Arsen og arsenforbindelser

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Siden 1950-årene har treverk i Norge blitt impregnert med til dels store mengder giftige tungmetaller, som kobber, krom og arsen. I dag er det forbudt å bruke slikt treverk, og bruken av arsen er betydelig redusert.

Utslippene av arsen er stabile

Siden 1950-årene har treverk i Norge blitt impregnert med midler som inneholder krom, kobber og arsen – såkalte CCA-salter. Fra 2002 ble det forbudt å produsere og omsette CCA-impregnert treverk i Norge, men fortsatt finnes det store mengder CCA-impregnert treverk i eksisterende konstruksjoner.

For rundt 30 år siden var utslippene av arsen i Norge store, og lå på rundt 35 tonn per år.

Fra 1995 til 2015 ble utslippene av arsen redusert med rundt 34 prosent. I 2015 ble utslippet av arsen anslått til ca. 24 tonn.

Forventer betydelig reduksjon i utslipp

Fordi CCA-impregnert treverk fortsetter å lekke ut arsen, var impregnert treverk fortsatt den største kilden til utslipp av arsen i 2015. Trevirke sto for rundt 70 prosent av utslippene.

En betydelig reduksjon i utslippsmengdene forventes ikke før om 15-20 år.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Miljødirektoratet anslår at det ligger ca. 1700 tonn arsen i forurenset grunn i Norge - og at det hvert år lekker ut rundt ca.6 tonn.

Ved flere lokaliteter pågår det opprydding.

Utlekking fra forurenset grunn kommer i tillegg til tallene i diagrammet over.

Blyakkumulatorer som omdanner energi til strøm og messing er store bruksområder for arsen, men antas ikke å medføre utslipp av betydning.
Brukte blyakkumulatorer samles inn og behandles som farlig avfall.
Figuren viser kilder til utslipp av arsen, hvor CCA-impregnert trevirke og industri er de største kildene.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Lavere nivåer av arsen i norsk miljø

Atmosfærisk langtransport av arsen har avtatt kraftig siden 1970-årene, og nivåene som er funnet i mose i Norge har gått tilsvarende ned.

Rundt industrier i Sauda, Årdal og Odda er det fortsatt svakt forhøyede nivåer av arsen. Det er også funnet forhøyede konsentrasjoner av arsen i Sør-Varanger som følge av tilførsler fra Kolahalvøya.

AS_animasjon_77-2010.gif

Målinger i de største elvene fra begynnelsen av 1990-årene og fram til dag, viser lave nivåer av arsen uten at det er store endringer fra år til år.

Det er funnet forhøyede konsentrasjoner av arsen i sedimenter i Kristiansandsfjorden og Ballangfjorden. Forhøyede nivåer av arsen er også funnet i grunnen ved impregneringsverk. Undersøkelser i flere barnehager har vist at bruk av impregnert trevirke i lekeapparater har ført til forhøyede nivåer av arsen i sand og jord.

Uorganiske arsenforbindelser mest giftige

Det er stor variasjon i hvorvidt ulike arsenforbindelser tas opp og lagres i planter og dyr.

Det finnes mange ulike arsenforbindelser, både organiske og uorganiske. Disse er blant annet klassifisert som giftige ved hudkontakt eller innånding, og meget giftige, med langtidsvirkning, for liv i vann, og de kan forårsake kreft.

Noen organiske arsenforbindelser med opphav i det marine miljøet, som arsenobetain og arsensukker, er imidlertid langt mindre giftige.

Mange tiltak iverksatt, flere vurderes

Arsen ble oppført på myndighetens prioritetsliste i 2002. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

Forbud og opprydning har redusert arsenforurensningen

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud.

Bruk av arsen og arsenforbindelser til treimpregnering er forbudt gjennom REACH vedlegg XVII, post 19.

Brukt CCA-impregnert treverk regnes som farlig avfall og skal ikke brennes av private forbrukere eller blandes med annet avfall, men leveres til godkjente avfallsanlegg (Avfallsforskriften). Ved forbrenning avgis giftige gasser.

Forskrift om obligatoriske avfallsplaner i bygge,- rivnings- og rehabiliteringssaker fra 2008 skal også bidra til en bedre håndtering av CCA-impregnert treverk.

I dag ryddes det opp i forurenset grunn ved flere impregneringsverk. Opprydningsarbeidet er satt i gang der kartlegging har vist at forurensningen kan spres til verdifulle kystområder eller ha en helserisiko. Sanering av forurenset jord/sedimenter er regulert av Forurensningsforskriften kap. 2.

Sanering av eksisterende trekonstruksjoner med CCA vurderes som lite hensiktsmessig, fordi kostnadene ikke vil stå i forhold til miljønytten.

Miljømyndighetene samarbeider også med kommuner om å rydde opp i forurenset barnehagejord og arsen er regulert i leketøy med en grenseverdi for utlekking fra lekene (se Leketøysforskriften, (se grenseverdien i forskriftens vedlegg II, del III, punkt 11, tabell 3).

Det er forbudt å bruke arsen og arsenforbindelser for å hindre begroing på skip og utstyr i vann, og til behandling av vann i industrien.

Blyhagl, som også inneholder arsen, er regulert i produktforskriften og i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.
Arsen og arsenforbindelser reguleres også av krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger i og av krav til utslippsregulering gjennom Forurensningsforskriften, og det kreves utslippstillatelser i henhold til forurensningsloven.

På kandidatlista og lista over stoffer som krever godkjenning i REACH

Sju arsenforbindelser med egenskaper som regnes som svært betenkelige for folks helse er tatt inn på EUs kandidatliste i kjemikalieregelverket REACH. Dette skjerper informasjonsplikten for leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder disse forbindelsene.

Tre av forbindelsene (arsensyre, diarsenpentoksid og diarsentrioksid) er oppført på REACH vedlegg XIV – lista over stoffer som krever godkjenning, slik at risikoen reduseres og stoffene etter hvert erstattes av mindre skadelige stoffer eller alternative teknologier.

Det er derfor ikke lenger tillatt å bruke diarsenpentoksid og diarsentrioksid, og det er ikke tillatt å bruke arsensyre etter august 2017, hvis ikke EU-kommisjonen etter særskilt søknad fra en virksomhet allerede har godkjent bruken.