Bisfenol A

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Bisfenol A produseres ikke i Norge, men brukes blant annet som råstoff til plastmaterialer og maling. Beregninger viser at utslippene fra deponi og i slam er betydelige, og at plastprodukter er den største utslippskilden.

Plastprodukter største kilde til utslipp av bisfenol A

Bisfenol A produseres ikke i Norge, men brukes blant annet som råstoff til plastmaterialer og maling og finnes i importerte plastprodukter. Vi har svært begrensede data for utslipp av bisfenol A i Norge.

Beregninger basert på målinger i sigevann fra deponi og i slam viser at utslippene er betydelige, og at plastprodukter er den største utslippskilden.

Den registrerte mengden av bisfenol A i det norske produktregisteret var ca. 11 tonn i 2015. Det er en stor reduksjon siden 2010. Det skyldes hovedsakelig en nedgang i bruken av stoffet i herdere.

Samtidig har mengden bisfenol A i maling og lakk nesten blitt firedoblet i samme periode.

Tallene i produktregisteret omfatter bare bisfenol A i kjemiske produkter, og ikke i faste produkter. Det reelle innholdet av bisfenol A i produkter som omsettes i Norge er derfor vesentlig større enn 11 tonn.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Figuren under viser at maling, lakk og lim og herdere er de største kildene til de registrerte mengdene av bisfenol A i Norge.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Bisfenol A i sigevann og slam i Norge

Beregninger av utslipp av bisfenol A i Norge viser at en relativt stor mengde spres til miljøet via sigevann fra avfallsdeponier, slam til jordbruksformål og overvann.

I 2015 var utslippet via disse spredningsveiene beregnet til ca 1,2 tonn.

Figuren viser at det meste av utslippene av bisfenol A havner i vann.  

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Forbruket av bisfenol A har økt i Europa

Bisfenol A produsert i Europa brukes hovedsakelig til fremstilling av polykarbonatplast, som blant annet brukes i plastbeholdere for mat og drikke, elektroniske apparater og utstyr til biler.

Stoffet brukes også i produkter som maling, lakk, lim og gulvbelegg. Bisfenol A finnes i tillegg i i visse typer varmefølsomt papir, f.eks kassakvitteringer.

Som råmateriale brukes stoffet til framstilling av tetrabrombisfenol A, som er en bromert flammehemmer.

Forbruket av bisfenol A i Europa har økt fra i underkant av 0,7 millioner tonn i 1996/19991 til 1,2 millioner tonn i 20102.

Bisfenol A påvist i sedimenter og fugleegg

I Norge er bisfenol A påvist i slam fra renseanlegg og sedimenter fra Mjøsa og Drammensområdet og i sedimenter langs kysten. Stoffet er påvist i fisk i de samme områdene, og i blåskjell og torskelever langs kysten.

I marine områder uten lokale utslippskilder er nivåene generelt lave. Dette gjelder både for sedimenter, fisk og blåskjell. Bisfenol A er funnet så langt nord som i sedimenter i Barentshavet og i polarmåke på Svalbard.

I områder med lokale utslippskilder, som i nærheten av Drammen og Mjøsa, er det målt nivåer av bisfenol A i sediment som kan føre til negative effekter på organismer. Bisfenol A er også funnet i egg fra gråmåke.

Eggene var samlet inn i ved Nesodden og hadde nivå av bisfenol A som gir grunn til bekymring.

Hormonforstyrrende og mulige reproduksjonsskadelige effekter

Bisfenol A brytes forholdsvis lett ned i vann og hoper seg ikke opp i særlig grad i organismer. Stoffet har hormonforstyrrende effekter på fisk.

Enkelte resultater tyder på at bisfenol A også kan ha hormonforstyrrende effekter på snegler ved svært lave konsentrasjoner.

Det er også mistanke om at stoffet påvirker hormonsystemet i mennesker.

Ifølge enkelte studier på pattedyr kan eksponering for lave konsentrasjoner av bisfenol A under graviditet påvirke fosterets utvikling. Dette inkluderer for eksempel utviklingen av brystvev og reproduksjonssystem hos hunner, og utvikling av læringsevne, fedme og immunsystem hos begge kjønn

Bisfenol A kan skade forplantningsevnen. Stoffet er skadelig for øynene, irriterende for luftveiene og allergifremkallende ved hudkontakt.

Forbud mot bisfenol A i varmebehandlet papir

Bisfenol A ble oppført på myndighetens prioritetsliste i 2007. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud.

Bruk av bisfenol A i tåteflasker ble forbudt i Norge i 2011.

Forbud mot bruk av bisfenol A i varmefølsomt papir, for eksempel i kassakvitteringer, gjelder fra januar 2020 (REACH vedlegg XVII, post 66).

Pågående prosesser med bisfenol A under REACH-regelverket

Bisfenol A er identifisert som et stoff med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH, basert på klassifiseringen som reproduksjonsskadelig da stoffet kan skade forplantningsevnen. Slike stoffer er kandidater for videre regulering.

Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA.

Franske myndigheter har utarbeidet et forslag om å endre oppføringen for bisfenol A på kandidatlisten basert på at stoffet kan påvirke hormonsystemet hos mennesker. Tilsvarende jobbes det med å stadfeste at stoffet er hormonforstyrrende i miljøet.

Stoffevaluering under REACH pågår for bisfenol A. Hensikten er å identifisere om det er nødvendig med mer dokumentasjon for å belyse risiko og å vurdere ytterligere tiltak.

Risikovurdering av bisfenol A fra mat og andre kilder

European Food Safety Authority (EFSA) konkluderte i 2015 at eksponering for bisfenol A gjennom mat og andre kilder ikke utgjør noen helserisiko for den generelle forbruker.