Perfluorerte stoffer (PFOS, PFOA og andre PFAS-er)

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Det finnes flere hundre forskjellige perfluorerte stoffer (PFAS-er) på markedet. Stoffene brukes blant annet i impregneringsmidler og brannskum. PFOS og PFOA er de mest kjente, og er begge strengt regulert.

Brukt i industri og forbrukerprodukter

PFAS-er har vært brukt både i industrielle prosesser og forbrukerprodukter siden 1950-tallet.
PFAS-er, inkludert PFOS og PFOA, kan for eksempel brukes for å gi produkter vann- og smussavstøtende egenskaper.

De brukes derfor blant annet ved impregnering av tekstiler, i matemballasje, i slipp-belegg i stekepanner og kokekar og i skismøring.

PFOA kan finnes som forurensning i små mengder i produkter hvor andre perfluorerte stoffer har blitt brukt.

Det finnes lite data som beskriver mengdene perfluorerte stoffer som brukes i produkter og hva det fører til av utslipp.

PFAS-er påvist i store deler av verden

PFAS-er er syntetiske stoffer og produseres mange steder i verden, men det er ingen produksjon av dem i Norge.

Flere av de perfluorerte forbindelsene kan fraktes over lange avstander med luft- og havstrømmer. De er derfor påvist over store deler av verden – også i arktiske områder.

PFAS-er finnes blant annet igjen i fisk, fugl og isbjørn. Undersøkelser har også vist at det er høyere konsentrasjoner av PFAS-er i rovdyr på toppen av næringskjeden.

Flere PFAS-er omdannes til PFOA

PFOA blir mest funnet igjen i dyr, planter og andre miljøprøver. Det er fordi flere PFAS-er omdannes til PFOA etter PFAS-ene er ute i miljøet – i tillegg til at stoffet er mye brukt i produkter og prosesser.

PFAs.png

Undersøkelser i Norge viser at de samlede nivåene av PFAS-er i meitemark, mose, isbjørn og menneskeblod, tilsvarer - eller er høyere - enn nivåene av andre kjente miljøgifter, som PCB.

I en studie av PFAS-er i husstøv fra seks norske husholdninger ble mange PFAS-er påvist i de aller fleste rommene, og det var en tendens til høyere konsentrasjoner i soverom og stue sammenlignet med bad, kjøkken og gang.

Perfluorerte forbindelser finnes i store deler av verden

Amerikanske og europeiske undersøkelser har påvist høye nivåer av PFAS-er i blodet hos arbeidstakere som jobber med forbindelsene, og hos befolkningen som bor i områder rundt fabrikker som produserer PFAS-er.

I befolkningen ellers, og i en del europeiske land, er det funnet lavere konsentrasjoner.

Vi finner også stoffene i mange dyr, inkludert i Arktis (i polartorsk, polarmåke og ringsel).

Forurensning etter bruk av brannskum

Noen av PFAS-ene har egenskaper som hindrer spredningen av brann og avdamping av flyktige forbindelser. De er derfor godt egnet for bruk i brannskum, som tidligere var den største kilden til utslipp av PFOS i Norge. Brannskum med PFOS ble forbudt i 2007.

Grunnen ved mange norske brannøvingsfelt er i dag fortsatt forurenset av PFOS og andre PFAS-er. Stoffene kan fortsatt lekke ut til omgivelsene, blant annet ved at de siger ned og ut fra grunnen.

I enkelte områder finnes stoffene i høye konsentrasjoner i grunnvann, overflatevann og for eksempel fisk.

Flere flyplasser undersøkt for PFAS-er

Mange flyplasser har også tidligere brukt brannskum som inneholder PFOS, og har i nyere tid brukt brannskum med andre PFAS-er som PFOA og 6:2 FTS.

Av 44 undersøkte flyplasser har Avinor funnet PFOS-forurensning ved de fleste. Forsvaret har kartlagt PFOS og andre PFAS-forurensninger ved åtte flyplasser, og det er påvist forurensning ved sju av dem - med forskjellig alvorlighetsgrad.

PFAS-forurensning er også påvist ved andre virksomheter som har brukt samme type brannskum.

Overvåkning av perfluorerte stoffer

Perflurerte stoff er med i alle Miljødiraktoratets faste overvåkningsprogram for miljøgifter:

Perfluorerte forbindelser har flere alvorlige effekter

Perfluorerte forbindelser er svært stabile. Dette gjør at de i liten grad brytes helt ned. Dermed hoper de seg opp i mennesker og miljøet og spres globalt.

Når helse- og miljøfarlige kjemikalier hoper seg opp i miljøet, vil det gi økt risiko for skade på mennesker og dyr.

