Hormonforstyrrende stoffer

Publisert av Miljødirektoratet

Hormonforstyrrende stoffer brukes som betegnelse på stoffer som kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr og gi effekter som for eksempel reproduksjonsskader.

En del stoffer kan påvirke hormonbalansen

Det har lenge vært kjent at en del stoffer kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr og gi hormonforstyrrende effekter.

Påvirkningen kan skje ved at stoffene etterlikner, øker eller hemmer virkningen av kroppens naturlige hormoner. Alle typer hormoner kan bli påvirket. Mulig innvirkning på kjønnshormonene, og da særlig det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, har fått mest oppmerksomhet og er mest studert. Østrogen styrer blant annet kjønnsutviklingen hos fostre og unge individer både hos mennesker og dyr. Hos hanndyr kan påvirkning fra østrogenlignende stoffer medføre en "feminisering".

Hormoner styrer en lang rekke funksjoner hos mennesker, dyr og planter og er særlig viktig for utvikling og vekst. Fostre og barn/avkom er derfor ofte mest følsomme for påvirkning fra hormonforstyrrende stoffer.

Hormonforstyrrende stoffer kan gi nedsatt fruktbarhet

Eksponering for hormonforstyrrende stoffer i kritiske stadier av utviklingen kan forstyrre kjønnsutviklingen både hos mennesker og dyr eller gi andre skader. Hormonforstyrrende stoffer kan for eksempel gi nedsatt fruktbarhet.

Det er mistanke om at fostre er spesielt sårbare for hormonforstyrrende stoffer i noen korte tidsperioder tidlig i utviklingen, når hormonstyrte organer eller kjertler utvikles.

Forstyrrelser i hormonsystemet hos mennesker ikke fullstendig klarlagt

Eventuelle sammenhenger mellom forstyrrelser i hormonsystemet og eksponering for kjemiske stoffer er ikke fullstendig klarlagt for mennesker. Det er imidlertid mistanke om at effekter som redusert sædkvalitet, økt hyppighet av testikkelkreft og endret utvikling av kjønnsorganer, som ikke-nedfallet testikler, i enkelte tilfeller kan ha sammenheng med eksponering for kjemiske stoffer.

Det er også mistanke om at økt forekomst av allergi, fedme og diabetes 2 kan skyldes forstyrrelser i hormonbalansen.

Hormonforstyrrende effekter observert hos dyr

I forurensede områder er det funnet effekter på dyr som antas å skyldes forstyrrelser i hormonsystemet. Her er noen eksempler på funn som er gjort:

  • deformerte kjønnsorganer hos alligatorer i USA
  • nedsatt reproduksjon hos seler i Nordsjøen
  • imposex hos purpursnegler i kystfarvann blant annet i Norge

Flere av disse effektene er også funnet ved laboratorieforsøk.

Hva blir den samlede effekten for mennesker og dyr?

Ut fra det vi vet i dag, gir de hormonforstyrrende stoffene liten skade hver for seg. Men mennesker og dyr utsettes for mange hormonforstyrrende og andre skadelige stoffer hver dag, og vi vet lite om hvordan en slik cocktail av stoffer til sammen påvirker oss. Vi er derfor bekymret for skadene denne "kjemikaliecocktailen" kan påføre mennesker og dyr på sikt.

Bruk av produkter kan gi utslipp til miljøet

Hormonforstyrrende stoffer kan finnes i en rekke forbrukerprodukter, blant annet i tekstiler, maling, rengjøringsmidler, leketøy, kosmetikk, medisiner og plast. De kan også finnes som forurensning i mat, luft og vann.

Utslipp av hormonforstyrrende stoffer skjer ved bruk av produkter både i industrien og i husholdninger. Utlekking av slike stoffer fra avfall kan også være en viktig årsak til at stoffene havner i naturen.

