TBT og andre organiske tinnforbindelser

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Mange organiske tinnforbindelser er generelt giftige, både for marine organismer og mennesker. Disse er nå forbudt. DBT og DOT brukes hovedsakelig i plast, maling og mørtel.

TBT kan fortsatt lekke ut i miljøet

TBT har hovedsakelig blitt brukt i bunnstoff på skip og i treimpregneringsmidler for å hindre begroing og råte. Dette er nå forbudt.

TFT ble brukt som plantevernmiddel, men dette ble forbudt for mange år siden.

Det er ikke registrert forbruk eller nye utslipp av TBT og TFT siden 2003.

Små mengder TBT registreres imidlertid fortsatt i sigevannet fra kommunale avfallsdeponier, og kan også fortsatt lekke ut fra sedimenter på sjøbunnen i noen havneområder. Omfanget av utslippene er ikke kjent og opprydningsarbeid pågår.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

DBT og DOT brukes i plast

De viktigste bruksområdene for DBT og DOT i EU er som stabilisatorer i PVC-plast. Ifølge produktregisteret er maling, lakk, lim og mørtel de viktigste bruksområdene for disubstituerte organiske tinnforbindelser i Norge.

Mengdene gikk ned fra ca. 15,2 tonn i 2005 til ca. 3 tonn i 2014. Dibutyltinndilaurat utgjør mesteparten av mengdene som er registrert i produktregisteret.

Disubstituerte organiske tinnforbindelser kan også forekomme i importerte ferdigprodukter, men inngår ikke i tallene fra produktregisteret.

TBT og andre organiske tinnforbindelser ved skipsverft og havneområder

Høye nivåer av TBT er funnet i sedimenter nær skipsverft, marinaer, trafikkerte havner og skipsleier. Forhøyede nivåer er også funnet i blåskjell og purpursnegl, og skader på forplantningsorganene hos purpursnegl er påvist.

Utviklingen har vært positiv siden 2003. Det har vært en nedgang i antall purpursneglhunner langs norskekysten som har utviklet maskuline karaktertrekk.

Også de organiske tinnforbindelsene DBT og MBT er påvist i lave nivåer i sedimenter, blåskjell og purpursnegl.

Organiske tinnforbindelser kan skade helse og miljø

Både tri- og disubstituerte organiske tinnforbindelser er giftige og de kan skade immunforsvaret hos mennesker og dyr. Eksponeres du for flere av stoffene samtidig, vil effektene trolig summeres. Stoffene har også hormonforstyrrende og reproduksjonsskadelige effekter.

De trisubstituerte organiske tinnforbindelsene TBT og TFT er hormonforstyrrende. Stoffene kan gi imposex hos snegler. Dette fører til dannelse av mannlig kjønnsorgan hos hunnsnegler, noe som sannsynligvis skyldes endrede nivåer av kjønnshormoner. Utviklingen skjer gradvis og kan til slutt medføre sterilitet. TBT og TFT er også svært tungt nedbrytbare og hoper seg opp i organismer og er i tillegg giftige for varmblodige dyr

Tributyltinnforbindelser (TBT) er giftige ved svelging og irriterende for hud og øyne. De forårsaker organskade (immunsystemet) ved langvarig eller gjentatt påvirkning og de kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader. Tributyltinnforbindelser (TBT) er også meget giftig i miljøet og har langtidsvirkning på vannlevende organismer. TBT kan brytes ned i naturen til di- (DBT) og monobutylforbindelser (MBT).

DBT (dibutyltinnforbindelser) og DOT (dioktyltinnforbindelser) er lite nedbrytbare. Flere av forbindelsene er giftige for vannlevende organismer og har langtidsvirkning for liv i vann. De antas å være hormonforstyrrende.