PFAS_2017_f-01.png

Det er i dag anerkjent at langkjedete perfluorerte forbindelser hoper seg opp i levende organismer, og kan være giftige. Vi regner blant annet perfluorheksansulfonsyre (PFHxS), PFOS, PFOA og C9-C20 PFCA til de langkjedete perfluorerte stoffene.

Store deler av industrien går derfor nå over til å produsere forbindelser med kortkjedete perfluorerte forbindelser, slik som perfluorbutansulfonsyre (PFBS). Vi har mindre kunnskap om effektene til de kortkjedete perfluorerte forbindelsene ut over at disse også er svært tungt nedbrytbare og dermed vil forbli i miljøet i lang tid.

Flere PFAS-er er identifiserte som farlige

PFOS, PFOA og PFNA (C9-PFCA) er fareklassifisert. Dyrestudier har vist at disse stoffene forårsaker organskade (lever) ved langvarig eller gjentatt eksponering og kan gi fosterskader hos pattedyr. Det finnes også indikasjoner på at stoffene kan være kreftfremkallende.

PFOS er klassifisert som giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.

PFOA og flere langkjedete perfluorerte karboksylsyrer (C9 - C14 PFCA) er identifiserte som lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i levende organismer, og som har alvorlige langtidsvirkninger for helse eller miljø (PBT).

Nyere undersøkelser konkluderer med at PFOA medfører nedsatt fødselsvekt hos dyr (Koustas et al. 2014) og mennesker (Johnson et al. 2014). Det er også vist en sannsynlig sammenheng mellom PFOA i blod og økt kolesterol, ulcerøs kolitt og stoffskiftesykdommer (C8 Science Panel).

Det finnes også forskning som viser at PFOS og PFOA påvirker immunforsvaret og effekten av vaksiner (NTP, 2016).

Reguleringer og opprydding

PFOS ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste i 2002. PFOA i 2007, andre langkjedete perfluorerte syrer (C9-PFCA – C14-PFCA) i 2014 og PFHxS i 2017. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

PFAS-ene transporteres over lange avstander og internasjonale reguleringer er derfor viktige. PFOS, PFOA og langkjedete perfluorerte syrer er foreløpig regulert internasjonalt.

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud.

Globale reguleringer av PFOS

PFOS og stoffer som kan omdannes til PFOS er strengt regulert i store deler av verden gjennom EUs POP-forordning (se EUs nettsider), den globale Stockholm-konvensjonen og protokollen for langtransport av organiske stoffer (UN-ECE-LRTAP).

I Norge er det også forbudt å oppbevare PFOS-holdig brannskum.

Opprydning av PFAS forurenset grunn

Tidligere bruk av PFOS og andre PFAS-er i brannskum har forurenset grunnen på brannøvingssteder. Miljødirektoratet følger opp at de ansvarlige kartlegger grunnen i områder som er forurenset av PFAS. Flere av Avinors og Forsvarets flyplasser har satt i gang arbeid med utredning av risiko og tiltak, i tillegg til opprydding.

Norge foreslo forbud mot PFOA i EU

Miljødirektoratet har i samarbeid med tyske myndigheter fått gjennomslag for et EU-forbud mot PFOA og stoffer som brytes ned til PFOA under kjemikalieregelverket REACH. Forbudet gjelder fra 2020.

Norge innførte en streng regulering av PFOA i forbrukerprodukter allerede i 2014.

EU-kommisjonen nominerte PFOA til global regulering under Stockholm-konvensjonen i 2015. Nå jobber kommisjonen med utredningene som kreves for å få innført en global regulering av stoffet.

Andre reguleringer av PFOS, PFOA og andre PFAS-er

PFOS, PFOA og PFNA (C9-PFCA) er fareklassifisert for helse- og miljøeffekter.

PFHxS, PFOA og C9 - C14 PFCA er identifisert som stoffer med svært betenkelige egenskaper (SVHC) og står på kandidatlista i REACH. Disse stoffene er kandidater for videre regulering.

Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA.

Svenske og tyske myndigheter har varslet at de vil legge frem et forslag om EU-forbud mot langkjedete perfluorerte karboksylsyrer (C9 - C14 PFCA) under REACH i 2017, og det er prosesser i EU for regulering av andre PFAS-er.

Et forslag om at PFDA (C10-PFCA) skal helsefareklassifiseres blant annet på grunn av fosterskadelige effekter er til behandling i EU nå.

PFOS står også på OSPAR list of Chemicals of Priority Action.

Vanndirektivet

PFOS er oppført på listen over prioriterte stoffer under vanndirektivet, som er gjennomført i Vannforskriften. Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god kjemisk tilstand innen 2021.