Mange hormonforstyrrende stoffer strengt regulert

Flere hormonforstyrrende stoffer er strengt regulert, eller det pågår prosesser for å regulere bruken av dem. Det forskes også mye på hormonforstyrrende stoffer.

Regulering av hormonforstyrrende stoffer i Norge

Flere av de stoffene som mistenkes for å ha hormonforstyrrende effekter har også andre helse- og miljøeffekter. Flere av stoffene er strengt regulert i Norge og i mange andre land.

Rundt 30 stoffer eller stoffgrupper er ført opp på den norske prioritetslisten. Av disse er det godt dokumentert at blant annet følgende stoffer har hormonforstyrrende effekter:

Det foregår en kontinuerlig vurdering av behov for ytterligere tiltak for flere av stoffene på prioritetslisten. Det blir også jevnlig foretatt en gjennomgang for å vurdere om det skal føyes ytterligere stoffer til listen. Stoffene velges ut på grunnlag av et sett kriterier, hormonforstyrrende effekter inngår blant disse.

Nonylfenoler- og deres etoksilater, PCB, TBT og TFT er forbudt eller strengt regulert i Norge. DEHP og flere andre ftalater er forbudt i leketøy, andre småbarnsartikler og i kosmetikk både i Norge og i EU. I Norge reguleres kosmetikk av Mattilsynet.

Miljødirektoratet mener det mest effektive tiltaket mot hormonforstyrrende stoffer er å øke innsatsen i EU og globalt, fordi mange av de hormonforstyrrende stoffene kommer fra utlandet via produkter, eller via luft og vann1.

Internasjonalt arbeid

Miljødirektoratet jobber med hormonforstyrrende stoffer blant annet gjennom EU/EØS-kjemikalieregelverkene REACH og biocidregelverket.

Innenfor rammen av stoffevalueringsprogrammet under REACH gjennomgår myndighetene dokumentasjon fra industrien for flere stoffer med hormonforstyrrende effekter. Oktylfenol, oktylfenoletoksilat, nonylfenol, nonylfenoletoksilat og ftalatet DEHP er oppført på listen over stoffer med svært betenkelige egenskaper (kandidatlista) på grunn av hormonforstyrrende egenskaper i miljøet.

Nonylfenoletoksilat er i tillegg foreslått oppført på REACH vedlegg XIV, det vil si listen over stoffer som det må søkes om særskilt godkjenning for å bruke.

EU forbyr også nonylfenoletoksilater i tekstiler, fordi disse stoffene frigjøres fra tekstilene og havner i miljøet når tekstilene vaskes. Forbudet trer i kraft i EU i februar 2021, og vil hindre import av tekstiler med disse stoffene til Norge.

Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA har laget en oversikt som på et tidlig stadium gir informasjon om planlagt arbeid med regulering av stoffer. Hormonforstyrrende stoffer det jobbes med tas også med i denne oversikten. Informasjonen legges i ECHAs Public Activities Coordination Tool (PACT).

EU tar sikte på å utarbeide kriterier for hormonforstyrrende effekter før høsten 2016. Kriteriene vil i første omgang gjelde for REACH-regelverket, regelverket for biocider og regelverket for plantevernmidler. Det tas sikte på at kriteriene senere også vil gjelde for annet EU-regelverk som leketøyregelverket og kosmetikkregelverket.

EU skal også utarbeide en revidert strategi for hormonforstyrrende stoffer. Målet er å begrense menneskers og miljøets eksponering for disse stoffene.

Forskning på virkninger og testmetoder for å øke kunnskapen

Det forskes mye på hormonforstyrrende stoffer. Vi trenger mer kunnskap om stoffenes virkningsmekanismer og årsakssammenhenger mellom eksponering for stoffene og effekter.

Et annet viktig forskningsområde er utvikling av testmetoder som gjør forskerne bedre i stand til å identifisere hormonforstyrrende stoffer. Både EU og OECD holder på å utarbeide kriterier og tester.