Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Publisert av Miljødirektoratet

Noen kjemiske stoffer kan gi akutte forgiftninger hos dyr, eller de kan gi langtidsvirkninger, som på sikt kan være langt mer alvorlige. Blant annet kan de påvirke dyrenes evne til å forplante seg.

Akutte effekter og langtidsvirkninger

Noen farlige kjemiske stoffer kan forårsake akutte forgiftninger hos dyr, noe som kan føre til at et større eller mindre antall individer dør. Fiskedød som skyldes uhellsutslipp kan være et eksempel på en slik akutt effekt.

Farlige kjemiske stoffer kan også forårsake langtidsvirkninger, som på sikt kan være langt mer alvorlige og ofte vanskeligere å oppdage eller forutse. Langtidsvirkninger kan ha betydning for organismenes evne til å forplante seg, og populasjonenes evne til å overleve på sikt.

Miljøgifter er kjemiske stoffer som er lite nedbrytbare, kan hope seg opp i levende organismer (bioakkumulere) og er giftige. Med giftig mener vi her stoffer som enten er svært giftige i miljøet, eller stoffer som kan gi effekter som reproduksjonsskader, arvestoffskader eller hormonelle forstyrrelser. Effektene kan for eksempel føre til en nedgang i forplantningsevnen. Svekket immunforsvar er en annen alvorlig effekt.

Noen miljøgifter kan gi skader på sanse- og nervesystemet, med endret adferd som resultat. Forstyrrelser i næringsopptaket kan føre til at fettlagrene avtar, veksten hemmes og sjansene for å overleve reduseres. 

Noen eksempler

Ynglingssvikt hos vandrefalk

Tidlig på 1900-tallet var det en vandrefalkbestand på rundt 1000 hekkende par i Norge. I 1976 var det bare sju-åtte par igjen, og ingen av disse ruget ut en eneste unge. DDT og andre miljøgifter hadde ført til fullstendig ynglingssvikt, først og fremst fordi eggeskallene ble for tynne, og ble knust under ruging.

I 1960-årene ble det påvist stadig flere slike alvorlige økologiske konsekvenser, av bruk av DDT og andre miljøgifter, ikke minst for fuglelivet og spesielt for rovfugl, både i Nord-Amerika og Europa.

DDT ble deretter stort sett faset ut og forbudt i disse verdensdelene, og det ble en helt annen oppmerksomhet om langtidskonsekvenser av miljøgifter generelt. Bestandene av vandrefalk har bygd seg opp igjen i Norge.

Fruktbarhetsforstyrrelser hos isbjørn

Det er sterk mistanke om at de nivåene av miljøgifter som er målt i isbjørn har effekter på isbjørnens hormon- og immunsystem og på reproduksjonsevnen. Spesielt gjelder dette bestandene på Grønland og Svalbard.

Nivåer av de tradisjonelle miljøgiftene PCB og DDT ser ut til å avta, men er fortsatt høye. For andre miljøgifter, for eksempel enkelte perfluorerte forbindelser (PFAS), er det påvist økte nivåer i dyr i Arktis. Det er rimelig å anta at miljøgifter vil ha effekter på isbjørnens helse også i årene som kommer.

Imposex hos purpursnegl

Purpursnegl er en liten rovsnegl som lever øverst i fjæra. Utlekking av organiske tinnforbindelser (TBT) fra bunnstoff på båter førte tidligere til forstyrrelser i utviklingen av kjønnsorganer og forplantning (imposex) hos sneglen. Dette førte til at bestandene ble sterkt redusert eller forsvant fra områder som havner og skipsleier.

Nå er TBT i bunnstoff forbudt, og overvåking av purpursnegl viser en sterk nedgang i graden av imposex de siste ti årene. 

Vanskelig å få god oversikt over samlet påvirkning

Kjemikaliers egenskaper blir dokumentert av industrien ved hjelp av standardtester. Det er også mye forskning på miljøgifter som gir oss viktig kunnskap. Imidlertid er det vanskelig å få god oversikt over miljøgifters langtidseffekter, og hvordan de virker på økosystemene.

I noen tilfeller blir en effekt gradvis synlig, sånn som ynglingssvikt på grunn av DDT eller utvikling av imposex på grunn av TBT. Mindre tydelige effekter, for eksempel dårligere immunforsvar hos isbjørn, er enda vanskeligere å påvise og krever mye tid og ressurser for å kartlegge.

For alle miljøgifter gjelder det som regel at når effekten på en art  eller et økosystem  blir tydelig har påvirkningen allerede vart lenge. Selv om utslippene da stoppes er det vanskelig å reversere utviklingen, siden miljøgiftene er lite nedbrytbare i miljøet.

Dessuten vil miljøgifter kunne påvirke forskjellige organismer på forskjellige måter. Følsomheten for forurensning kan variere både fra art til art, innenfor en populasjon og mellom ulike økosystemer. Vi har dessuten for liten kunnskap om "cocktailen" av miljøgifter som finnes i naturen og hvordan denne påvirker organismene.