Dibutyltinndiklorid (DBTC) er klassifisert som dødelig ved innånding og giftig ved svelging, og stoffet forårsaker skade på immunsystemet ved langvarig eller gjentatt påvirkning. Stoffet hudirriterende, det kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader, og er mistenkt å være arvestoffskadelig. DBTC er også meget giftig i miljøet og har langtidsvirkning på vannlevende organismer.

Dibutyltinndilaurat kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader, videre forårsaker det skade på immunsystemet ved langvarig eller gjentatt påvirkning og det er mistenkt arvestoffskadelig. Dibutyltinndilaurat er også giftig, irriterende for hud og øyne og kan utløse en allergisk hudreaksjon. Det er meget giftig i miljøet og har langtidsvirkning på vannlevende organismer.

Dioktyltinndiklorid er klassifisert som giftig ved innånding, det forårsaker skade på immunsystemet ved langvarig eller gjentatt påvirkning og er skadelig for miljøet, med langtidsvirkning for liv i vann. Stoffet er også mistenkt reproduksjonsskadelig.

Flere andre dibutyltinnforbindelser er foreslått klassifisert blant annet som reproduksjonsskadelige og skadelige ved gjentatt eksponering (organskade).

Mange reguleringer er innført

TBT og TFT ble oppført på prioritetslisten i 1997. DBT og DOT ble oppført på prioritetslisten i 2017. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

Forbud mot bruk som bunnstoff på skip

Fra 1990 ble det forbudt å bruke organiske tinnforbindelser i bunnstoff for båter som er under 25 meter og i treimpregneringsmidler. Fra 1. januar 2003 ble forbudet utvidet til å også omfatte påføring av organiske tinnforbindelser i bunnstoff på skip over 25 meter.

Fra 2008 ble tilstedeværelse av slike bunnstoffer som ytterlag på skip forbudt.

Virksomheter som driver vedlikehold av skip følges opp

Vedlikehold av skip kan føre til utslipp av TBT. Virksomheter som driver med slikt vedlikehold har leveringsplikt for farlig avfall, for eksempel sandblåseavfall med malingsflak med TBT.

Opprydding i forurensede sedimenter og forurenset grunn

Opprydding i forurenset sjøbunn er et viktig tiltak for å hindre spredning av miljøgifter som har hopet seg opp på sjøbunnen over lang tid. Det er laget handlingsplaner for opprydding i særlig belastede områder. Oppryddingen er godt i gang i flere av de prioriterte områdene. Det arbeides også med å rydde opp i forurenset grunn.

Regulering gjennom REACH

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud.

Organiske tinnforbindelser er forbudt gjennom REACH vedlegg XVII, post 20. Forbudet gjelder som biocid i maling, i bunnstoff til skip og båter og i stoffblandinger til bruk på utstyr til fiske- og skjelloppdrett eller annet utstyr som er helt eller delvis nedsenket i vann, samt til behandling av industrivann.

Videre er trisubstituerte organiske tinnforbindelser som tributyltinnforbindelser (TBT), trifenyltinnforbindelser (TPT) og dibutyltinnhydrogenat forbudt i alle produkter, og dibutyltinnforbindelser (DBT) og dioktyltinnforbindelser (DOT) er forbudt i produkter til private forbrukere (for DOT er visse produkter listet i forbudet).

TBTO (tributyltinnoksid) er identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper (SVHC) fordi stoffet oppfyller kriteriene for et PBT-stoff, og dibutyltinnklorid og DOTE (dioktyltinn bis(2-etylheksyl merkaptoacetat)) fordi de er reproduksjonsskadelige. Stoffene er med bakgrunn i dette ført opp på kandidatlista i REACH. Disse stoffene er kandidater for videre regulering.

Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA.

Regulering gjennom Rotterdamkonvensjonen

Stoffet omfattes av Rotterdamkonvensjonen. Denne konvensjonen er et system for informasjonsutveksling om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert. Formålet er å hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer.

Vanndirektivet

Tributyltinnforbindelser er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 2021.