakelig fra jordbruk, forringelse av skog og endringer i arealbruk.

Må legge om

FNs klimakonvensjon (UNFCCC)

  • FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter
  • Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet
  • Dette målet har blitt konkretisert gjennom Parisavtalen, der man ble enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid - og vi skal tilstrebe 1,5 grads oppvarming

Ifølge FNs klimapanel må utslippene reduseres med 40-70 prosent fra 2010 til 2050 og være nær null eller under null i 2100, dersom det skal være sannsynlig å nå togradersmålet.

Slike reduksjoner kan oppnås gjennom raskere forbedring av energieffektiviteten og en flerdobling av andelen energikilder med null, eller lave klimagassutslipp, som fornybar energi, kjernekraft og energiproduksjon med karbonfangst og lagring.

Videre må vi unngå at vi låser oss til fortsatt høye utslipp i framtida ved å velge klimavennlige løsninger når vi investerer i infrastruktur og produkter med lang levetid. Hvis ikke, vil det bli vesentlig dyrere å bygge om og endre til teknologier med lavere utslipp i framtida.

Forbruk og livsstil har stor betydning

Mye av utslippene kan også kuttes ved at du og jeg tar mer miljøvennlige valg. Blant annet kan vi reise mindre eller bruke mer kollektivtransport, velge produkter med lang varighet og bruke energi mer effektivt hjemme. Hvis vi spiser mindre kjøtt og kaster mindre mat, kan de globale klimagassutslippene fra matproduksjon reduseres vesentlig.

Mange virkemidler hjelper allerede

Klimapolitikk har gjort at flere land har lyktes med å få ned klimagassutslippene sine. Landene har innført krav til energieffektivitet, forbrukermerking, avgifter på energibruk og på utslipp. Avgiftspolitikk er for eksempel en av grunnene til at veksten i utslippene nå er lavere enn den økonomiske veksten i flere land. Stadig flere land etablerer også kvotesystemer, slik at man setter begrensinger på utslippene av CO2.

Virkemidlene for å løse klimaproblemet vil være mest effektive dersom de innføres på tvers av landegrensene og i flest mulig land.