Byggevarer

Publisert av Miljødirektoratet

I byggsektoren brukes mange produkter som kan inneholde farlige stoffer, og det har vært jobbet lenge med å få bort de verste stoffene. Bygninger og byggevarer har lang levetid, og i eldre bygninger finnes det fortsatt stoffer som ikke er tillatt brukt i dag.

Mange byggevarer inneholder farlige stoffer

Tidligere ble en del stoffer vi i dag vet er helse- og miljøfarlige brukt i byggevarer på grunn av sine gode egenskaper. Disse stoffene gjorde for eksempel at produktene tålte vann, temperaturendringer og andre påvirkninger. Etter hvert ble det imidlertid klart at mange av dem hadde svært uheldige egenskaper, og mange er nå på vei til å bli faset ut.

Noen eksempler på byggevarer og farlige stoffer som kan finnes i byggevarer:

  • Bygningsplater kan inneholde oktyl- og nonylfenoler, bromerte flammehemmere, ftalater og tinnorganiske forbindelser. Polykarbonatplater kan inneholde rester av monomeren bisfenol A. 
  • Sparkel, fugemasse og fugeskum kan inneholde bisfenol A, ftalater, mellomkjedede klorparafiner, krom og oktyl- og nonylfenoler.
  • Takbelegg kan inneholde ftalater, PAH og blyforbindelser.
  • Gulvbelegg og tapeter kan inneholde bisfenol A, bly, bromerte flammehemmere, ftalater og mellomkjedede klorparafiner.
  • Isolasjon som for eksempel grunnmurselementer og våtromselementer av ekstrudert polystyren kan inneholde bromerte flammehemmere.
  • Vinduer og dører kan inneholde bisfenol A, bly, bromerte flammehemmere, ftalater, oktyl-og nonylfenoler og mellomkjedede klorparafiner.Gamle isolerglassruter, fra før 1980, kan inneholde PCB.
  • Maling, lakk og lim kan inneholde bisfenol A, ftalater, mellomkjedede klorparafiner, kadmium, bly, krom, nonyl- og oktylfenoler og tinnorganiske forbindelser.

Avfallet er en miljøutfordring

I 2013 oppsto det 1,8 millioner tonn avfall i forbindelse med riving, rehabilitering og bygging av bygninger i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I en del byggevarer er det brukt stoffer som gjør at byggevarene må sorteres ut ved riving og behandles som farlig avfall når de kastes. I 2013 utgjorde mengden farlig avfall fra rehabilitering og riving ca. 17,5 tonn.

Rivningsmaterialer kan inneholde disse miljøgiftene:

  • PCB ble tidligere brukt i blant annet fugemasser, mørteltilsetning, maling, kondensatorer i lysarmatur og i isolerglassruter. PCB er enmeget farlig miljøgift. Det ble forbudt å bruke PCB i nye produkter i 1980, men fortsatt finnes det store mengder igjen i norske bygninger.
  • CCA-impregnert trevirke inneholder tungmetallene krom, kobber og arsen. Det har i flere år vært forbudt å selge eller bruke CCA-impregnert trevirke, men slikt trevirke er fortsatt i bruk i eldre konstruksjoner. 
  • Mellomkjedete klorparafiner brukes først og fremst som myknere og brannhemmere og kan for eksempel finnes i produkter av gummi og PVC som kabler og gulvbelegg og i tette- og fugemidler. Det er forbudt å bruke kortkjedete klorparafiner.
  • Gamle jernbanesviller og telefonstolper er ofte impregnert med kreosot som inneholder PAH. Det er ikke tillatt å bruke kreosotimpregnerte produkter i hager og parker der barn kan komme i direkte kontakt med dem.
  • Enkelte typer isolasjonsmaterialer som EPS (hvit isopor), XPS (fargede, trykkfaste isolasjonsplater) og cellegummi kan inneholde bromerte flammehemmere. Noen av de bromerte flammehemmerne (okta-, penta- og deka-BDE) som tidligere ble mye brukt er det nå forbudt å bruke. Nye isolasjonsmaterialene kan inneholde bromerte flammehemmere som det fortsatt er tillatt å bruke (for eksempel HBCDD), men slike produkter skal leveres som farlig avfall når de kastes.
  • Gulvbelegg og andre myke plastprodukter av PVC kan inneholde ftalater. De siste årene har DINP vært den mest vanlige ftalaten i gulvbelegg mens bruken av DEHP, BBP og DBP er kraftig redusert i slike produkter. Hvis gulvbelegg inneholder ftalater kan det medføre at gulvbelegget må leveres som farlig avfall når det skal kastes.

