Miljøgifter i mose

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport Read in English

Det meste av miljøgiftene som faller ned over Norge, kommer med lufta fra andre land i Europa. De siste tiårene har vi funnet igjen mindre av disse stoffene i Norge, spesielt av bly. 

Mindre nedfall av miljøgifter i Norge

Tungmetaller og POPer (persistente organiske miljøgifter) er miljøgifter som transporteres over store avstander og kan finnes igjen i miljøet langt unna der de ble sluppet ut. Undersøkelser i 2015 viser at konsentrasjonene av de fleste tungmetallene har gått klart ned siden 1977.

Unntaket er kvikksølv, som ikke synes å avta.

De første kartleggingene av kvikksølv i mose ble gjort i 1985, hvor de høyeste konsentrasjonene ble målt.  Ti år etter var konsentrasjonene omtrent like høye, mens de var noe lavere i 2000. Dagens konsentrasjon ligger på omtrent samme nivå som i 2000. De høyeste konsentrasjonene av tungmetaller finnes i Sør-Norge.

Menneskeskapte utslipp av miljøgifter

Mose inneholder alltid en viss mengde av alle grunnstoffer som finnes i naturen. Det naturlige innholdet av stoffer kalles bakgrunnsnivå. For bly og kadmium er bakgrunnsnivåene satt til henholdsvis 5 mikrogram per gram og 0,1 mikrogram per gram mose. Når målte verdier overstiger bakgrunnsnivåene, tror vi det skyldes menneskeskapte utslipp.

Luftmasser fra Europa viktig kilde til miljøgifter

Langtransporterte tilførsler av tungmetaller fra andre land i Europa har blitt kraftig redusert siden den første landsomfattende moseundersøkelsen i 1977. Luftmasser fra andre kontinenter er likevel fortsatt en viktig kilde til nedfall av arsen, kadmium, bly, sink og vanadium. Mellom 1977 og 1990 avtok nedfallet av arsen, kadmium, bly, sink og vanadium til under det halve. Dette skyldes rensetiltak, overgang til mindre forurensende energikilder og nedleggelse av industri i det tidligere Øst-Europa. I 1995 så det ut til at nedgangen av disse stoffene hadde stoppet opp, men for bly og vanadium er det fortsatt en svak nedgang i nivåene. 

Mindre langtransporterte utslipp gjør lokale utslipp viktigere

Nedgangen i langtransporterte tilførsler gjør at utslipp fra norske kilder etter hvert betyr relativt sett mer for nedfallet av tungmetaller i Norge. Metaller som krom, nikkel, kobber, arsen og antimon har for eksempel hatt mindre nedgang i området rundt Oslofjorden enn på Sørlandet. Det kan derfor tyde på at aktiviteter i befolkningstette områder bidrar til lokale utslipp av disse metallene.

Undersøkelser i nærområdene rundt utvalgte industristeder i Norge viser forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller.
Spesielt i Mo i Rana finner vi betydelig nedfall av mange metaller. Også i nærområdene rundt Odda, Årdal og Kristiansand finner vi forhøyede konsentrasjoner. Funn av krom, kobber, nikkel - og noe jern og kvikksølv - skyldes først og fremst nedfall fra utslipp fra lokal industri.

Smelteverkene på Kola

Fortsatt gir smelteverkene på Kola betydelig nedfall av nikkel og kobber i Øst-Finnmark, i tillegg til mindre bidrag av arsen og kobolt.

Tungmetaller kan tas opp av planter og dyr

Tilførsel av metaller med luftmasser fra Europa til Sør-Norge har gitt et høyere innhold av metall i planter og plantespisende dyr. Dette har vært særlig tydelig for bly.

Det er påvist en sammenheng mellom konsentrasjoner av bly i etasjemose og bly i lever fra lirype, orrfugl og hare.
Konsentrasjonene av bly som skyldes langtransporterte luftforurensinger, er imidlertid lave, og ligger langt under de nivåene der direkte skadelige effekter er dokumentert.

Avtaler og tiltak for å redusere utslippene

Moseundersøkelsene inngår i et internasjonalt program som omfatter store deler av Europa. Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger inneholder flere forpliktende protokoller, blant annet Århusprotokollen som gjelder tungmetaller.

Landene som har undertegnet Århusprotokollen, forplikter seg til å redusere utslippene av bly, kadmium og kvikksølv til under det utslippsnivået de hadde i 1990. Landene pålegges også å gjennomføre følgende tiltak:

  • redusere innholdet av metallene i produkter
  • innføre grenseverdier på utslipp fra industrikilder
  • stanse bruk av blybensin

Norge oppfyller forpliktelsene i protokollen.

Mål om stans i utslipp innen 2020

Norske myndigheter har en prioritetsliste over stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø. Listen omfatter blant annet arsen, bly, kadmium, krom og kvikksølv. Målet er at bruk og utslipp av disse stoffene skal reduseres kontinuerlig i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

De norske utslippene av kvikksølv, kadmium og bly, som regnes som de tre "verste" metallene, ble redusert med 60-90 prosent fra 1995 til 2013.

Industribedrifter deltar i moseundersøkelsene

Miljødirektoratet ønsker å få bedre oversikt over hvilken effekt utslipp av miljøgifter fra industri har på nærmiljøet rundt bedriftene. Noen industribedrifter har derfor deltatt i en utvidelse av de landsomfattende undersøkelsene av tungmetaller og polyaromatiske hydrokarboner (PAH) i mose.

Det er derfor gjort ekstra innsamlinger av moseprøver i nærområdene for å vurdere det lokale bidraget av tungmetaller og PAH.