Kjemikalieregelverk

Publisert av Miljødirektoratet

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å gjennomføre EUs regelverk for kjemikalier. Norge har også noen særnasjonale bestemmelser på kjemikalieområdet. Norge deltar aktivt i det internasjonale arbeidet med å regulere kjemikalier.

Kjemikalieregelverket i Norge

Forurensningsloven og produktkontrolloven er lovgrunnlaget for regulering av kjemikalier i Norge. Formålet med forurensningsloven er å verne det ytre miljøet mot forurensning. Loven sier at det i utgangspunktet er forbudt å forurense, og at en må ha tillatelse til forurensende virksomhet. Slike tillatelser kan gis med hjemmel i forurensningsloven.

Produktkontrolloven skal forebygge at produkter skader helse og miljø, og forskrifter som regulerer enkeltstoffer og stoffblandinger er hjemlet i denne loven. En substitusjonsplikt, det vil si en plikt til å bytte ut farlige stoffer med mindre farlige alternativer, ble innført 1. januar 2000.

Norske forskrifter

Forskrifter på kjemikalieområdet er hjemlet enten i forurensningsloven eller produktkontrolloven, eller i begge to. De fleste bestemmelsene som regulerer kjemikalier og produkter er EØS-regelverk som er gjennomført i norsk lov. Kjemikaliebestemmelsene finnes i disse forskriftene:

Kjemikalieregelverket er komplekst og det er mange regler og plikter å forholde seg til. Miljødirektoratet har derfor laget en veileder for å gjøre det lettere for virksomheter å få oversikt over pliktene sine når det gjelder flere av disse kjemikalieregelverkene. 

Arbeid med EØS-regelverk

Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til å gjennomføre EUs kjemikalieregelverk. EUs organer og arbeidsgrupper er derfor svært viktige internasjonale fora for avgjørelser som har direkte betydning for hvordan vi skal regulere kjemikalier i Norge.

Miljødirektoratet deltar aktivt i arbeidet med å regulere kjemikalier i EU ved å levere forslag om strengere bestemmelser under de regelverkene vi har ansvar for. Vi fremmer forslag om streng klassifisering av stoffer som for eksempel har effekter på reproduksjon eller er kreftfremkallende. Vi utarbeider også forslag om forbud og andre virkemidler som bidrar til å redusere risiko for mennesker og miljø i hele Europa.

Norge deltar i ulike EU arbeidsgrupper og komiteer. Det vil si at vi er med på tekniske møter der mye av forarbeidet til viktige reguleringer skjer. I dette forarbeidet har Norge de samme påvirkningsmuligheter som EU-landene. Tekniske møter er også viktige med hensyn til fortolkninger av regelverk.

EUs kjemikalieregelverk REACH

EUs kjemikalieforordning REACH (Registration, Evaluation, Authorisation and restriction of CHemicals) er gjennomført i REACH-forskriften. Under REACH må industrien registrere sine stoffer til det europeiske kjemikaliebyrået ECHA, og har ansvar for å dokumentere egenskapene til stoffene og vise hvordan disse kan håndteres på en trygg måte for helse og miljø. Myndighetene gjennomgår industriens dokumentasjon og regulerer de farligste stoffene.

EUs biocidregelverk

Produkter som inneholder biocider brukes for å bekjempe uønskede organismer. Med EUs biocidforordning (EU 528/2012) er det innført harmoniserte regler for godkjenning av aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter i EØS-området. Forordningen er innført i Norge gjennom biocidforskriften.

EUs POPs-regelverk

Persistente organiske miljøgifter (POPs) er organiske stoffer som forblir lenge i miljøet, oppkonsentreres i dyr, er giftige og kan transporteres over landegrenser med vann- og luftstrømmer. Eksempler på slike stoffer er PCBdioksinerbromerte flammehemmere og PFOS.

På grunn av stoffenes skadelige egenskaper er flere stoffer forbudt eller strengt regulert, enten globalt gjennom Stockholmkonvensjonen eller regionalt gjennom POP-protokollen under langtransportkonvensjonen (LRTAP). Norge gjennomfører sine forpliktelser i konvensjonen via EUs POP-forordning (850/2004/EC) og har regulert disse stoffene strengt i produktforskriftens kapittel 4. For noen stoffer har vi særnorsk regulering i kapittel 2 i produktforskriften.

Annet internasjonalt arbeid

Gjennom globale avtaler i regi av FNs miljøprogram, UNEP og regionale avtaler i regi av FNs UNECE, kan Norge påvirke og bidra til streng regulering av farlige stoffer i hele verden. Dette tas inn i EU-regelverk som også blir gjeldende i Norge, se over.

Under FNs ledelse er det nå også fremforhandlet en konvensjon for å redusere bruk og utslipp av kvikksølv globalt, Minamata-konvensjonen. Norge var initiativtaker og en sterk pådriver for at vi skulle få en slik bindende avtale. Nærmere 140 land ble i januar 2013 enige om en omfattende avtaletekst som regulerer kvikksølv. Avtalen ble undertegnet i Japan oktober 2013 og vil først tre i kraft når 50 land har ratifisert konvensjonen, trolig nærmere 2017. Norge har ikke ratifisert avtalen.