Triklosan

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Triklosan er en klorert organisk forbindelse som lenge har blitt brukt for å drepe bakterier eller hindre bakterievekst. Stoffet er mest kjent som tilsetningsstoff i tannkrem for å hindre dannelse av plakk og i deodoranter som middel mot ubehagelig kroppslukt.

Redusert bruk av triklosan

Triklosan er effektivt mot bakterier og har derfor blitt mye brukt som antiseptisk stoff, til konservering og desinfeksjon. Stoffet brukes i forbrukerprodukter som kosmetikk, vaskemidler, plastmaterialer og leker. 

Triklosan brukes også i såper, på overflater av medisinsk utstyr og tekstiler for langvarig hemming av bakterievekst.

Forbruket av triklosan ble i 2006 anslått til 450 tonn  i EU/EØS, men i 2017 anslår registreringene under REACH at bruken ligger i området 10-100 tonn per år.

Den største bruken av triklosan er innen personlig pleie, og den viktigste utslippskilden er gjennom kommunale renseanlegg, enten ved direkte utslipp gjennom avløpsvann eller ved at avløpsslam brukes som jordforbedringsmiddel.

Triklosan gjenfinnes i miljøet

Triklosan ble målt i miljøprøver fra Norge tidlig på 2000-tallet og inngår i de løpende overvåkningsprogrammene MILKYS og Miljøgifter i en urban fjord.

Programmene fokuserer på miljøgifter i organismer og har ikke funnet målbare mengder i de prøvene de har analysert.

Norsk vann rapporterte i 2013 funn av triklosan i alle målte prøver av avløpsslam.

Triklosan er vist å kunne havne oppe i ulike næringskjeder, som i delfiner, rovfisk og fugler andre steder i verden.

Triklosan er svært giftig for vannlevende organismer

Triklosan er vist å være svært giftig for organismer som og bakterier og alger, og er klassifisert som miljøskadelig. Mekanismen for giftvirkningen ser ut til å være sammensatt og avhengig av organismen som undersøkes.

For bakterier er det kjent at triklosan hindrer produksjonen av enkelte fettsyrer og kan forstyrre cellemembranen, men i andre organismer er ikke effekten like godt beskrevet. Flere studier viser at triklosan kan ha effekter på hormonsystemet hos fisk, amfibier og pattedyr, blant annet på tyroid og østrogen/testosteron systemene.

Det er bekymring for at unødig bruk av triklosan skal føre til at man får bakterier som er resistente, ikke bare mot triklosan, men også mot viktige typer antibiotika på grunn av kryssresistens. Triklosan brukes i medisinsk sammenheng, blant annet håndvask for kirurger og i plaster på vanskelige sår. Det er derfor uheldig dersom unødvendig ikke-medisinsk bruk kan bidrar til det voksende globale problemet med antibiotika-resistens.

Stoffet er også klassifisert som irriterende for hud og øyne.

Triklosan er tungt nedbrytbart og hoper seg opp i organismer. Triklosan er funnet i dyr høyt i næringskjeden, som delfiner, og laboratorieforsøk som viser at stoffet svært lett kan hope seg opp i levende organismer.

Flere forbud mot triklosan

Triklosan ble oppført på myndighetenes prioritetsliste i 2008. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

Regulert i biocidprodukter og kosmetikk

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud.

Triklosan ble i 2014 forbudt som aktivt stoff i noen biocidprodukter. Forbudet ble utvidet i 2016.

Bruken av trikolsan i kosmetikk er regulert i Forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter, vedlegg V. Stoffet er fortsatt tillatt brukt som konserveringsmiddel i enkelte typer kosmetikk.