Pentaklorfenol (PCP)

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

PCP ble tidligere brukt i impregnert treverk og tekstiler, men er i dag strengt regulert, både i Norge og i EU.

Svært små utslipp av PCP

Det er ingen registrert bruk av PCP i Norge i dag, og utslippene er redusert med over 99 prosent siden 1995.

Tidligere ble stoffet brukt til behandling og impregnering av treverk og tekstiler, som beskyttelsesmiddel mot insekter og slimbekjempningsmiddel i papirindustrien.

I dag kan stoffet finnes i importerte produkter som impregnert treverk (for eksempel tømmer, paller og gjerdematerialer), impregnert tau som er beregnet til utendørs bruk, og behandlede tre- og fiberprodukter fra Sør-Amerika, Afrika og Asia (for eksempel pyntegjenstander og manillamøbler).

Det er ukjent hvor store mengdene fra importerte produkter er.

I 1995 var de norske utslippene av PCP i størrelsesorden 10 tonn. De største utslippene skyldtes bleking av cellulose. Etter at celluloseblekingsprosessene i industrien ble lagt om i begynnelsen av 1990-årene, ble PCP-utslippene redusert.

Kilder med utslipp av dioksiner antas å også ha små utslipp av PCP. Tiltak for å redusere utslipp av dioksiner vil derfor også redusere utslipp av PCP.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Stoffet spres, noe avsettes trolig i norsk miljø

Pentaklorfenol (PCP) absorberes til partikler i jord, vann og luft og kan spres over store avstander. Stoffet fordamper lett og transporteres gjennom atmosfæren.

I områder med kjølig klima vil stoffet kondensere og avsettes i miljøet – trolig også i norsk miljø. I Arktis er pentaklorfenol funnet i luft, ferskvann, sjøvann, is og fisk.

Lave nivåer er målt i sigevannet fra deponier i Norge.

PCP har mange alvorlige effekter

PCP mistenkes for å kunne forårsake kreft og er klassifisert som dødelig ved innånding, giftig ved hudkontakt og svelging og mulig kreftfremkallende. Stoffet er også klassifisert som irriterende for huden, øynene, luftveiene.

Det er i tillegg vist å gi alvorlige skader på lever, nervesystem og immunsystem.

PCP er tungt nedbrytbart i miljøet og hoper seg opp i organismer. Stoffet er klassifisert som meget giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.

Under visse forhold kan stoffet gi opphav til dannelse av dioksiner.

Forbud mot PCP

Pentaklorfenol ble oppført på myndighetens prioritetsliste i 1997. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud.

Pentaklorfenol er regulert gjennom produktforskriften § 2-10 og REACH vedlegg XVII, post 22. Produksjon, import, eksport og omsetning av tekstiler og lær som inneholder pentaklorfenol er forbudt.

Bruk av pentaklorfenol eller kjemikalier med pentaklorfenol er forbudt.

Internasjonalt samarbeid viktig

Internasjonalt samarbeid for å hindre global bruk av pentaklorfenol er fortsatt viktig.

Pentaklorfenol er anerkjent som et tungt nedbrytbart organisk miljøgift (POP) og omfattes av Stockholm-konvensjonen.

Dette innebærer forpliktelser om at stoffet skal fases ut og forbyr bruk, produksjon, import og eksport av stoffet og de produkter som inneholder stoffet.

Utilsiktede utslipp av stoffet skal også fases ut.

Stoffet omfattes av Rotterdam-konvensjonen. Denne konvensjonen er et system for informasjonsutveksling om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert. Formålet er å hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer.

Vanndirektivet

PCP er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 2021.