Farlige kjemikalier og helseeffekter

Publisert av Miljødirektoratet

Når vi bruker farlige kjemikalier eller produkter som inneholder farlige kjemikalier, når vi puster inn forurenset luft,  spiser mat eller drikker vann som er forurenset, kan det forårsake skader på menneskers helse. 

Kilde: Erdetfarlig.no

Eksponeres blant annet gjennom maten vi spiser

Den vanligste måten vi blir utsatt for helsefarlige kjemikalier og miljøgifter på er gjennom maten vi spiser. I en del fjorder og innsjøer er innholdet av slike stoffer i fisk og skalldyr så høyt at det kan være skadelig å spise dem. Mattilsynet advarer mot å spise en del fisk og annen sjømat fra disse områdene. Eksempler på miljøgifter i mat er PCB, dioksiner, PAH, kvikksølv og andre tungmetaller. Mattilsynet advarer også mot å spise lever fra selvfanget fisk tatt i skjærgården langs hele norskekysten.

For enkelte miljøgifter, som bromerte flammehemmere og perfluorerte forbindelser, kan også støv og inneluft som er forurenset fra produkter være en viktig kilde.Vanlige produkter i mange hjem kan lekke kjemikalier som så gjenfinnes i støv og luft. Andre kilder til helsefarlige kjemikalier kan også være forurenset byluft og bruk av kroppspleieprodukter og kosmetikk.

Kan forårsake ulike typer helseskader

Avhengig av hvor mye vi blir utsatt for kan farlige kjemikalier forårsake alvorlige helseskader som akutte forgiftninger, kroniske skader og langtidsvirkninger som for eksempel kjemiske allergier, lever-, nyre-, lungeskader, redusert fruktbarhet, fosterskader, arvestoffskader og kreft. Farlige kjemikalier kan også forårsake skade på immunforsvaret og nervesystemet.

Helseskader som skyldes farlige kjemikalier er hovedsakelig et resultat av langvarig eksponering for små doser kjemikalier som hver for seg ikke nødvendigvis gir forgiftningssymptomer. Skader kan også oppstå ved at enkelte stoffer hopes opp (akkumuleres) i kroppen. Dette er vanligvis en mer aktuell situasjon enn at man utsettes for høye enkeltdoser, som kan forårsake akutte skader og forgiftninger.

Vanskelig å fastslå sammenhenger

Hvorvidt farlige kjemikalier forårsaker kroniske skader og langtidsvirkninger er langt vanskeligere å fastslå enn hvorvidt stoffer fører til akutte virkninger.

Årsakene er at:

  • skadene oppstår først etter lang tids påvirkning
  • både arv og miljø spiller inn, og bidrar til å gjøre bildet svært komplekst. Det er mistanke om at forekomsten av visse kroniske sykdommer, som for eksempel ADHD, diabetes 2, fedme og forskjellige former for kreft, kan settes i sammenheng med at vi utsettes for helsefarlige kjemikalier.
  • vi utsettes for mange ulike stoffer, som kan virke sammen på ulike måter

Andelen kroniske helseskader og langtidsvirkninger som kreft, forandringer i arvestoffet og reproduksjonsskader som skyldes kjemikalier og hva som skyldes andre årsaker, er derfor vanskelig å anslå.