Kjemikalier i tekstiler og klær

Publisert av Miljødirektoratet

Tekstiler kan inneholde helse- og miljøfarlige kjemikalier. Belastningen for helse- og miljø avhenger av hvilke kjemikalier, materialer og produksjonsmåter som brukes. Klær, garn, gardiner og sengetøy er eksempler på vanlige tekstilprodukter.

Tekstiler inneholder mange kjemikalier

Før tekstilene kommer til forbrukeren har de gjennomgått kjemiske prosesser blant annet for å få ønskede farger, mykhet og smuss- og vannavstøtende egenskaper. Ferdige tekstiler inneholder derfor alltid kjemikalier i form av fargestoffer, mykgjørere, rester av vaskemidler m.m.

Mye importerte tekstiler i Norge

Mesteparten av tekstilene som selges i Norge er importert. Tekstiler som er produsert i land utenfor Europa kan inneholde kjemikalier som er forbudt i Norge. Azofargestoffer, tungmetaller, organiske miljøgifter og bekjempningsmidler er eksempler på dette. Også kjemikalier som i dag ikke er forbudt kan være et problem. Noen kan for eksempel føre til allergiske reaksjoner hos enkelte.

Kartlegginger har vist at importører og forhandlere ofte har for liten kunnskap om innholdet av kjemikalier i tekstiler. De senere årene har imidlertid flere importører begynt å ta dette på alvor, og arbeider nå mer systematisk med det kjemiske innholdet i sine produkter.

Stor tekstilproduksjon i fattige land

Vi importerer mye tekstiler fra fattige land med lave produksjonskostnader. I en del av disse landene medfører tekstilproduksjonen betydelige helse- og miljøbelastninger. Mange fattige land har svakere kjemikalieregelverk og dårligere kontroll med at regelverket følges enn for eksempel europeiske land. Bruk av svært skadelige kjemiske sprøytemidler i bomullsproduksjon, og helsefarlige arbeidsforhold i lokalene der klær produseres, er eksempler på dette.

Ulike tekstiler, ulike effekter på helse og miljø

Helse- og miljøbelastningen fra tekstiler er betydelig globalt sett. Farlige kjemikalier kan tilføres miljøet når tekstilene produseres, når de brukes, når de vaskes, eller etter at de har blitt kastet. I Norge skjer utslippene først og fremst under bruk og vask. Utslippene er størst når tekstilene er nye.

Noen kjemikalier kan ha alvorlige skadevirkninger for miljø og helse

Når tekstiler produseres brukes blant annet fargestoffer, vaskemidler, impregneringsmidler og mykgjørere for å gi tekstilene ønskede egenskaper og utseende. Noen kan ha alvorlige skadevirkninger for miljø og helse. Det gjelder blant annet:

  • Per- og polyfluorerte organiske forbindelser (PFASer) brukes blant annet til impregnering av tekstiler, ofte i sko, allværsklær og andre tekstilprodukter for fritids- og sportsbruk. Kunnskapen om en del av disse kjemikaliene er begrenset, men det er påvist at flere kan være giftige og skade forplantningsevnen. Disse forbindelsene brytes i liten grad ned og hoper seg derfor opp i mennesker og miljøet. Noen PFASer er regulert. Bruk av PFOS i tekstiler og tekstilimpregneringsmidler har vært forbudt siden 2007. Siden 1. juni 2014 har det vært forbudt med PFOA i forbrukerprodukter i Norge. Norge jobber aktivt i internasjonale fora for ytterligere reguleringer av per- og polyfluorerte organiske stoffer.
  • Triklosan er et miljøskadelig og allergifremkallende stoff som også mistenkes å gjøre bakterier resistente mot antibiotika. Noen klær, for eksempel sykkelshorts, skoinnlegg og sokker, markedsføres som ”antibakterielle” eller "hindrer lukt". Disse kan inneholde triklosan. Det er nylig innført forbud mot bruk av triklosan i noen andre produkter, blant annet i såpe. Det jobbes i EU for å begrense bruken ytterligere.
  • Formaldehyd brukes blant annet som antikrøllmiddel og kan føre til sterk kontaktallergi. Regelverket krever at tekstiler ikke inneholder mer enn små mengder formaldehyd.
  • Ftalater er en gruppe stoffer med mykgjørende egenskaper for plast, som blant annet kan finnes i regntøy av PVC og i PVC-trykk på tøy og tekstiler. Noen ftalater kan være skadelige for forplantningsevnen. Noen er derfor forbudt i leker og småbarnsprodukter. Andre er forbudt i produkter, eller deler av produkter, som er laget for at små barn skal suge eller tygge på dem, eller der det kan forventes at de gjør det. For eksempel er flere ftalater forbudt i de delene av regnjakker og -votter som det er naturlig for barn å putte i munnen.
  • Bly, krom og nikkel er eksempler på metaller som kan finnes i tekstiler. Bly er giftig og kromforbindelser kan være allergi- og kreftfremkallende. I visse fargestoffer kan det finnes bly og krom. Nikkel er allergifremkallende, og kan finnes i metalldeler som knapper og glidelåser.

