Pentaklorfenol (PCP)

Publisert av Miljødirektoratet

Pentaklorfenol har mange alvorlige effekter for helse- og miljø, og er strengt regulert både i Norge og i EU.

Stoffet kan spres, noe avsettes trolig i norsk miljø

Pentaklorfenol absorberes til partikler i jord, vann og luft og kan spres over store avstander. Stoffet fordamper lett og transporteres gjennom atmosfæren. I områder med kjølig klima vil stoffet kondensere og avsettes i miljøet. En del avsettes trolig i norsk miljø. I Arktis er pentaklorfenol funnet i luft, ferskvann, sjøvann, is og fisk.

Lave nivåer er målt i sigevannet fra deponier i Norge.

Har mange alvorlige effekter

Pentaklorfenol er klassifisert som meget giftig ved innånding, giftig ved hudkontakt og svelging og mulig fare for kreft. Stoffet er også klassifisert som irriterende for øynene, luftveiene og huden. Det er i tillegg vist å gi alvorlige skader på lever, nervesystem og immunsystem.

Pentaklorfenol er tungt nedbrytbart i miljøet og bioakkumuleres i organismer. Stoffet er klassifisert som meget giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.

Under visse forhold kan stoffet gi opphav til dannelse av dioksiner.

Svært små utslipp i dag

Det er ingen registrert bruk av pentaklorfenol i Norge i dag, og utslippene er redusert med over 99 prosent siden 1995. Tidligere ble stoffet brukt til behandling og impregnering av trevirke og tekstiler og som beskyttelsesmiddel mot insekter og slimbekjempningsmiddel i papirindustrien.

Pentaklorfenol kan forekomme i importerte produkter som impregnert trevirke (for eksempel tømmer, paller og gjerdematerialer), impregnert tau som er beregnet til utendørs bruk, og behandlede tre- og fiberprodukter fra Sør-Amerika, Afrika og Asia (for eksempel pyntegjenstander og manillamøbler). Hvor store mengder det er snakk om er ikke kjent.

I 1995 var de norske utslippene av pentaklorfenol i størrelsesorden 10 tonn. De største utslippene skyldtes bleking av cellulose. Etter at celluloseblekingsprosessene i industrien ble lagt om i begynnelsen av 1990-årene ble det slutt på disse utslippene.

Kilder med utslipp av dioksiner antas også å ha små utslipp av pentaklorfenol. Tiltak for å redusere utslipp av dioksiner vil derfor også redusere utslipp av pentaklorfenol.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Forbud og internasjonalt samarbeid

I 1997 vedtok norske myndigheter at utslipp av pentaklorfenol skulle fases ut innen 2005, og stoffet ble oppført på myndighetenes prioritetsliste. Utslippene har blitt redusert med mer enn 99 prosent etter 1995. De norske utslippene er ubetydelige i dag.

Forbud mot pentaklorfenol i Norge

Pentaklorfenol er regulert gjennom produktforskriften og REACH. Regelverket forbyr bruk av kjemikalier som inneholder mer enn 0,1 vektprosent pentaklorfenol, og tekstil- og lærprodukter som inneholder mer enn 5 ppm pentaklorfenol.

Internasjonalt samarbeid viktig

Internasjonalt samarbeid for å hindre global bruk av pentaklorfenol er fortsatt viktig.