Skipstrafikk

Publisert av Kystverket og Miljødirektoratet

Det er betydelig mer skipstrafikk i Nordsjøen enn i Norskehavet og i Barentshavet. Skipstrafikken forventes å øke framover. Den største bekymringen er knyttet til risikoen for uhell i de nordligste havområdene.

Økt skipstrafikk ventes framover

Kystverket kartlegger skipstrafikken i norske havområder. Kartleggingen omfatter utseilt distanse for ulike skipstyper og størrelser. Som det går fram av grafen under er det markert mer skipstrafikk i Nordsjøen enn i våre øvrige havområder. 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

 

Utviklingen framover for skipstrafikken i Norskehavet og Barentshavet

I 2008 utarbeidet Kystverket prognoser for skipstrafikken i 2025 i Norskehavet.  I 2008 trodde man ikke at isforholdene og skipstrafikken i Nordøstpassasjen ville endre seg merkbart i omfang fram til 2025. I 2012 ble disse prognosene revidert.

Isen smelter fortere enn man antok i 2008 og om sommeren har isen nå trukket seg så langt tilbake at Nordøstpassasjen har blitt et reelt alternativ for en del sjøtransport. Trafikken som følger av dette er likevel foreløpig beskjeden. I 2011 passerte 33 skip Nordøstpassasjen (Midtgard, 2012), i 2012 passerte nærmere 50 skip (BarentsObserver, 2012) og i 2013 var tallet 71 (se NSR). Det er vanskelig å forutsi framtidig trafikkmengde i Nordøstpassasjen, men trafikken vil trolig fortsette å øke i årene framover.

Prognosene fra 2008 bygget på forventninger om en rask utvikling av gassfeltet Shtokman i Russland, og tilhørende transittrafikk vestover gjennom norske havområder sørover til Europa. I 2012 ble utbyggingsplanene for første fase utsatt på grunn av høye kostnader og lave gasspriser. Dette vil redusere transittrafikk av gasstankere i norske farvann i forhold til 2008-prognosene.

Siden 2008 har også enkelte andre forhold som påvirker skipstrafikken endret seg. Det har kommet på plass en delelinje mellom Norge og Russland, noe som åpner for leteaktivitet i tidligere utilgjengelige områder. Videre har nye felt blitt aktualisert som man ikke så konturene av da prognosene ble utviklet. Dette er forhold som forventes å dra skiptrafikken noe opp i de nordlige områdene, kanskje særlig mot slutten av prognoseperioden.

Samtidig har Russland planer for etablering av en rørledning som kan frakte gass til Europa over land, i stedet for på skip langs Norskekysten. Transport av gass i framtiden vil også være avhengig av den politiske utviklingen i Russland og om eksporten vendes mer mot øst enn mot markedene i Europa og USA. 

Mens utviklingen av gassfelt i Russland stadig utsettes er det, som det også ble beskrevet i 2008, ventet minst en dobling i transittrafikk av råolje og oljeprodukter fra Russland. Store oljetankere vil oftere seile gjennom Norskehavet på vei mot USA eller Europa. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til hvor raskt Russland vil utvinne sine oljefelt, og det er derfor vanskelig å gi presise estimater for utviklingen i transittrafikken.

Utviklingen framover for skipstrafikken i Nordsjøen

For den norske delen av Nordsjøen og Skagerrak er det estimert en vekst i skipstrafikken på totalt 11 prosent fra 2009 til 2030. Tilsvarende tall for områdene utenfor den norske delen av Nordsjøen er på 18 prosent. Forskjellen mellom de to områdene forventes dermed og forsterkes fram mot 2030. I 2030 regner man med at nesten 75 prosent av skipstrafikken i Nordsjøen vil være utenfor den norske delen.

I den norske delen av Nordsjøen forventes en økning av gasstankere, stykkgodsskip, Ro Ro lasteskip, konteinerskip, kjemikalie-/produkttankere og bulkskip. Økningen forventes å bli størst for gasstankere. For offshore supplyskip og fiskefartøy ventes en nedgang.

Kartet viser skipstrafikktettheten i norske havområder. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere.

Størst bekymring for uhell i nord

Sannsynligheten for ulykker er nært knyttet til omfanget av skipstrafikken, og en økning i skipstrafikken vil isolert sett medføre økt sannsynlighet for uhell. Miljøkonsekvensene ved økt skipstrafikk vil hovedsakelig være knyttet til faren for akutte utslipp, selv om effekter av utslipp fra ordinær drift heller ikke bør neglisjeres.