Farlige stoffer kan skade helse og miljø

Byggevarer kan inneholde stoffer som kan skade helse og miljø både akutt og på lang sikt. 

Miljøgifter fra byggevarer kan lekke ut i miljøet når materialene produseres, når de brukes til nybygg, under vedlikehold og oppussing, og tilslutt gjennom avfallet ved blant annet avrenning til grunnen. Farlig avfall på avveie kan føre til at miljøgiftene spres i miljøet.

Materialer i eldre bygninger kan inneholde stoffer som det er forbudt å bruke i nye materialer. PCB, asbest, krom, arsen eller kreosot er eksempler på slike stoffer. Byggematerialer som inneholder disse stoffene utgjør fortsatt et avfallsproblem.

Økt forbruk og byggeaktivitet fører til mer avfall

Økt levestandard fører til endringer i forbruksmønster og livsstil. Større byggeaktivitet og hyppigere oppussing fører til at vi kjøper og kaster stadig større mengder byggevarer.

Tall fra produktregisteret viser en nedgang i bruk av stoffer på den nasjonale prioritetslista innenfor bygg- og anleggsbransjen siden 2006 og fram til 2010. Fra 2010 til 2012 økte derimot bruken av slike stoffer med 25 prosent, uten at det alene kan forklares med tilsvarende økt aktivitet i byggebransjen. I 2013 var det igjen en liten nedgang.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Når det gjelder stoffer på den europeiske kandidatlista viser tall fra produktregisteret at mengden av disse stoffene i byggevarer ble redusert med ca. 60 prosent fra 2005 til 2013.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Reguleringer og valg av miljøvennlige produkter

Reguleringer er det viktigste tiltaket for å få faset ut de verste miljøgiftene fra byggevarer. Flere av de farlige stoffene som tidligere ble brukt i byggsektoren er nå regulert gjennom produktforskriften eller det europeiske kjemikalieregelverket REACH.

Mange av de mest miljøfarlige stoffene er også på ulike lister som den nasjonale prioritetslista, kandidatlista og lista over stoffer som krever godkjenning (REACH).

Det arbeides hele tiden med å få til en overgang fra de farligste stoffene til mindre farlige stoffer. Ett eksempel på dette er arbeidet med klorparafiner. Etter at kortkjedete klorparafiner ble forbudt i 2002 har fokuset blitt rettet mot bruken av mellomkjedete klorparafiner. I 2012 inngikk byggebransjen en frivillig avtale med myndighetene om å unngå bruk av mellomkjedede klorparafiner i fugeskum. Det forventes at dette vil gi en merkbar nedgang i bruken av disse klorparafinene.

Farlig avfall skal håndteres forsvarlig

Avfall som inneholder farlige stoffer over en viss grense defineres som farlig avfall. Hver enkelt er ansvarlig for å sortere eget avfall og levere det farlige avfallet til godkjent mottak. Når en bygning skal pusses opp eller rives, skal avfall som inneholder miljøgifter tas hånd om på forsvarlig måte.

Eksempler på byggavfall som må vurderes om det skal håndteres som farlig avfall er gulvbelegg, isolerglassruter, impregnerte materialer, fugemasse og isolasjonsmaterialer. Plater med asbest er farlig avfall. Elektriske produkter og utstyr skal leveres til godkjent mottak.

Før bygninger rives helt eller delvis, må det foretas en kartlegging av miljøskadelige stoffer og det må lages en avfallsplan. Hvis bygningen er over 100 kvadratmeter må det utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse.

Velg miljøvennlige produkter

Ved innkjøp av byggematerialer bør du velge miljømerkede produkter dersom slike finnes. På Erdetfarlig.no kan du få tips om hvilke byggematerialer du helst bør velge.

Velg materialer som har lang levetid og begrensede krav til vedlikehold. Vedlikehold bør fortrinnsvis skje med miljøvennlige produkter. Det er også viktig at vedlikeholdet skjer på riktig måte.

God planlegging vil ofte resultere i mindre forbruk av byggematerialer. Dette vil både kunne gi økonomisk gevinst og medføre mindre avfall. Vurder om materialer uten miljøgifter kan gjenbrukes. Spør forhandleren om miljøinformasjon når du skal velge byggematerialer.