Prioritetslisten

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport Read in English

Kjemikalier som regnes for å utgjøre en alvorlig trussel mot helse og miljø, settes på den norske prioritetslisten. Stoffene blir dermed omfattet av et nasjonalt mål om at bruk og utslipp av kjemikaliene skal kontinuerlig reduseres, med intensjon om å stanse utslippene innen 2020. 

Prioritetslisten ble første gang presentert i 1997. Siden da er utslippene av flere av miljøgiftene på listen blitt betydelig redusert på grunn av streng regulering av produkter, tiltak for opprydding av forurensning og krav til industriutslipp og avfallshåndtering.

For en del av miljøgiftene finnes det fortsatt bruksområder, utslippskilder og tilførsel til norsk miljø. En stor del av de nyere stoffene på prioritetslisten finnes først og fremst i importerte produkter, og vi trenger mer kunnskap om bruk og utslipp av stoffene fra disse. Noen av de prioriterte miljøgiftene transporteres også til Norge gjennom hav og luftstrømmer.

Derfor er internasjonalt arbeid noe av det aller viktigste vi gjør for å nå det nasjonale målet. Norske miljømyndigheter samarbeider aktivt både i EU og i arbeidet med regionale og globale konvensjoner for strengere reguleringer av stadig flere stoffer.

 

Prioriterte miljøgifterOppført på prioritetslisten
Arsen (As)

Fra 2002

Benzotriazolbaserte UV-filter

Fra 2017

Bisfenol A (BPA)

Fra 2007 

Bly (Pb)

Før 2006 

Bromerte flammehemmere

Før 2006 

Dekametylsyklopentasiloksan (D5)

Fra 2007 

Dietylheksylftalat (DEHP)

Før 2006 

1,2 dikloretan (EDC)

Før 2006 

Dioksiner (PCDD/PCDF)

Før 2006 

Dodekylfenol

Fra 2007 

Heksaklorbenzen (HCB)

Før 2006 

Kadmium (Cd)

Før 2006

Klorerte alkylbenzener (KAB)

Før 2006 

Klorparafiner kortkjedete (SCCP)

Før 2006

Klorparafiner mellomkjedete (MCCP)

Før 2006

Krom (Cr)

Før 2006 

Kvikksølv (Hg)

Før 2006 

Muskxylen

Før 2006

Nonylfenol, oktylfenol og  deres etoksilater (NF, NFE, OF, OFE)

Før 2006

Oktametylsyklotetrasiloksan (D4)

Fra 2012 

Pentaklorfenol (PCP)

Før 2006

PFHxS og PFHxS-relaterte forbindelser

Fra 2017

PFOA

Fra 2007 

PFOS og PFOS-relaterte forbindelser

Før 2006 

Langkjedete perfluorerte syrer (C9-PFCA - C14-PFCA)

Fra 2014 

Polyklorerte bifenyler (PCB)

Før 2006 

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Før 2006 

Tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC)

Før 2006 

Tetrakloreten (PER)

Før 2006 

TBT og andre organiske tinnforbindelser

Tributyltinnforbindelser (TFT og TBT) ble oppført på prioritetslisten fra 1997.

Disubstituerte organiske tinnforbindelser (DBT og DOT) ble oppført på prioritetslisten fra 2017.

Triklorbenzen (TCB)

Før 2006 

Trikloreten (TRI)

Før 2006 

Triklosan

Fra 2008 

Tris(2-kloretyl)fosfat (TCEP)

Fra 2012 

2,4,6 tri-tert-butylfenol (TTB-fenol)

Fra 2007

 

Stoffer som oppfyller ett eller flere av de fire følgende kriteriene er omfattet av målet om vesentlige reduksjoner:

  • Lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i levende organismer og som a) har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller b) er svært giftige i miljøet.
  • Svært lite nedbrytbare stoffer som svært lett hoper seg opp i levende organismer (uten krav til kjente giftvirkninger).
  • Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden som gir tilsvarende grunn til bekymring.
  • Andre stoffer, som hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller, som gir tilsvarende grunn til bekymring.

Miljødirektoratet vurderer kontinuerlig om nye stoffer skal foreslås på prioritetslisten. Stoffer som oppfyller kriteriene for persistens, bioakkumulering og giftighet (PBT-kriteriene) tas inn på listen. Formelt skjer dette via stortingsproposisjon nr. 1 (statsbudsjettet) som legges fram av regjeringen om høsten.

Kriteriesett for prioriterte miljøgifter

Kriteriesettet som definerer hvilke stoffer som skal prioriteres er basert på internasjonalt arbeid i EU og OSPAR og er nedfelt i EUs kjemikalieforordning REACH (vedlegg XIII).

1

2

3

4

P+B+Th og/eller Tm

vP+vB

Oppfangingskriterier

Lite nedbrytbare stoffer som hoper seg opp i levende organismer, og som  har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller er svært giftige i miljøet.

Svært lite nedbrytbare stoffer som svært lett hoper seg opp i levende organismer (uten krav til kjente giftvirkninger).

Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden i nivåer som gir tilsvarende grunn til bekymring.  

Andre stoffer, slik som hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller, som gir tilsvarende grunn til bekymring.

 

For disse kriteriesettene er det gitt følgende definisjoner:

 

Kriterie

 

Definert ved

Lite nedbrytbart 

P

Én av følgende:
1) Ferskvann: halveringstid > 40 dager
2) Marint vann : halveringstid > 60 dager
3) Sediment, ferskvann: halveringstid > 120 dager
4) Sediment, marint: halveringstid > 180 dager
5) Jord: halveringstid >120 dager

Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.*

Bioakkumulerende

B

BCF > 2000

Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.*

Alvorlige langtidsvirkninger på helse 

Th

En av følgende: 

1) Kreftfremkallende (kategori 1A eller 1B), dvs. klassifisert med H350 eller H350i
2) Arvestoffskadelig (kategori 1A eller 1B), dvs. klassifisert med H340
3) Reproduksjonsskadelig (kategori 1A, 1B eller 2), dvs. klassifisert med H360 eller H361
4) Kronisk toksisitet: (STOT RE: kategori 1 eller 2), dvs. klassifisert med H372 eller H373

Svært giftige i miljøet

Tm

En av følgende:
1) Svært høy kronisk giftighet for akvatisk organismer: NOEC (akvatisk, kronisk) < 0,01 mg/l
2) Stoffer som er tilstrekkelig  dokumentert å gi hormonforstyrrende effekter ut fra internasjonalt aksepterte undersøkelser

Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.*

Svært lite nedbrytbart

vP

En av følgende:
1) Ferskvann og marint: halveringstid > 60 dager
2) Sediment, ferskvann eller marint: halveringstid > 180 dager
3) Jord: halveringstid >180 dager

Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.*

Svært bioakkumulerende

vB

BCF > 5000

Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.*

Oppfangingskriterier

 

En av følgende:
1) Metaller som kan gi alvorlige langtidsvirkninger.
2) Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden eller f.eks. i morsmelk i nivåer som gir tilsvarende grunn til bekymring.
3) Stoffer som er tilstrekkelig dokumentert å gi hormonforstyrrende effekter ut fra internasjonalt aksepterte undersøkelser.

* Testresultater som viser potensiale for henholdsvis lav nedbrytbarhet, giftighet og bioakkumulering kan benyttes dersom tester av høyere kvalitet mangler: a ) potensiell lav nedbrytbarhet: tilfredsstiller ikke kriteriene for "ready" eller "inherent" nedbrytbarhet (OECD 301,302 eller 306) og b) potensiell høy kronisk akvatisk giftighet: L(E)C50 i korttidstest <0,1 mg/l.