På oppdrag fra Kystverket har Det norske Veritas vurdert sannsynligheten for akutt oljeforurensning fra skipstrafikken langs kysten av Fastland-Norge. Analysen er basert på data for 2008 og prognoser for 2025. Det er først og fremst akuttutslipp av råolje og petroleumsprodukter, både som last og drivstoff, som har blitt vurdert.

Analysen fra 2008 viser at vi i dag i gjennomsnitt kan forvente en ulykke med utslipp av råolje eller raffinerte produkter hvert, til annet hvert år. Det er størst sannsynlighet for utslipp  i Oslofjorden, langs Sør-Vestlandet og i området rundt Fedje.

Prognosene for 2025 viser at sannsynligheten for utslipp fra skipstrafikken øker langs Nordland, Troms og Finnmark. Dette skyldes blant annet at man forventer økt skipstrafikk som følge av utvidet olje- og gassvirksomhet i området. Prognosene viser også en sannsynlig økning av russiske skip i transitt gjennom området. Som nevnt over, knytter det seg imidlertid usikkerhet til hvor omfattende disse endringene blir.

Skipstrafikken er mindre langs de tre nordligste fylkene enn langs resten av kysten, og tiltak som trafikkseparasjon, trafikkovervåking og statlig slepeberedskap er allerede innført. Økt skipstrafikk i området vil derfor gi økt sannsynlighet for utslipp. Sårbare områder i nord har gjennomgående lengre restitusjonstid enn det tilfellet ofte vil være lenger sør.

Kartene under viser sannsynligheten for akutte oljeutslipp fra skipstrafikken langs kysten. Som det går fram vil sannsynligheten for utslipp framover være størst i sør, uansett hvilke prognoser det tas utgangspunkt i. 

Sannsynlighet for utslipp i kystregionene

Miljøets sårbarhet varierer i tid og rom

Miljøets sårbarhet vil variere både i tid og rom. Sårbarheten avhenger for eksempel av utbredelse av sjøfugl, sjøpattedyr og fisk og hvor følsomme de er for oljepåvirkning i ulike perioder av året eller i ulike livsstadier. Konsekvensene av et oljeutslipp for vil derfor variere med tid og sted.

Bedre trafikkseparering og bedre seilingsruter

Nær halvparten av skipstrafikken (utenom fiske) i forvaltningsplanområdet for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten følger bestemte anbefalte seilingsruter. Over 80 prosent av de største skipene og nesten alle tankskip følger disse seilingsrutene. Dette øker sikkerheten og reduserer sannsynligheten for uhell.

Denne fordelingen ser også ut til å gjelde for seilingsrutene mellom Røst og Oslofjorden, som ble innført fra 1. juni 2011. Simuleringer viser at man oppnår en betydelig reduksjon i antall potensielle grunnstøtinger ved å flytte skipstrafikken lenger ut fra kysten.

Som det går fram av kartene over reduseres sannsynligheten for utslipp i 2025 mest når flere beredskapstiltak virker sammen. Ifølge analyser vil forebyggende tiltak som trafikkseparasjonsystemer, anbefalte seilingsruter, trafikkovervåking og slepeberedskap kompensere for den økte sannsynligheten for utslipp som isolert sett følger av økningen i skipstrafikken.

Les mer om tiltakene på Kystverkets nettsider:

For å styrke sjøsikkerheten i Barentshavet har Kystverket fra juni 2013 etablert skipsrapporteringssystemet Barents SRS i samarbeid med russiske myndigheter. Hensikten er å få bedre oversikt over skip og lastetyper i regionen, slik at myndighetene kan varsles tidligere om skipstrafikk som krever særskilt oppmerksomhet. Samtidig sørger systemet for at fartøyer får tilgang til relevant informasjon for å kunne navigere trygt i området.

Forvaltningsplaner for norske havområder

God miljøtilstand skal sikres i norske havområder gjennom forvaltningsplaner som utarbeides og følges opp av ansvarlige myndigheter.

Per i dag har vi lite kunnskap om negative miljøvirkninger av skipstrafikken, når vi ser bort fra akutte hendelser. Gjennom arbeidet med forvaltningsplanene får myndighetene bedre kunnskap om skipstrafikksituasjonen i havområdene, og dermed et bedre grunnlag for å vurdere utviklingen og eventuelle behov for nye tiltak.