Netthandel og helse- og miljø

Publisert av Miljødirektoratet

Med noen få tastetrykk kan vi i dag handle varer fra hele verden. Produkter som selges på nett kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer som er regulert i Norge. Den som kjøper produkter fra utlandet er ansvarlig for at produktene som blir importert overholder norske krav.

Netthandelen øker

Nesten alle handler i dag på nett, uansett alder, kjønn og bosted. Antallet virksomheter som nå leverer handelsløsninger på nett er enormt, og med noen få tastetrykk kan du bestille produkter fra hele verden. Netthandel blir stadig enklere og mer tilgjengelig, og måten man handler på er under stadig utvikling. Netthandelen økte med drøyt 50 prosent fra 2012 til 2015. Andelen som utføres via mobil har økt med 90 prosent siden 2012.

Også den internasjonale netthandelen vokser, over halvparten av spurte norske forbrukere oppgir at de har handlet fra en utenlandsk nettbutikk i 2015. Både det amerikanske og kinesiske markedet blir stadig viktigere for nordmenn som handler på nett. Dette kan gi fordeler knyttet til vareutvalg og pris, men det er ikke alltid så lett å vite hvor produktene man kjøper faktisk kommer fra, hva de inneholder eller om de faktisk overholder de regler og krav som stilles i Norge.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Produkter kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer

Når du handler på nett er det viktig å være klar over at det finnes mange useriøse aktører, og at produktene de selger kan inneholde stoffer som kan være skadelige både for helsa og for miljøet – uten at det er gitt god nok informasjon om dette. Produktene kan også inneholde stoffer som er spesifikt regulert i norsk regelverk. Det er derfor svært viktig at den som bestiller produkter på nett er bevisst og tar ansvar.

Vær spesielt oppmerksom på:

Kjemiske produkter: Kjemikalier er en felles betegnelse for kjemiske stoffer og stoffblandinger. Det finnes mange kjemiske produkter til salgs på nettet som sprøytemidler mot ugress og skadedyr, midler for desinfisering av bassenger, rengjøringsmidler, maling, lim, lakk og impregnering.

Miljødirektoratet avdekker i økende grad salg av ulovlige kjemikalier på nettet, for eksempel salg av forbudte og strengt regulerte kjemikalier, kjemikalier som mangler eller inneholder feil opplysninger om farene ved produktene eller etsende produkter som mangler barnesikret lukking.

Når det gjelder produkter som skal ha en fareklassifisering, så har norske produsenter og importører ansvar for at merkingen av produktene og sikkerhetsdatabladene er på norsk og at disse er i overensstemmelse med gjeldende regelverk. I forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier er det fremhevet at ved postordre og lignende salg hvor kjøperen ikke ser kjemikaliets etikett før avtalen inngås, skal markedsføringen inneholde informasjon om kjemikaliets farlige egenskaper.

Faste produkter: Produkter som leker, klær, smykker, bøker, møbler og elektroniske produkter har ikke krav til innholdsfortegnelse og det er derfor ekstra vanskelig å vite hva de inneholder. Det er likevel et krav om at den som importerer produktene skal ha kunnskap om dette, overholde gjeldende regelverk og på forespørsel kunne oppgi nødvendig og relevant informasjon for å vise at produktene er trygge.

Noen enkle forhåndsregler kan være å handle fra kjente, seriøse leverandører, velge miljømerkede produkter der det er mulig, og sjekke at leker og elektroniske produkter er CE-merket.

Kosmetikk- og kroppspleieprodukter: Kosmetiske produkter som hudblekingsmidler, hudkrem, hårprodukter, deodoranter og tannkrem kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer, som for eksempel kvikksølv, hydrokinon og triklosan. Mattilsynet er ansvarlige for regelverk og tilsyn med kosmetikk- og kroppspleieprodukter.

Flere av stoffene er strengt regulert, og hos Mattilsynet kan du finne informasjon om stoffer som ikke bør finnes i kosmetikk.

Kosttilskudd med innhold fra truede arter: Mattilsynet har også ansvar for regelverket som gjelder kosttilskudd og forvalter dette gjennom kosttilskuddforskriften. Kosttilskudd kan inneholde stoffer som er hentet fra truede arter. Vi kjenner blant annet til produkter med innhold fra tiger, leopard, sjøhester, sjeldne kaktuser og orkideer. Handel med truede arter er regulert under konvensjonen om internasjonal handel med truede arter (CITES) som er administrert under FN, og Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet for CITES i Norge.

Hvis du importerer produkter med innhold av truede arter uten de nødvendige tillatelser fra myndighetene i utførselsstaten og Miljødirektoratet, skal tollmyndighetene beslaglegge varene og du kan også bli anmeldt.

Særnorske regler: Det er særlig viktig å være oppmerksom på at det i Norge er enkelte særnorske regler for produkter. For eksempel er det forbudt å importere og omsette kjemikalier merket med faresymbol og farebetegnelse «meget giftig» eller «giftig» til privat bruk, med enkelte unntak. Dette reguleres av produktforskriften og der finnes det detaljert informasjon om hvilke fareklasser og farekategorier som er omfattet av forbudet. Vi har også særnorske forbud for enkelte miljøgifter, blant annet for kvikksølv og perfluorert oktylsyre (PFOA).

Ditt ansvar at produktene du importerer er trygge

Antallet produkter vi kjøper på nett øker, og vi har liten oversikt over helse- og miljøfarene knyttet til alle disse produktene. I produktkontrolloven ligger det en aktsomhetsplikt som omfatter både de som produserer, innfører, omsetter, bruker eller på annen måte behandler produkter om å vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense helseskade eller miljøforstyrrelse. Videre er det en kunnskapsplikt for den som produserer eller innfører produkter til Norge. Produsent og importør plikter å skaffe seg kunnskap som er nødvendig for å vurdere om produktet er trygt.

Privatpersoner som opptrer som importør ved å innføre et produkt til Norge har dermed ansvar for å vite at produktene ikke inneholder forbudte stoffer. Den som innfører et produkt plikter også å gi bruker av produktet tilstrekkelig og relevant informasjon slik at brukeren settes i stand til å vurdere produktet og eventuelt sikre seg mot fare. Pliktene i lovverket gjelder uavhengig om man innfører produkter til privat bruk eller innfører produkter for å omsette dem videre. 

Myndighetenes oppfølging

Norske tilsynsmyndigheter kontrollerer virksomheter i Norge og produkter på det norske markedet gjennom stikkprøvekontroller på grensen, hos forhandlere og importører. Miljødirektoratet samarbeider med myndigheter i andre land om produktkontroll, men har ikke myndighet til å føre tilsyn og kontroll med utenlandske virksomheter som selger produkter på nett. 

Når virksomheter og forbrukere kjøper produkter fra utlandet, er de selv ansvarlige for at produktene de importerer, overholder norsk produktregelverk. Ved alvorlige brudd på produktregelverket kan man straffes. Dette innebærer at import av forbudte produkter kan føre til anmeldelse og eventuell straffesak.