Fosfororganiske flammehemmere

Publisert av Miljødirektoratet

Vi har mangelfull kunnskap om de fleste fosfororganiske flammehemmere, men en del av stoffene er vist å være lite nedbrytbare og noen kan ha alvorlige langtidsvirkninger for helse og miljø. Stoffet TCEP er oppført på prioritetslisten.

Stoffene påvist i miljøet, oftest i lave nivåer

Fosfororganiske flammehemmere er påvist i norsk natur og i dyr i Arktis. De høyeste nivåene i Arktis er funnet i fjellrev på Svalbard. Årsaken er at fjellreven spiser mye forskjellig, og påvirkes av næringskjedene både i vann og på land. Stoffene er også funnet i fugl, fisk og sel.

Funnene viser at fosfororganiske flammehemmere kan bli et problem for landlevende dyr i Arktis.

Nivåene er ofte lave, og målingene viser også at utbredelsen av de fosfororganiske stoffene ikke er lik for alle stoffene. Stoffer som finnes i en art gjenfinnes ikke nødvendigvis i en annen.

TCEP er svært utbredt i miljøet, men nivåene er generelt lave

TCEP er påvist i inneluft, sediment, slam, sigevann fra søppelfyllinger og i vannprøver fra kommunale kloakkanlegg, samt i dyr i Arktis. Undersøkelser viser også at stoffet finnes i fugleblod (havørn) og egg (toppskarv, ærfugl og gråmåke), det er også påvist i ferskvannsfisk, torskelever, strandkrabbe og blåskjell. Disse funnene tyder på at stoffet fraktes oppover i næringskjeden til tross for at standardtester tyder på lavt potensial for bioakkumulering.

Konsentrasjonene av TCEP i prøver fra miljøet er generelt lave. De er høyest i prøver tatt nær urbane områder og kommunale kloakkanlegg, og lavere i prøver tatt lenger unna. At stoffet er funnet i dyr høyt oppe i næringskjeden og er utbredt i miljøet er likevel foruroligende.

Påvirkning fra lokale kilder synes å være viktig, og bruk av produkter som inneholder TCEP i husholdningene synes å være viktig for de nivåene som er funnet i miljøet.

Behov for mer kunnskap

For de fleste fosfororganiske flammehemmere har vi lite informasjon om giftighet, nedbryting i miljøet og bioakkumulering.

Vi har mest kunnskap om TCEP, som har flere alvorlige effekter for helse og miljø. Stoffet er klassifisert som reproduksjonsskadelig (kan skade forplantningsevnen), er mistenkt å være kreftfremkallende og er giftig i miljøet. Informasjon fra tester og overvåkning viser også at stoffet brytes svært langsomt ned i naturen.

Mange andre fosfororganiske flammehemmere brytes også langsomt ned i naturen, og kan hope seg opp i levende organismer. Vi har nok kunnskap om noen av stoffenes effekter til å kunne fareklassifisere dem:

  • TCEP, EHDPP, TDCP, TCrP og TPhP er klassifisert som miljøskadelige.
  • TCEP er klassifisert som reproduksjonsskadelig og TCrP er mistenkt reproduksjonsskadelig og kan gi organskade ved langvarig eksponering.
  • Noen av stoffene er mistenkt å være kreftfremkallende (TBP, TCEP og TDCP).

Funn av stoffene i Arktis indikerer at de kan transporteres over store geografiske avstander.

Mindre bruk av TCEP de senere årene

TCEP er den eneste fosfororganiske flammehemmeren som står på prioritetslisten per i dag. I Norge ble den registrerte bruken av TCEP redusert med 85 prosent fra 2009 til 2013. I 2013 ble TCEP først og fremst brukt som brannhemmer i maling og lakk. Stoffet kan også brukes i tekstiler og plastmaterialer for å hindre antenning, og det er usikkert hvor store mengder som finnes i importerte produkter.

TCEP er strengt regulert i EU, og dette kan være en av forklaringene på nedgangen i bruken i Norge. Det forventes at bruken går ytterligere ned fordibedrifter som vil bruke TCEP i EU/EØS-området nå må søke EUs kjemikaliebyrå om godkjenning. Lignende utvikling ser vi også for noen av de andre fosfororganiske flammehemmerne. Mens for andre, som TCPP, ser vi en sterkt økende import.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Mye bruk av fosfororganiske flammehemmere 

Fosfororganiske flammehemmere er mye brukt som flammehemmere og mykgjørere i plast. De brukes også som skumdempende midler og som tilsetning til smøremidler, hydrauliske oljer, gulvpoleringsmidler og lim. I perioden 2000-2008 ble det importert ca. 4000 tonn fosfororganiske flammehemmere hvert år til de skandinaviske landene.

Den utstrakte bruken kan føre til at stoffene spres til miljøet gjennom utlekking, slitasje, avdamping og feil avfallsbehandling. Utslippene kan komme fra husholdninger, fabrikker, byggeplasser, trafikk og kommunale avløps- og avfallsanlegg.

En studie fra Folkehelseinstituttet i 2015 viste at nivåene av noen utvalgte fosfororganiske flammehemmere i inneklimaet (luft og støv) er viktigst for hva som finnes igjen i urin fra norske mødre og barn. Mat viste seg å være en mindre viktig kilde.   

TCEP på prioritetslisten og regulert i EU/EØS-land

TCEP ble oppført på prioritetslisten høsten 2012. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffet i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

TCEP og mange andre fosfororganiske flammehemmere inngår nå i tre av Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer; Miljøgifter i en urban fjord, Miljøgifter i terrestrisk og bynært miljø og Miljøgifter i kystområdene (MILKYS).

Internasjonale reguleringer

Flere strenge reguleringer av TCEP er innført gjennom EUs kjemikalieregelverk REACH. Stoffet omfattes av:

Mange av de andre fosfororganiske flammehemmerne blir nå også gjennomgått av myndighetene i andre europeiske land, for å se om de også gir grunn til bekymring, slik som TCEP.