Bisfenoler (bisfenol A)

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Det finnes mange forskjellige bisfenoler på markedet. Stoffene brukes hovedsakelig i produksjon av plast. Bisfenol A er det mest kjente stoffet, og er oppført på myndighetenes prioritetsliste.

Plastprodukter største kilde til utslipp av bisfenol A

Bisfenol A produseres ikke i Norge, men brukes blant annet som råstoff til plastmaterialer og maling og finnes i importerte plastprodukter. Vi har svært begrensede data for utslipp av bisfenol A i Norge.

Den registrerte mengden av bisfenol A i det norske produktregisteret var ca. 11 tonn i 2015. Det er en stor reduksjon siden 2010, og skyldes hovedsakelig en nedgang i bruken av stoffet i herdere. Samtidig har mengden bisfenol A i maling og lakk nesten blitt firedoblet i samme periode.

Tallene i produktregisteret omfatter bare bisfenol A i kjemiske produkter, og ikke i faste produkter. Det reelle innholdet av bisfenol A i produkter som omsettes i Norge er derfor vesentlig større enn 11 tonn.

For andre bisfenoler, som bisfenol AF, bisfenol B, bisfenol BP, bisfenol F, bisfenol M og bisfenol S har vi mindre kunnskap om bruk og utslipp. Disse stoffene kan tas i bruk som erstatning for bisfenol A etter hvert som denne fases ut. Bisfenol S er erstatningsstoff for bisfenol A i varmefølsomt papir. Videre kan bisfenol F og bisfenol B muligens erstatte bisfenol A i ting laget av epoksyharpiks og polykarbonat, for eksempel epoksylakk og plastbestikk.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Figuren under viser at maling, lakk og lim og herdere er de største kildene til de registrerte mengdene av bisfenol A i Norge.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Bisfenol A i sigevann og slam i Norge

Beregninger av utslipp av bisfenol A i Norge viser at en relativt stor mengde spres til miljøet via sigevann fra avfallsdeponier, slam til jordbruksformål og overvann.

I 2015 var utslippet via disse spredningsveiene beregnet til ca. 1,2 tonn.

Figuren under viser at det meste av utslippene av bisfenol A havner i vann.  

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Forbruket av bisfenol A har økt i Europa

Forbruket av bisfenol A i Europa har økt vesentlig de siste 20 årene. Bisfenol A produsert i Europa brukes hovedsakelig til fremstilling av polykarbonatplast, som blant annet brukes i plastbeholdere for mat og drikke, elektroniske apparater og utstyr til biler.

Stoffet brukes også i produkter som maling, lakk, lim og gulvbelegg. Bisfenol A finnes i tillegg i i visse typer varmefølsomt papir, f.eks. kassakvitteringer.

Som råmateriale brukes stoffet til framstilling av tetrabrombisfenol A, som er en bromert flammehemmer.

Bisfenol A påvist i sedimenter og fugleegg

I Norge er bisfenol A påvist i slam fra renseanlegg og sedimenter fra Mjøsa og Drammensområdet og i sedimenter langs kysten. Stoffet er påvist i fisk i de samme områdene, og i blåskjell og torskelever langs kysten.

I marine områder uten lokale utslippskilder er nivåene generelt lave. Dette gjelder både for sedimenter, fisk og blåskjell. Bisfenol A er funnet så langt nord som i sedimenter i Barentshavet og i polarmåke på Svalbard.

I områder med lokale utslippskilder, som i nærheten av Drammen og Mjøsa, er det målt nivåer av bisfenol A i sediment som kan føre til negative effekter på organismer. Bisfenol A er også funnet i egg fra gråmåke. Eggene var samlet inn i ved Nesodden og hadde nivå av bisfenol A som gir grunn til bekymring.

Også andre bisfenoler funnet i miljøet

I Norge er andre bisfenoler funnet i blant annet slam og avløpsvann fra vannrenseanlegg, sigevann fra avfallsdeponier, sedimenter fra Oslofjorden og Mjøsa, reker fra Oslofjorden og abbor fra Mjøsa. Nivåene av de andre bisfenolene og antall prøver de finnes i er generelt lavere enn for bisfenol A. Bisfenol F var tilstede i forholdsvis høye nivåer flere steder.

I en nyere studie av landlevende dyr nær byer, ble mange bisfenoler funnet i jord, meitemark, lever fra rødrev og egg fra spurvehauk. Flere bisfenoler ble også gjenfunnet i en studie fra Arktis, selv om nivåene generelt var lave. Her var bisfenol A dominerende i egg fra krykkje og polarmåke, men i røye var imidlertid nivået av bisfenol Z høyest. Det ble også funnet lave nivåer av bisfenol B, bisfenol S, bisfenol AP, bisfenol P og bisfenol G.

Hormonforstyrrende og mulige reproduksjonsskadelige effekter

Vi kjenner best til effektene av bisfenol A, og dette stoffet er foreløpig den eneste bisfenolen som er ført opp på prioritetslisten. Bisfenol A brytes forholdsvis lett ned i vann og hoper seg ikke opp i særlig grad i organismer. Stoffet har hormonforstyrrende effekter på fisk.

Enkelte resultater tyder på at bisfenol A også kan ha hormonforstyrrende effekter på snegler ved svært lave konsentrasjoner.

Det er også vist at stoffet påvirker hormonsystemet i mennesker.

Ifølge enkelte studier på pattedyr kan eksponering for lave konsentrasjoner av bisfenol A under graviditet påvirke fosterets utvikling. Dette inkluderer for eksempel utviklingen av brystvev og reproduksjonssystem hos hunner, og utvikling av læringsevne, fedme og immunsystem hos begge kjønn.

Bisfenol A kan skade forplantningsevnen. Stoffet er skadelig for øynene, irriterende for luftveiene og allergifremkallende ved hudkontakt.

Vi har mindre kunnskap om hvordan de andre bisfenolene påvirker helse og miljø. Men de ulike bisfenoltypene har strukturelle likheter og foreløpige undersøkelser viser at bisfenol F og bisfenol S kan ha tilsvarende effekter som bisfenol A.

Forbud mot bisfenol A i varmebehandlet papir

Bisfenol A ble oppført på myndighetens prioritetsliste i 2007. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud.

Regulering i REACH-regelverket

Forbud mot bruk av bisfenol A i varmefølsomt papir, for eksempel i kassakvitteringer, gjelder fra januar 2020 (REACH vedlegg XVII, post 66). Forbudet er innført for å beskytte fostere hos gravide butikkmedarbeidere og forbrukere. Bisfenol S er en potenisell erstatter for bisfenol A til denne bruken, men det er mistanke om at bisfenol S kan gi liknende helseproblemer som bisfenol A. Det jobbes derfor for å sikre at bisfenol A ikke erstattes med et stoff med like farlige egenskaper, og bruken av bisfenol S og stoffets egenskaper undersøkes nå.

Bisfenol A er identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH. Dette fordi stoffet kan skade forplantningsevnen, det kan også påvirke hormonsystemet hos mennesker og er hormonforstyrrende i miljøet.

Grenseverdi i drikkevann

EU-kommisjonens forslag til revidert drikkevannsdirektiv vil sette en grenseverdi for bisfenol A på 0,01 µg/l i drikkevann. Dette er i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Regulering av bisfenol A i EUs leketøysdirektiv

Siden desember 2015 vært det vært en grense for utlekking av bisfenol A på 0,1 mg/l fra leker til barn under tre år, og for leker som det er meningen at skal puttes i munnen. Det er vedtatt å skjerpe grensen til 0,04 mg/l fra november 2018.

Regulering i regelverket for matkontaktmaterialer

Bruk av bisfenol A i tåteflasker av polykarbonatplast ble forbudt i Norge og EU i 2011.

Det europeiske mattrygghetsorganet (EFSA) publiserte i 2015 en omfattende vurdering av bisfenol A der de reduserte TDI (tolerabelt daglig inntak) fra 50 til 4 mikrogram per kilo kroppsvekt per dag. Med utgangspunkt i den nye TDI-verdien er det nå foreslått å senke utlekkingsgrensen for bisfenol A fra plastmaterialer fra 0,6 til 0,05 mikrogram per kilo mat.

Det er videre foreslått en tilsvarende grense for utlekking av bisfenol A fra lakk og belegg som er ment å komme i kontakt med mat (f.eks. innsiden av hermetikkbokser) og et forbud mot utlekking av bisfenol A fra lakk eller belegg som brukes på matkontaktmaterialer til spedbarn og småbarn.

EFSA har varslet at de vil påbegynne en re-evaluering av bisfenol A i 2018 basert på nye vitenskapelige data.