Farlige stoffer i klær og tekstiler

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

I Norge skjer utslippene av kjemikalier fra klær og tekstiler først og fremst under bruk og vask. Utslippene er størst når tekstilene er nye.

Klær og tekstiler inneholder kjemikalier

Klær, garn og tekstiler gjennomgår kjemiske prosesser for å få blant annet ønskede farger, mykhet og smuss- og vannavstøtende egenskaper. Ferdige tekstiler inneholder derfor alltid kjemikalier i form av fargestoffer, mykgjørere og rester av vaskemidler.

Mye importerte klær og tekstiler i Norge

Mesteparten av tekstilene som selges i Norge er importert. Tekstiler som er produsert i land utenfor Europa kan inneholde kjemikalier som er forbudt i Norge. Azofargestoffer, tungmetaller og organiske miljøgifter er eksempler. Også kjemikalier som i dag ikke er forbudt, kan være et problem – og for eksempel føre til allergiske reaksjoner hos noen.

Stor tekstilproduksjon i fattige land

Vi importerer mye tekstiler fra fattige land med lave produksjonskostnader. I en del av landene medfører tekstilproduksjonen betydelige helse- og miljøbelastninger. Mange fattige land har svakere kjemikalieregelverk og dårligere kontroll med at regelverket følges enn for eksempel europeiske land. Bruk av svært skadelige kjemiske sprøytemidler i bomullsproduksjon, og helsefarlige arbeidsforhold i lokalene der klær produseres, er eksempler.

Klær og tekstiler kan påvirke helse og miljø på ulike måter

Farlige kjemikalier kan tilføres miljøet når tekstilene produseres, når de brukes, når de vaskes, eller etter at de har blitt kastet. Helse- og miljøbelastningen fra tekstiler er betydelig globalt sett.

I Norge skjer utslippene først og fremst under bruk og vask. Utslippene er størst når tekstilene er nye.

Noen kjemikalier kan ha alvorlige skadevirkninger for miljø og helse

Når tekstiler produseres, brukes blant annet fargestoffer, vaskemidler, impregneringsmidler og mykgjørere for å gi tekstilene ønskede egenskaper og utseende. Noen kan ha alvorlige skadevirkninger for miljø og helse. Det gjelder blant annet:

  • Per- og polyfluorerte organiske forbindelser (PFASer) brukes blant annet til impregnering av tekstiler, ofte i sko, allværsklær og andre tekstilprodukter for fritids- og sportsbruk.
  • Nonyl- og oktylfenoler og andre alkylfenoler er en gruppe stoffer som er mistenkt å være hormonforstyrrende i miljøet. Fra februar 2021 vil det være forbudt med import av tekstiler med disse stoffene til Europa.
  • Formaldehyd brukes blant annet som antikrøllmiddel og kan føre til sterk kontaktallergi. Regelverket krever at tekstiler ikke inneholder mer enn små mengder formaldehyd.
  • Ftalater er en gruppe stoffer med mykgjørende egenskaper for plast, som blant annet kan finnes i regntøy av PVC og i PVC-trykk på tøy og tekstiler.
  • Bly, krom og nikkel er eksempler på metaller som kan finnes i tekstiler. Bly er giftig og kromforbindelser kan være allergi- og kreftfremkallende. I visse fargestoffer kan det finnes bly og krom. Nikkel er allergifremkallende, og kan finnes i metalldeler som knapper og glidelåser.

Tekstiler med plasttrykk og av fleecemateriale er også en kilde til mikroplast i miljøet. Mikroplast er små plastbiter som løsner fra syntetiske materialer. Mikroplast fra tekstiler kommer ut i miljøet blant annet når tekstilene vaskes. Plasten kan inneholde stoffer som er helse- og miljøskadelige. Dyr kan spise plastbitene i den tro at det er mat. Når mikroplast spises av dyr, kan giftene bli med videre opp i næringskjeden. I verste fall havner de på vårt eget matfat til slutt.

Økt levestandard og billigere klær

Nordmenn kjøper stadig mer klær. En del brukte klær og andre tekstiler leveres til ombruk, men mye kastes. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at mengden tekstilavfall fra private husholdninger nesten fordoblet seg fra 1995 og fram til 2010.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Tiltak

Regulering av farlige kjemikalier og bevisste innkjøp

Kjemikalier som regnes for å utgjøre en alvorlig trussel mot helse og miljø, settes på den norske prioritetslisten. Stoffene blir dermed omfattet av et nasjonalt mål om at bruk og utslipp av kjemikaliene skal kontinuerlig reduseres, med intensjon om å stanse utslippene innen 2020.

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud.

Det er nødvendig at alle ledd, fra produsent, importør, forhandler og til forbruker, får mer kunnskap om bruk og innhold av kjemikalier og hvordan man kan unngå de farligste stoffene.

I regi av Nordisk Ministerråd er det laget en handlingsplan "Norden – Velklædt i et rent miljø" for å fremme en utvikling med mindre farlige kjemikalier i tekstiler.

Det er økende interesse for ombruk og materialgjenvinning av tekstiler. Flere nordiske prosjekter skal blant annet bidra til økt ombruk og utvikling av teknologier for materialgjenvinning. Det arbeides også for å bedre innsamlingsmetodene.

Hva kan du gjøre?

Færre og mer gjennomtenkte innkjøp er det viktigste du som forbruker kan bidra med. Skal du kjøpe nytt, finnes det flere nettsteder med tips om miljø og forbruk, inkludert hvilke type klær og tekstiler du helst bør velge. Erdetfarlig.no, er et slikt nettsted.

Se etter klær og tekstiler som er miljømerket. Produkter merket med ”Svanemerket” eller ”EU-blomsten” er blant de miljømessig beste på markedet. Merkene krever at minst mulig helse- og miljøskadelige kjemikalier brukes under produksjonen og at innholdet av slike kjemikalier i de ferdige produktene er lavt. Det kreves også lavt innhold av allergifremkallende stoffer. Produkter merket med Svanen eller EU-blomsten tilfredsstiller i tillegg strenge krav til funksjonalitet.

Klær som er merket med GOTS (Global Organic Textile Standard) er laget av økologiske fibre, og det stilles også strenge krav til hvilke kjemiske stoffer som kan brukes i produksjonen av klærne. GOTS-merket er det nærmeste man kommer en verdensstandard for økologiske tekstiler.

svanen-no.jpg EU-Blomsten_mainimage [2].gif gots-logo1 [3].jpg

Flere butikker og kjeder har økt kolleksjonen av miljømerkede klær og tekstiler betydelig de siste årene, men utvalget er fortsatt noe begrenset.

Tekstiler som du ikke vil bruke lenger bør du fortrinnsvis levere til ombruk eller materialgjenvinning.

Tidligere beregninger viser at det er et potensial for å øke innsamlingen av brukte tekstiler og tekstilavfall til ombruk og materialgjenvinning med 37 000 tonn, og at 65 prosent av dette kan gå til ombruk, 25 prosent til materialgjenvinning og 10 prosent til forbrenning.