Tekstiler er også en kilde til mikroplast i miljøet. Mikroplast er små plastbiter som løsner fra syntetiske materialer. Mikroplast fra tekstiler kommer ut i miljøet blant annet når tekstilene vaskes. Plasten kan inneholde stoffer som er helse- og miljøskadelige. Dyr kan spise plastbitene i den tro at det er mat. Når mikroplast spises av dyr kan giftene bli med videre opp i næringskjeden. I verste fall havner de på vårt eget matfat til slutt.

Økt levestandard og billigere klær

Samtidig med at levestandarden vår har økt vesentlig de siste årene, har klær relativt sett blitt billigere. Dette har ført til at nordmenn kjøper mer klær. En del brukte klær og andre tekstiler leveres til ombruk, men mye kastes også. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at mengden tekstilavfall fra private husholdninger nesten fordoblet seg fra 1995 og fram til 2010.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Økt forbruk av tekstiler gir økt utslipp av kjemikalier

Jo mer tekstiler vi kjøper og bruker, desto mer kjemikalier slippes ut i miljøet. Av den store mengden produkter som er i omløp, utgjør tekstiler en betydelig mengde.

Regulering av farlige kjemikalier og bevisste innkjøp

I Norge er det innført reguleringer som begrenser innholdet av en del farlige kjemikalier i tekstiler. Eksempler på kjemikalier som er regulert:

  • noen perfluorerte forbindelser
  • flere typer flammehemmere
  • enkelte azofargestoffer 
  • tinnforbindelser som (TBT og DBT)
  • formaldehyd
  • PAH

Tekstilbransjen, interesseorganisasjoner og myndighetene arbeider sammen for mer helse- og miljøvennlige tekstiler og klær. Målet er at alle ledd, fra produsent, importør, forhandler og til forbruker, skal få mer kunnskap om bruk og innhold av kjemikalier og hvordan man kan unngå de farligste stoffene.

De andre nordiske landene arbeider også med disse problemstillingene, og miljømyndighetene samarbeider på tvers av landegrensene. I regi av Nordisk Ministerråd er det laget en handlingsplan "Norden – Velklædt i et rent miljø" for å fremme en utvikling med mindre farlige kjemikalier i tekstiler. 

Hva kan du gjøre?

Færre og mer gjennomtenkte innkjøp er det viktigste du som forbruker kan bidra med. Skal du kjøpe nytt, finnes det flere nettsteder med tips om miljø og forbruk, inkludert hvilke type klær og tekstiler du helst bør velge. Erdetfarlig.no, er et slikt nettsted.

Se etter klær og tekstiler som er miljømerket. Produkter merket med ”Svanemerket” eller ”EU-blomsten” er blant de miljømessig beste på markedet. Merkene krever at minst mulig helse- og miljøskadelige kjemikalier brukes under produksjonen og at innholdet av slike kjemikalier i de ferdige produktene er lavt. Det kreves også lavt innhold av allergifremkallende stoffer. Produkter merket med Svanen eller EU-blomsten tilfredsstiller i tillegg strenge krav til funksjonalitet.

Klær som er merket med GOTS (Global Organic Textile Standard) er laget av økologiske fibre, og det stilles også strenge krav til hvilke kjemiske stoffer som kan brukes i produksjonen av klærne. GOTS-merket er det nærmeste man kommer en verdensstandard for økologiske tekstiler.

Miljømerket Svanen EU-Blomsten Global Organic Textile Standard

Flere butikker og kjeder har økt kolleksjonen av miljømerkede klær og tekstiler betydelig de siste årene, men utvalget er fortsatt noe begrenset.

Tekstiler som du ikke vil bruke lenger bør du fortrinnsvis levere til ombruk eller materialgjenvinning.

Hva skjer med tekstilene når de ender som avfall? 

I dag blir brukte klær og sko fra husholdninger som leveres til ombruk stort sett samlet inn av frivillige organisasjoner. Noen steder samler også de kommunale renovasjonsselskapene inn på gjenbruksstasjoner og andre mottak for avfall. Enkelte organisasjoner tar også imot brukte tekstiler som ikke er egnet for ombruk og sender dem til materialgjenvinning. Mye av tekstilavfallet som ikke går til ombruk, går i dag til forbrenning med energiutnyttelse.

Det er mulig å samle inn mer tekstiler til ombruk og utnytte tekstilavfallet bedre, enn det som er tilfellet i dag. Husholdningene er den største kilden til tekstilavfall, og ved økt utsortering av brukte tekstiler vil mer kunne brukes på nytt eller materialgjenvinnes.

Tidligere beregninger viser at det er et potensial for å øke innsamlingen av brukte tekstiler og tekstilavfall til ombruk og materialgjenvinning med 37 000 tonn, og at 65 prosent av dette kan gå til ombruk, 25 prosent til materialgjenvinning og 10 prosent til forbrenning.

Det er økende interesse for ombruk og materialgjenvinning av tekstiler. Flere nordiske prosjekter skal blant annet bidra til økt ombruk og utvikling av teknologier for materialgjenvinning. Det arbeides også for å bedre innsamlingsmetodene.