Regulering av kjemikalier

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Miljømyndighetene jobber aktivt med å få de farligste stoffene regulert i EU og globalt.

Det er et nasjonalt mål at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av de farligste kjemiske stoffene i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

Prioritetslisten gir viktige føringer for arbeidet med regulering av kjemikalier.

Miljømyndighetenes arbeid med regulering av farlige stoffer

Strenge internasjonale reguleringer av kjemikalier et av de viktigste virkemidlene for å nå vårt nasjonale mål.

Miljødirektoratet deltar aktivt i arbeidet med å regulere kjemikalier i EU ved å utarbeide forbud og andre reguleringer under kjemikalieregelverkene REACH og CLP, og ved å vurdere stoffer som brukes i biocidprodukter. 

Gjennom globale avtaler i regi av FNs miljøprogram UNEP og regionale avtaler i regi av FNs UNECE, påvirker og bidrar Norge til streng regulering av farlige stoffer i hele verden. Dette tas inn i EU-regelverk som også blir gjeldende i Norge. Mange persistente organiske miljøgifter (POPs) er forbudt eller strengt regulert, enten globalt gjennom Stockholmkonvensjonen og Rotterdamkonvensjonen eller regionalt gjennom POP-protokollen under langtransportkonvensjonen (LRTAP). Kvikksølv reguleres globalt gjennom den nye Minamata-konvensjonen, Norge var initiativtaker og en sterk pådriver for at vi skulle få en slik avtale.

Kjemikalieregelverk

EUs grunnleggende kjemikalieregelverk REACH 

Under REACH-regelverket (Registration, Evaluation, Authorisation and restriction of CHemicals) har industrien ansvar for å dokumentere egenskaper og trygg bruk for helse og miljø av sine kjemikalier. REACH gjør at informasjon om kjemiske stoffers farlige egenskaper blir lettere tilgjengelig for myndigheter og publikum.  

Bruken av de farligste kjemikaliene underlegges strenge reguleringer ved forbud eller krav om godkjenning. 

Kandidatlista omfatter stoffer med særlig alvorlige helse- og miljøegenskaper (SVHC-stoffer). Disse stoffene er kandidater for videre regulering. Leverandører av kjemikalier og produkter som inneholder stoffer på kandidatlista har informasjonsplikt til sine kunder og til kjemikaliebyrået ECHA.

Stoffer underlagt krav om godkjenning (REACH Vedlegg XIV) er stoffer fra kandidatlista som er i omfattende bruk og som medfører fare for eksponering av mennesker og miljø. Virksomheter som ønsker å bruke et stoff på denne lista må søke det europeiske kjemikaliebyrået ECHA om godkjenning og det er ikke tillatt å bruke stoffene hvis ikke EU-kommisjonen har godkjent hver enkelt bruk av stoffet. 

Gjennom REACH innføres forbud mot farlige stoffer, stoffblandinger og produkter med uakseptabel risiko for mennesker og/eller miljø. Slike forbud omfatter produksjon, import, omsetning og bruk av farlige stoffer, disse bestemmelsene finnes i REACH vedlegg XVII.

Klassifisering og merking av farlige kjemikalier (CLP) 

EUs regelverk om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) gir leverandørene ansvar for at farlige kjemikalier klassifiseres og merkes for fysisk fare, helsefare og miljøfare. De skal også emballeres på en forsvarlig måte. 

CLP inneholder en liste over alle stoffer som er klassifisert av myndighetene (harmonisert klassifisering, vedlegg VI til CLP). Disse er lagt inn i en database, C&L Inventory, som finnes på kjemikaliebyrået ECHAs nettside. I tillegg inneholder databasen selvklassifiseringene som virksomhetene har meldt inn til ECHA. 

Klassifiseringen av et stoff eller en stoffblanding bestemmer hvilke faresymboler, varselord og advarselssetninger som skal føres på etiketten på emballasjen. Slik merking sikrer at de som bruker kjemikalier kan ta nødvendige forholdsregler for å ivareta egen og andres sikkerhet og beskyttelse av miljøet

Biocidregelverket

Biocider er stoffer eller stoffblandinger som brukes for å bekjempe uønskede organismer. Eksempler på biocidprodukter er myggmidler, rottemidler, bunnstoff til båter, treimpregneringsmidler og desinfeksjonsmidler. 

