Heksaklorbenzen (HCB)

Publisert av Miljødirektoratet

HCB er et giftig stoff som blant annet ble brukt som plantevernmiddel i enkelte land fram til 1965. Stoffet kan spres over store avstander med hav- og luftstrømmer og er regulert globalt gjennom Stockholmkonvensjonen. De norske utslippene er svært små.

Nivåene av HCB i miljøet reduseres

Det er tidligere funnet forhøyede konsentrasjoner av HCB i sediment og fisk nær flere norske industrikilder. Nivåene i de største problemområdene i Grenlandsfjordene, særlig Frierfjorden, og i Kristiansandsfjorden har avtatt som følge av tiltak som har redusert utslippene. Men et par steder er det funnet torsk og blåskjell som fortsatt er moderat til markert forurenset med HCB.

HCB i blåskjell ved Bjørkøya, 1984-2010

Til tross for at HCB har vært forbudt globalt siden 2004, er det observert en økning i konsentrasjonen av HCB i lufta på Svalbard de siste ti årene. Dette antas å kunne ha sammenheng med klimaendringer, men kan også skyldes at det i andre deler av verden brukes plantevernmidler som er forurenset med HCB. 

På Sørlandet har det derimot blitt målt mindre HCB i nedbøren siden 1990, hvis man kombinerer dataene fra målestasjoner på Lista og Birkenes.

HCB kan gi alvorlige skader på helse og miljø

HCB kan forårsake kreft og kan gi alvorlig helseskade ved lengre tids påvirkning. Kronisk eksponering kan føre til skader på sentralnervesystemet, lever, lunger og milt.

HCB er svært tungt nedbrytbart i vann, jord og luft. Det kan transporteres over store geografiske avstander med luft- og havstrømmer. Stoffet bioakkumuleres i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. HCB er en såkalt persistent organisk miljøgift og er klassifisert som giftig for vannlevende organismer, og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.

Svært små utslipp av HCB

Utslippene av HCB i Norge er i dag svært små. I perioden 1995-2013 ble det nasjonale utslippet av HCB redusert med over 90 prosent.  

Små utslipp fra forbrenningsprosesser

HCB ble tidligere brukt som plantevernmiddel i produksjonen av fyrverkeri, ammunisjon og syntetisk gummi. Stoffet ble listet i Stockholmkonvensjonen i 2004 og i dag er produksjon og bruk av HCB forbudt i de fleste land. Det kan likevel fortsatt være begrenset bruk av stoffet i noen land. I Norge var magnesiumfabrikken Norsk Hydro Porsgrunn den største kjente kilden til utslipp av HCB, fram til fabrikken ble lagt ned i 2002.

HCB dannes også utilsiktet i forbrenningsprosesser når klor og karbon er tilstede. Små utslipp kommer fra forbrenningsanlegg, prosessovner, motorer og annet. Det er gjort beregninger av utslipp av HCB i overvann. Utslippene er i størrelsesorden åtte kg og utgjør i dag den største kilden til utslipp av HCB til vann. Veitransport er den største utslippskilden til luft.

I 2013 ble de totale utslippene av HCB anslått å være i størrelsesorden 11 kg. I tillegg avsettes det årlig mindre mengder HCB i norsk miljø som har blitt fraktet langveis fra med luft- og havstrømmer.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut
info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut
info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Bruk av HCB er forbudt

Norske myndigheter har vedtatt et mål om at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av HCB i den hensikt å stanse utslippene innen 2020. Både i EU og i Norge er bruk av stoffet forbudt, i Norge er det forbudt gjennom kapittel 4 i produktforskriften.

Internasjonale avtaler for å redusere utslipp globalt

Flere internasjonale avtaler forplikter til å gjennomføre tiltak for å redusere utslipp av heksaklorbenzen.

  • HCB er forbudt globalt gjennom Stockholmkonvensjonen, en konvensjon som skal beskytte mennesker og miljø mot persistente organiske miljøgifter (POP-er). 
  • HCB omfattes også av POP-protokollen i Langtransportkonvensjonen (LRTAP), en regional konvensjon som i likhet med Stockholmkonvensjonen regulerer POP-er. 
  • Stoffet omfattes av Rotterdamkonvensjonen. Denne konvensjonen er et system for informasjonsutveksling om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert. Formålet er å hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer.