Utfordringer framover i havområdene

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Virkninger av klimaendringer

Klimaendringene har allerede ført til at økosystemet endrer seg i havområdene. I framtiden kan vi forvente større effekter, for eksempel ved at fiskestammer og gytefelt flytter seg og at nye arter kommer inn.

I tillegg vil den relativt raskere temperaturøkningen i polarområdene føre til avsmeltning av isen på Grønland og i Antarktis, noe som både kan føre til at havstrømmene endrer seg og at havet stiger. Dette vil igjen gi ytterlige endringer av miljøet.

Forsuring av havet

Havforsuring kan bli en av de største truslene mot livet i havet, og en slik forsuring vil komme spesielt raskt på våre breddegrader. Havforsuring er ikke en klimaeffekt, men den viktigste årsaken til begge problemene er felles, nemlig de store menneskeskapte utslippene av CO2.

Havet har blitt 26 prosent surere siden den industrielle revolusjonen startet, og forsuringen går stadig raskere, særlig på høye breddegrader. Dette er de raskeste endringene i det marine miljøet som noen gang har blitt observert. De kjemiske prosessene som fører til forsuring er godt forstått, men vi vet ikke nok om hvordan forsuringen vil påvirke det marine økosystemet.

Havforsuring alene ser ut til å bli et betydelig problem, men det er sannsynlig at samvirkende effekter med andre fysiske forhold og påvirkninger som klimaendringer og forurensning kan forverre situasjonen ytterligere.

Uløste spørsmål om effekter av miljøgifter

Det er fortsatt mange uløste spørsmål i forbindelse med effektene av miljøgifter på havmiljøet. Samtidig identifiseres et stort antall nye menneskeskapte stoffer som vi ikke kjenner effektene av.

Vi vet for lite om samvirkningen mellom ulike typer forurensning, fysiske påvirkninger og klimaendringene. Her er det behov for vesentlig forskningsinnsats, dersom myndighetene skal kunne regulere aktivitetene etter økosystembaserte prinsipper.

Økt fokus på klimatrusselen og energieffektivitet har resultert i utvikling og forskning rundt nye teknologier og produkter. Noen eksempler er nye byggematerialer, økt bruk av trebeskyttelsesmidler, overflatebeskyttende stoffer og sparepærer som gir økt energiutnyttelse. Det er viktig at vi har nok kunnskap om miljøkonsekvensene av de nye stoffene og produktene.

Offshore vindkraft

Både i Norge og andre land er økt utnyttelse av fornybar energi et viktig element i en politikk for å redusere globale utslipp av klimagasser.

Vindkraft er den fornybare energikilden som har hatt høyest vekst i produksjonen i Europa de siste årene. Dette forventes å fortsette i årene framover. I mange land vil knapphet på egnet areal over tid begrense mulighetene for utbygging av vindkraft på land. Flere land rundt Nordsjøen har omfattende planer for utbygging av vindkraftanlegg til havs.

Kartet viser utredningsområder for offshore vindkraftverk. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere.

Norge har store havarealer med gode vindforhold, og potensialet for offshore vindkraft er betydelig. Dersom det blir aktuelt med utbygging av offshore vindkraft i Norge er det viktig at den lokaliseres til områder der konflikten med andre miljøhensyn og brukerinteresser, som for eksempel skipsfart, fiskeriinteresser og olje- og gasssvirksomhet, er akseptable.

En direktoratsgruppe ledet av Norges vassdrags- og energidirektorat  (NVE) har identifisert områder langs norskekysten som kan være egnet for etablering av havbasert vindkraft. For disse områdene er det laget en strategisk konsekvensutredning.

En lov om fornybar energiproduksjon til havs (Havenergiloven) trådte i kraft 1. mars 2010. Loven inneholder blant annet forslag til bestemmelser om konsesjonsbehandling for åpning av arealer for fornybar energiproduksjon og konsekvensutredninger.

Fiske og havbruk

Overfiske og illegalt fiske kan få dramatiske følger for flere fiskebestander og for økosystemet som helhet. Det er viktig at det settes klare grenser for uttak i tråd med forskernes råd, og at overbeskattede bestander gis anledning til å bygge seg opp igjen. Rømt oppdrettsfisk og overutnyttelse av kystsonen til oppdrett er også vesentlige trusler mot mange sårbare arter og bestander.

Økning i nærings- og fritidsaktiviteter

Det forventes fortsatt økt nærings- og fritidsaktiviteter i langs kysten, økt godstransport, tankskipstrafikk, oppdrett, utbygging av olje- og gassvirksomhet nærmere land og økt bruk av kysten og havet til rekreasjon.

Dette betyr at den samlede belastningen på sjøen vil øke. Det er behov for god planlegging, både når det gjelder arealutnyttelse, fiskerier, oppdrett og annen næringsaktivitet. De helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder og EUs rammedirektiv for vann er to av rammeverkene som vil bidra til dette.

Behov for bedre metoder for å overvåke livet i havet

I dag finnes det svært få metoder for overvåking av livet i åpne havområder, selv om det foregår mye forskning for å utvikle og utprøve ny metodikk. Det er spesielt vanskelig å påvise effekter av forurensninger, og særlig samvirkende effekter av flere påvirkninger. Det er behov for økt, koordinert innsats mellom landene for å få til en overvåking og oppfølging som gjør økosystembasert forvaltning mulig.

Overvåking av miljøet bidrar med verdifull kunnskap som er viktig for arbeidet med å nå de overordnede og langsiktige målene i miljøpolitikken. Det er viktig at overvåkingen tilpasses nye utfordringer som klimaendringer og havforsuring.

Økt innsats for forvaltning av havområdene

Nasjonalt arbeid med forvaltningsplaner for alle norske havområder, arbeid med vannforskriften i vassdrag og kystsonen, samt internasjonalt arbeid fører til økt miljøfokus og innsats rettet mot havet. Dette vil bidra til økt beskyttelse av havområdene, deres økosystemer og ressurser.