Mange biocider har svært betenkelige helse- og miljøegenskaper, men et felles regelverk i EU/EØS med godkjenninger basert på grundige risikovurderinger bidrar til beskyttelse av mennesker og miljø. 

Aktive biocidstoffer skal godkjennes på EU-nivå, og godkjenningen knyttes til en gitt type biocidprodukt og er begrenset til ett eller flere bestemte bruksområder. 

For å markedsføre et biocidprodukt må det søkes om godkjenning i det aktuelle landet eller felles for EU/EØS, og produktets aktivstoff må først være godkjent i EU. 

Biocidregelverket stiller også krav til behandlede produkter, som ikke biocidprodukter i seg selv, men som inneholder eller er behandlet med biocider. Eksempler er ullstoff behandlet med midler mot møll, utemøbler behandlet med impregneringsmidler mot råte, plastmaterialer behandlet med midler mot mugg og bakterier, og maling som inneholder konserveringsmidler. 

Slike produkter kan bare være behandlet med aktive biocidstoffer som er godkjent eller tillatt å bruke i EU/EØS-landene. Dette gjelder også behandlede produkter importert fra land utenfor EU/EØS.

Leketøyregelverket

Det er strenge krav til innhold av helseskadelige kjemikalier i leketøy og andre produkter til små barn, og mange kjemiske stoffer er forbudt i leker og småbarnsprodukter. Dette gjelder for eksempel kreftfremkallende stoffer, stoffer som kan skade arvestoffet og stoffer som han skade evnen til å få barn. Mange tungmetaller er forbudt i leker og småbarnsprodukter, og det er også forbud mot mange parfymestoffer og konserveringsmidler som kan være allergifremkallende. Bestemmelsene om farlige stoffer i leketøy er gjennomført i leketøyforskriften.

Produktforskriften

Produktforskriften kapittel 2 og 2a gjennomfører bestemmelsene i de europeiske regelverkene om farlige kjemikalier i elektriske og elektroniske produkter, batterier, emballasje og vaskemidler.

I produktforskriftens kapittel 2 har vi også noen særnorske reguleringer av blant annet kvikksølv og blyhagl.

Norge gjennomfører sine forpliktelser i Stockholm-konvensjonen og POP-protokollen under langtransportkonvensjonen (LRTAP) via EUs POP-forordning, dette finnes i produktforskriftens kapittel 4. 

Bestemmelsene i ny kvikksølvforordning i EU som gjennomfører Minamatakonvensjonen vil også tas inn i norsk regelverk.

Andre regelverk om farlige stoffer 

Substitusjon: Produktkontrolloven § 3a

Krav til reduksjon av miljøgifter til vann: Vannforskriften

Utslippsregulering: Forurensningsforskriften, tillatelser til forurensende virksomhet i henhold til forurensningsloven

Kontroll av utslipp fra kommunale avløp: Forurensningsforskriften kap. 11

Sanering av forurenset jord/sedimenter: Forurensningsforskriften kap. 2, bestemmelser om opprydding i forurenset grunn og sedimenter

Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall: Avfallsforskriften

Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) 

Forskrift om eksport og import av visse farlige kjemikalier gjennomfører kravene i Rotterdamkonvensjonen i norsk regelverk

Baselkonvensjonen som har til hensikt å beskytte mennesker og miljø mot negative effekter fra generering, håndtering, deponering og grensekryssende transport av farlig avfall

Krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger: Forurensningsforskriften

Forskrift om tekniske krav til byggverk: Byggteknisk forskrift 

Krav om begrensing av tungmetaller i gjødsel og avløpsslam til jordforbedring: Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav

OSPAR List of Chemicals for Priority Action 

Hvordan finne fram i regelverket

Miljødirektoratet har laget en veileder for å gjøre det lettere for virksomheter å få oversikt over plikter i kjemikalieregelverkene. 

Ved hjelp av Kjemikaliesøk kan du finne ut hvordan kjemikalier er regulert i ulike regelverk.