Miljøgifter i mose

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Mesteparten av tungmetallene som faller ned over Norge, kommer med lufta fra andre land i Europa. De siste tiårene har det vært en reduksjon i slike tilførsler. Spesielt har tilførslen av bly blitt redusert. Utslipp fra lokale kilder betyr etter hvert relativt sett mer for nedfall av tungmetaller i Norge.

Redusert nedfall av tungmetaller

Siden 1977 har prøver fra etasjemose (Hylocomium splendens) blitt samlet inn fra faste steder i landet hvert femte år. Dette har blitt gjort for å kartlegge nedfall av tungmetaller. Mose tar lett opp forurensninger i lufta, og egner seg derfor godt til dette formålet. De høyeste konsentrasjonene av tungmetaller i mose har blitt funnet i Sør-Norge.

Den siste landsomfattende undersøkelsen av tungmetaller i mose ble gjennomført i 2010. En ny undersøkelse pågår nå, og nye tall forventes å foreligge i 2016.

Resultatene fra 2010 viser at konsentrasjonene av de fleste tungmetallene har gått klart ned siden 1977, men er fortsatt grunn til bekymring for kvikksølv, fordi tilførslene ikke synes å avta.

De første kartleggingene av kvikksølv i mose ble gjort i 1985, og de høyeste konsentrasjonene ble målt da. I 1995 var konsentrasjonene omtrent like høye, mens de var noe lavere i 2000. Den siste kartleggingen fra 2010 viser at konsentrasjonene er omtrent som i 2000 og 2005, eller noe høyere.

Bakgrunnsnivå angir naturlig forekomst av stoffer

Mose inneholder alltid en viss mengde av alle grunnstoffer som finnes i naturen. Det naturlige innholdet av stoffer kalles bakgrunnsnivå. For bly og kadmium er bakgrunnsnivåene satt til henholdsvis 5 mikrogram per gram og 0,1 mikrogram per gram mose. Det riktige bakgrunnsnivået for bly er nok langt lavere enn 5 mikrogram per gram.

Når målte verdier overstiger bakgrunnsnivåene, tror vi det skyldes menneskeskapte utslipp.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Tungmetaller kan tas opp av planter og dyr

Tilførsel av metaller med luftmasser fra Europa til Sør-Norge har medført økt metallinnhold i planter og plantespisende dyr. Dette har vært særlig tydelig for bly. Det er påvist sammenheng mellom konsentrasjoner av bly i etasjemose og bly i lever fra lirype, orrfugl og hare. Konsentrasjonene av bly som skyldes langtransporterte luftforurensinger er lave, og er langt under de nivåene der direkte skadelige effekter er dokumentert.

Luftmasser fra Europa fortsatt en viktig kilde

Langtransporterte tilførsler fra andre land i Europa har blitt kraftig redusert siden den første landsomfattende moseundersøkelsen i 1977. Likevel er luftmasser fra kontinenter fortsatt en viktig kilde til nedfall av arsen, kadmium, bly, sink og vanadium.

Mellom 1977 og 1990 avtok nedfallet av arsen, kadmium, bly, sink og vanadium til under det halve. Dette skyldes rensetiltak, overgang til mindre forurensende energikilder og nedleggelse av industri i det tidligere Øst-Europa. I 1995 så det ut til at nedgangen hadde stoppet opp, men moseundersøkelsene på 2000-tallet har vist fortsatt reduksjon i tilførselen av de fleste tungmetallene.

Lokale kilder bidrar også

Nedgangen i langtransporterte tilførsler betyr at utslippene fra norske kilder etter hvert betyr relativt sett mer for nedfall av tungmetaller lokalt i Norge.

Undersøkelser rundt noen utvalgte industristeder i Norge viser forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller i nærområdene. Spesielt i Mo i Rana er det betydelig nedfall av mange metaller. Også i nærområdene rundt Odda, Årdal og Kristiansand finner vi forhøyede konsentrasjoner. Forekomst av krom, kobber, nikkel, og i noe mindre grad jern og kvikksølv, skyldes først og fremst nedfall fra lokale punktkilder.

Smelteverkene på Kola

Fortsatt gir smelteverkene på Kola betydelig nedfall av nikkel og kobber i Øst-Finnmark, samt mindre bidrag av arsen og kobolt.

Avtaler og tiltak for å redusere utslippene

Moseundersøkelsene inngår i et internasjonalt program som omfatter store deler av Europa under Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger. Under konvensjonen er det flere forpliktende protokoller, en av dem er Århusprotokollen som gjelder tungmetaller.

Landene som har undertegnet Århusprotokollen forplikter seg til å redusere utslippene av bly, kadmium og kvikksølv til under det utslippsnivået de hadde i 1990. Landene pålegges også å gjennomføre følgende tiltak:

  • redusere innholdet av metallene i produkter
  • innføre grenseverdier på utslipp fra industrikilder
  • stanse bruk av blybensin

Norge oppfyller forpliktelsene i protokollen.

Mål om stans i utslipp innen 2020

Norske myndigheter har laget en prioritetsliste over noen stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø. Listen omfatter blant annet arsen, bly, kadmium, krom og kvikksølv. Målet er at bruk og utslipp av disse stoffene skal reduseres kontinuerlig i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

De norske utslippene av kvikksølv, kadmium og bly, som regnes som de tre "verste" metallene, ble redusert med 60 - 90 prosent fra 1995 til 2013.

Industribedrifter deltar i moseundersøkelsene

Miljødirektoratet ønsker å få bedre oversikt over hvilken effekt utslipp av miljøgifter fra industri har på nærmiljøet rundt bedriftene. Noen industribedrifter har derfor deltatt i en utvidelse av de landsomfattende undersøkelsene av tungmetaller i mose. I nærområdet til disse bedriftene er det gjort ekstra innsamlinger av moseprøver for å vurdere det lokale bidraget av tungmetaller.