Siloksaner

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Bruken av siloksaner er svært utbredt, i blant annet kosmetikk, og utslippene til miljøet er derfor store. Siloksanene finnes i høye konsentrasjoner i miljøet, blant annet i torsk fra indre Oslofjord og ørret fra Mjøsa og Randsfjorden.

Utstrakt bruk av siloksaner i produkter

Kosmetiske produkter som såpe, hudpleieprodukter, deodoranter og sminke antas å være den største kilden til utslipp av siloksaner i Norge. Importen av denne typen produkter har økt med mer enn 100 prosent siden 2000.

Det antas at utslippene av siloksaner har økt tilsvarende.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

I dag brukes siloksaner i industrien, tilsettes i drivstoff og finnes i en rekke produkter som kosmetikk, hygieneprodukter, bilvoks, rengjøringsmidler, maling, isolasjonsmaterialer og sement.

Forbruket av siloksaner i importert kosmetikk ble i 2015 anslått til 475 tonn. I all hovedsak var dette D5, som også er det vi finner mest av i innsjøene som overvåkes.

Industrien i Europa er i ferd med å fase ut D4 og går over til D5 og D6.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Store utslipp til luft

Siloksaner fordamper lett, og det forventes at over 70 prosent av siloksan-innholdet i kosmetikk fordamper under bruk, mens ca. 10 prosent havner i avløpsvannet. I renseanlegget vil noe av siloksanene bindes til slam, og kan deretter spres til jord.

Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har sammenliknet ulike siloksan-nivåer med folketallet rundt Mjøsa og Randsfjorden, og har sett på konsentrasjoner av siloksaner i sedimenter rundt renseanleggene. Resultatene tyder på at det er lokale kilder og befolkningens egen bruk av siloksaner i produkter som er hovedårsaken til de høye nivåene av stoffene i Mjøsa og Randsfjorden.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Siloksaner er funnet i miljøet

Ringformede siloksaner spres både med luft og vann, og flere ulike typer er funnet i miljøet i Norge. Stoffene fordamper lett og kan derfor transporteres forholdsvis langt med luftstrømmer.

I vann binder stoffene seg lett til partikler og sedimenter. De er forholdsvis lite vannløselige og bindes derfor til slam i renseanlegg.

Det er funnet store mengder ringformede siloksaner i slam i Norge. Mengden D5 i slam til jordbruksformål ble beregnet til 5,7 tonn i 2010, men nyere studier tyder på at nivåene kan ha sunket de siste årene.

Dersom slam fra renseanlegg brukes til gjødsling, spres også stoffene til jorda.

Siloksaner funnet i miljøet i Norden

Nivåene av siloksaner er høyest i områder som ligger nær tett befolkede områder og mulige utslippskilder, ifølge en nordisk undersøkelse fra 2005. Ringformede siloksaner er funnet i høyere konsentrasjoner enn kjedeformede. 

Konsentrasjonene av ringformede siloksaner i fisk fra Indre Oslofjord. Prøver fra 2007 bekreftet de høye nivåene. Det ble også funnet betydelige konsentrasjoner ringformede siloksaner i mageinnholdet til torsk, særlig D5.

Konsentrasjonene av siloksaner i miljøet i Norge er likevel generelt lave.

Høye nivåer av D5 målt i fisk i Mjøsa

Undersøkelser av Mjøsa, Ransfjorden og Femunden viser at D5 hoper seg opp i næringskjeden. Resultatene tyder også på at D6 kan hope seg opp i næringskjeden.

Siloksanen D4 er tidligere funnet i relativt høye nivåer, men oppkonsentreres ikke i næringskjedene.

Siloksaner også funnet i Arktis

Både ring- og kjedeformede siloksaner er påvist i Arktis. Ringformede siloksaner er tidligere funnet i polartorsk, polarmåke, krykkje og sel på Svalbard.

Det er nylig påvist store mengder siloksaner i lufta over Svalbard. At silokaner finnes i luft på Svalbard, tyder på at stoffene kan spres over store avstander, langt fra utslippskildene.

Nivåene av siloksaner i Arktisk luft er langt høyere enn nivåene av klassiske miljøgifter som PCB, DDT og HCB. De er likevel lavere enn nivåene av siloksaner man finner i områder med større menneskelig påvirkning, som byer eller nær renseanlegg og avfallsdeponier.

Siloksaner har betenkelige miljøegenskaper

Vi vet mest om de ringformede siloksanene oktametylsyklotetrasiloksan (D4) og dekametylsyklopentasiloksan (D5). Norske og nordiske overvåkningsdata har vært viktige bidrag til kunnskap om stoffene.

D4 og D5 har betenkelige miljøegenskaper. Stoffene er svært lite nedbrytbare i vann og sediment, og hoper seg svært lett opp i organismer. D5 kan også oppkonsentreres i næringskjeden. D6 også tunfgt nedbrytbar, men evnen til å hope seg opp i levende vesener er ikke like tydelig.

Studier fra Mjøsa og Randsfjorden tyder likevel på at også dette stoffet kan oppkonsentreres i næringskjeden.

D4 er mistenkt for å kunne skade forplantningsevnen og kan ha uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.

Forslag om forbud mot D4 og D5

D5 og D4 ble oppført på myndighetens prioritetsliste i 2006 og 2012. Det vurderes om også D6 bør føres opp på listen. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud.

Under EUs kjemikalieregelverk REACH er det foreslått å forby D4 og D5 i personlige pleieprodukter som vaskes av ved vanlig bruk, som for eksempel sjampo, balsam og såpe. Forslaget er nå til behandling i EU-kommisjonen.

I tillegg planlegges også et forbud mot D4 og D5 i kosmetiske produkter til personlig pleie og som er ment å bli værende på huden (leave-on cosmetic products), og i andre produkter til privat og profesjonell bruk (vokser og polisher, vaske- og rengjøringsmidler).

I EU vurderes det også om D6 er tungt nedbrytbart, hoper seg opp i levede organismer og giftig (PBT) eller er svært tungt nedbrytbar og svært lett hoper seg opp i levende organismer (vPvB).