PFOS, PFOA og andre PFAS-er

Publisert av Miljødirektoratet

Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS-er) er del av en stor gruppe organiske, fluorholdige forbindelser. Fram til nå har PFOS og PFOA fått mest oppmerksomhet, og begge er strengt regulert i Norge. Også andre PFAS-er har vist seg å være svært miljøskadelige.

Perfluorerte forbindelser finnes i miljøet

PFAS-er er syntetiske stoffer og produseres mange steder i verden, men det er ingen produksjon av stoffene i Norge. Flere av de perfluorerte forbindelsene kan fraktes med luft- og havstrømmer over lange avstander. De er derfor påvist over store deler av verden – også i arktiske områder.

PFAS-er finnes blant annet igjen i fisk, fugl og isbjørn. Undersøkelser har også vist at det er høyere konsentrasjoner av PFAS-er i rovdyr som er på toppen av næringskjeden.

PFOA er blant PFAS-ene som i størst utstrekning har blitt funnet igjen i dyr, planter og andre miljøprøver. Dette skyldes at flere PFAS-er omdannes til PFOA etter PFAS-ene er ute i miljøet – i tillegg til at stoffet er mye brukt i produkter og prosesser.

PFAS-er i fugl og fisk i 2013

Undersøkelser i Norge viser at de samlede nivåene av PFAS-er i meitemark, mose, isbjørn og menneskeblod, tilsvarer - eller er høyere - enn nivåene av andre kjente miljøgifter, som PCB.

Perfluorerte forbindelser finnes i store deler av verden

Amerikanske og europeiske undersøkelser har påvist høye nivåer av PFAS-er i blodet hos arbeidstakere som jobber med forbindelsene og hos befolkningen som bor i områder rundt fabrikker som produserer PFAS-er.

I befolkningen ellers, og i en del europeiske land, er det funnet lavere konsentrasjoner.

Vi finner også stoffene i mange dyr, inkludert i Arktis (i polartorsk, polarmåke, ringsel og isbjørn).

Forurensning etter bruk av brannskum

Noen av PFAS-ene kan danne tynne hinner som hindrer spredning av brann og avdamping av flyktige forbindelser. Slike stoffer er derfor godt egnet for bruk i brannskum.

Tidligere var PFOS-holdig brannskum den største kilden til utslipp av PFOS i Norge, men dette ble forbudt i 2007.

I dag er grunnen ved mange norske brannøvingsfelt forurenset av PFOS og andre PFAS-er. PFOS og andre PFAS-er, som finnes i skummet, siger ned og ut fra grunnen, og kan i enkelte områder finnes i høye konsentrasjoner i grunnvann, overflatevann og for eksempel fisk.

PFOS som har forurenset grunnen ved brannøvingsfelt, kan fortsatt lekke ut til omgivelsene.

Flere flyplasser undersøkt for PFAS-er

Mange flyplasser har tidligere brukt brannskum som inneholder PFOS - og har i nyere tid brukt brannskum med andre PFAS-er som PFOA og 6:2 FTS.

Avinor har undersøkt grunnen rundt brannøvingsfeltene ved 44 flyplasser og fant PFOS-forurensning ved de fleste.

Forsvaret har kartlagt PFOS og andre PFAS-forurensninger ved åtte flyplasser. Det er påvist forurensning ved sju av dem, men med forskjellig alvorlighetsgrad.

PFAS-forurensning er også påvist ved andre virksomheter som har brukt samme type brannskum i øvelser.

Perfluorerte forbindelser har flere alvorlige effekter

Perfluorerte forbindelser er svært stabile. De vil enten selv være stabile, eller brytes ned til forbindelser som er stabile. Dette gjør at de i liten grad brytes helt ned og dermed hoper de seg opp i mennesker og miljøet og spres globalt.

Når helse- og miljøfarlige kjemikalier hoper seg opp i miljøet, vil det på sikt gi økt risiko for skade på mennesker og dyr.

Det er i dag anerkjent at langkjedete perfluorerte forbindelser er bioakkumulerende, og at de kan være giftige. Dette omfatter blant annet perfluorheksansulfonsyre (PFHxS), PFOS, PFOA og de andre langkjedete perfluorerte stoffene. Stoffene brytes ikke ned i naturen og vil bli værende i miljøet i svært lang tid.

Store deler av industrien går derfor nå over til å produsere forbindelser med kortkjedete perfluorerte forbindelser, slik som perfluorbutansulfonsyre (PFBS). Vi har mindre kunnskap om de kortkjedete perfluorerte forbindelsene.

PFOS og PFOA er giftig og kan gi fosterskader

PFOS, PFOA og enkelte andre PFAS-er kan binde seg til proteiner i blod og kan bioakkumuleres i kroppen. Undersøkelser i dyr viser at stoffene oppkonsentreres i næringskjeden.

