Benzotriazolbaserte UV-filter

Publisert av Miljødirektoratet

Benzotriazolbaserte UV-filtre er en gruppe stoff som brukes i blant annet gjennomsiktig plast for å beskytte materialer mot sollys (UV-stråling). Gruppen inneholder mange stoff med varierende egenskaper, og flere av stoffene har alvorlige helse- og miljøskadelige egenskaper.

Benzotriazolbaserte UV-filtre finnes i miljøet

Benzotriazolbaserte UV-filtre er blant annet funnet i morsmelk, rottelever, kloakkrenseanlegg og sedimenter, torskelever og reker i Oslofjorden, i tillegg til sedimenter i Mjøsa.

Stoffene er også påvist øverst i næringskjeden i andre deler av verden. Ingen av de undersøkte benzotriazolbaserte UV-filtrene ble imidlertid funnet i en nylig publisert studie fra Arktis.

Stoffene slippes ut til miljøet indirekte gjennom avløp og direkte ved slitasje av materialer eller vaskes av overflater. Generelt påvirkes forekomst av UV-filter av vær og årstider, og har gjerne høyere forekomst i resipienter og avløpsvann ved varmt vær.

Benzotriazolbaserte UV-filtre på prioritetslista

Stoffene UV-320, UV-327, UV-328 og UV-350 står på prioritetslista, som er miljømyndighetenes liste over prioriterte miljøgifter.

Det er en nasjonal målsetting at utslipp av prioriterte miljøgifter skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2020.

Vi vet mest om stoffene som kalles UV-327 og UV-328, som begge har svært alvorlige miljøegenskaper. UV-320 og UV-350 har også betenkelige egenskaper, selv om de ikke er like godt beskrevet. Vi antar imidlertid at de fire stoffene vil oppføre som på samme måte når de havner i miljøet.

UV-320, UV-327, UV-328 og UV-350 har alvorlige miljøegenskaper. De er svært lite nedbrytbare (vP), og hoper seg svært lett opp i organismer (vB) og i næringskjeder og regnes derfor som miljøgifter.

I tillegg er UV-320 og UV-328 giftige: de gir skader i lever hos pattedyr ved langvarig eller gjentatt eksponering.

Flere andre benzotriasolbaserte UV-filtre er mistenkt å være PBT- eller vPvB-stoffer.

Benzotriazolbaserte UV-filter brukes mye i plast

Benzotriazolbaserte UV-filtre brukes som stabilisatorer fordi de bidrar til å beskytte materialer mot sollys. De brukes i maling og lakk, gummi og gjennomsiktig plast. Stoffene brukes også for å beskytte innholdet i for eksempel plastflasker mot effekter fra sollys 1.

Ifølge data fra produktregisteret brukes stoffene hovedsakelig som tilsetning i maling og lakk i Norge, men mengdene er små og bruken ser ut til å være synkende. UV-328 ser ut til å være det stoffet med høyest omsetning både i Norge og EU.

Stoffene kommer også til EU og Norge i importerte produkter.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Tiltak

UV-kjemikaliene oppført på kandidatlista i EU

De fire benzotriazolene UV-320, UV-327, UV-328 og UV-350 er ført opp på kandidatlista i EUs kjemikalieregleverk REACH. Stoffer med svært uønskede egenskaper, såkalte SVHC-stoffer (Substances of Very High Concern), føres opp på denne lista som oppdateres to ganger i året.

Når et stoff er ført opp på kandidatlista, har virksomhetene informasjonsplikt til kunder, forbrukere og myndighetene.

Stoffene er kandidater for videre regulering, og arbeidet med å erstatte stoffene med mindre skadelige stoffer bør startes.

Flere andre benzotriazolbaserte UV-filtre er til vurdering for videre oppfølging under REACH ut fra mistanke om at stoffene kan være lite nedbrytbare, hoper seg lett opp i organismer og er giftige (PBT) eller svært lite nedbrytbare (vP), og hoper seg svært lett opp i organismer (vB).

Dette gjelder UV-P, UV-234, UV-329, UV-928, UV-326 og 2-(2H-benzotriazol-2-yl)-6-dodecyl-4-phenol, branched and linear.