Spredning av miljøgifter

Publisert av Miljødirektoratet

Luft- og havstrømmer kan spre miljøgifter over store avstander. Hvor mye de spres avhenger både av egenskapene til miljøgiftene og miljøet.

Enkelte miljøgifter har egenskaper som gjør at de spres lettere i miljøet enn andre. Tungt nedbrytbare stoffer kan fraktes over større avstander, fordi de naturlige prosesser ikke klarer å bryte stoffene ned.

Spredningen av miljøgifter påvirkes også av tilstanden i miljøet. Miljøgiftenes fysisk-kjemiske egenskaper gjør for eksempel at de lett blir påvirket av temperaturendringer. Når klimaendringer fører til at gjennomsnittstemperaturen på jorden øker, vil miljøgiftene derfor spres over større områder. Forsuring vil på samme måte gjøre tungmetallene mer løselige i vann, slik at planter og dyr som lever der lettere får tungmetallene i seg.

Spres med luftstrømmer

De høyeste nivåene av en miljøgift vil vanligvis være nær de største utslippskildene. De aller fleste organiske miljøgifter kan imidlertid spres over store avstander med luft- og havstrømmer. For noen miljøgifter er nivåene i miljøet derfor temmelig jevnt fordelt over hele jorda. Det gjelder spesielt miljøgifter som har høy flyktighet og som er tungt nedbrytbare. Noen miljøgifter, som PCB, spres helt til polarområdene. 

Overalt hvor metaller utvinnes eller bearbeides, spres metallholdige partikler til lufta. Mange av partiklene er så små at de kan spres langt i atmosfæren. Kvikksølv, som hovedsakelig opptrer i gassform i atmosfæren, har spesielt gode forutsetninger for å spres over lange avstander.

Figuren under viser hvordan miljøgifter som slippes ut nær ekvator fraktes med luftstrømmer, og hvordan de mest flyktige miljøgiftene kan spres helt til polarområdene.

Spredning av miljøgifter med luft

Spres videre i jord og vann

Miljøgiftene som slippes ut til luft, og som ikke brytes ned, vil før eller senere havne på bakken eller på havoverflaten. De kan bli værende lenge i jorda og etter hvert tas opp i planter og dyr. Over tid kan miljøgiftene i jorda lekke ut til innsjøer, elver og fjorder i nærheten. Når miljøgiftene havner i vann, kan de tas opp av fisk og andre dyr som lever i vannet.

Miljøgifter kan også slippes rett ut i vannet, for eksempel gjennom avløpsvann.

Spredningen av miljøgifter i vann går saktere enn i luft. Fordi mange organiske miljøgifter i utgangspunktet er lite løselige i vann, vil de binde seg til partikler som etter hvert sedimenterer på sjøbunnen. Dyr som lever på og i sjøbunnen, som for eksempel børstemarker, kan få i seg miljøgifter fra sedimentene. Om børstemarken blir spist av et annet dyr vil også dette dyret få i seg miljøgiftene børstemarken hadde i kroppen. Miljøgiftene kan på denne måten oppkonsentreres i næringskjeden.

Over tid vil nye sedimentlag legge seg oppå de gamle og mindre miljøgifter vil lekke ut. Miljøgiftene i den forurensede sjøbunnen kan imidlertid frigjøres til vannet igjen, selv mange år etter at de først havnet i sedimentene på sjøbunnen. Blant annet kan mudring og graving gjøre at sedimentene virvles opp og at miljøgiftene spres på nytt.