PFOS og PFOA er giftige ved gjentatt eksponering og kan gi fosterskader hos pattedyr. Det finnes også studier som viser at stoffene kan være kreftfremkallende. PFOS er giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.

Det er vist en sannsynlig sammenheng mellom PFOA i blod og økt kolesterol, ulcerøs kolitt og stoffskiftesykdommer (C8 Science Panel). Det finnes også undersøkelser som tyder på PFOA medfører nedsatt fødselsvekt hos dyr (Koustas et al. 2014) og mennesker (Johnson et al. 2014).

Det finnes også en undersøkelse som viser at PFOS og PFOA påvirker immunforsvaret. 1

Vi vet mindre om effektene av andre perfluorerte forbindelser og jobber for å øke kunnskapen om dem.

Brukt i industri og forbrukerprodukter

PFAS-er har vært brukt både i industrielle prosesser og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. PFAS-er, inkludert PFOS og PFOA, kan for eksempel brukes for å gi produkter vann- og smussavstøtende egenskaper. De brukes derfor blant annet ved impregnering av tekstiler, i matemballasje, i slipp-belegg i stekepanner og kokekar og i skismøring.

PFOA kan finnes som forurensning i små mengder i mange ulike produkter hvor andre perfluorerte stoffer har blitt brukt for å gi produktene spesielle egenskaper.

Det finnes lite data som beskriver mengdene perfluorerte stoffer som brukes i produkter og hva det leder til av utslipp.

Reguleringer og opprydding

PFOS, PFOA og langkjedete perfluorerte syrer (C9-PFCA – C14-PFCA) er oppført på norske myndigheters prioritetsliste. I 2017 ble også PFHxS lagt til listen.

Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk disse stoffene for å stanse utslippene innen 2020. Alle disse stoffene transporteres over lange avstander, og internasjonale reguleringer er derfor svært viktig.

PFOA har mange veldokumenterte negative helse- og miljøeffekter. Tiltakene for å redusere spredningen og oppkonstrueringen av PFOA i miljøet, er både rettet mot stoffet PFOA i seg selv og til andre PFAS-er som kan omdannes til PFOA.

Tiltak i Norge

  • I 2007 ble PFOS forbudt i brannskum, tekstiler og impregneringsmidler
  • Fra juni 2014 ble PFOA strengt regulert i forbrukerprodukter
  • Miljødirektoratet følger opp at de ansvarlige kartlegger grunnen i områder som er forurenset av PFOS. Arbeid med utredning av risiko og tiltak, i tillegg til opprydding i grunnen er nå i gang ved flere av Avinors og Forsvarets flyplasser. Avinor er i gang med opprydningstiltak ved brannøvingsfeltene på Oslo Lufthavn Gardermoen, med rensing av forurenset grunnvann som første trinn. I noen tilfeller der forurensningsbildet ikke er godt nok kartlagt, pålegges flere undersøkelser
  • PFAS-enes spesielle kjemiske egenskaper gjør opprydningsarbeidet utfordrende

Internasjonalt samarbeid

  • I EU er PFOS og PFOA fareklassifisert, fordi de forårsaker organskade (lever) ved langvarig eller gjentatt eksponering, kan gi fosterskade og er mistenkt kreftfremkallende. Tilsvarende forslag til klassifisering i EU for PFNA (C9-PFCA) og PFDA (C10-PFCA) behandles nå
  • PFOA og flere langkjedete perfluorerte karboksylsyrer (C9 PFCA, C11-C14 PFCA) er identifisert som persistente, bioakkumulerende og toksiske (PBT) og er ført opp på EUs kandidatliste.
  • Miljødirektoratet har samarbeidet med tyske myndigheter om forslag til EU-forbud mot PFOA og relaterte forbindelser under kjemikalieregelverket REACH. EU-landene ble i 2016 enige om at stoffet skal forbys. Dette vil gjelde fra 2020
  • EU-kommisjonens nominasjon av PFOA til global regulering under Stockholm-konvensjonen ble godkjent i 2015, og bakgrunnsdokumentene som kreves for en global regulering er nå under utarbeidelse
  • PFOS og andre PFAS-er som kan omdannes til PFOS er strengt regulert gjennom EUs POP-forordning (se EUs nettsider), omfattes av den globale Stockholmkonvensjonen og protokollen for langtransport av organiske stoffer (UN-ECE-LRTAP).
  • Industrien i USA inngikk en frivillig avtale med det amerikanske miljødirektoratet (EPA) i 2006 om å stanse utslippene av PFOA og andre langkjedete perfluorerte syrer fra sin produksjon og sine produkter innen 2015
  • Flere PFASer vurderes for ytterligere regulering i EU