Skipstrafikk

Publisert av Kystverket Lag rapport

Skipstrafikken i norske farvann er økende. I dag domineres trafikken av passasjerskip, stykkgodsskip og fiskefartøy. 

Mest skipstrafikk i Nordsjøen

Kystverket kartlegger skipstrafikken i norske havområder. Kartleggingen omfatter utseilt distanse for ulike skipstyper og størrelser. Målt i utseilt distanse, har Vestlandet den mest omfattende skipstrafikken.  I 2013 var ca. 6700 forskjellige fartøy registrert i norske farvann. 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Skipstrafikk forurenser

Skipsfarten bidrar til luftforurensning og klimagassutslipp, både nasjonalt og internasjonalt. Lokalutslipp i havner og kystnære strøk av blant annet SOX, NOX og partikler bidrar til helse- og miljøskader, mens CO2-utslipp er den viktigste klimagassen fra skipsfarten.

Skipsfarten dekker i dag omtrent 90 prosent av verdens transportbehov mellom kontinentene. Næringen står for ca. to prosent av verdens co2-utslipp. Innenriks viser godsanalysen at sjøtransport står for om lag 50 prosent av disse utslippene, mens veitransporten står for 40 prosent.

Skipstrafikken forventes å øke framover

Prognoser Kystverket har utarbeidet tilsier en samlet økning i utseilt distanse på 41 prosent frem mot 2040. Skipstrafikken vil øke i alle regioner med unntak av Jan Mayen. Veksten vil være sterkest i region Sørøst, med en økning på 57 prosent. Deretter følger Midt-Norge og Nordland med henholdsvis 47 prosent og 45 prosent vekst.

Sannsynligheten for ulykker øker når skipstrafikken øker

Sannsynligheten for ulykker er beregnet ut fra trafikkmengde og foreliggende ulykkesstatistikk. De fleste ulykkene får begrensede konsekvenser, men enkelte ulykker resulterer i dødsfall eller akutt forurensning. Den beregnede ulykkesfrekvensen er høyest på Vestlandet, både i 2013 og i 2040.

Miljørisiko

  • Miljørisiko er et uttrykk for sannsynligheten for ulykker med akutt forurensning multiplisert med mulige miljøkonsekvenser av forurensningen.
  • Gjennomførte miljørisikoanalyser vurderer miljørisikoen knyttet til skipstrafikken, og identifiserer flere områder langs kysten med forhøyet miljørisiko.
  • Siden trafikkmengden er større i den sørlige delen av norske havområder er også sannsynligheten for skipsulykker med akutt forurensning høyere i Sør-Norge enn i Nord-Norge og rundt Svalbard og Jan Mayen. Økt sannsynlighet medfører at den beregnede miljørisikoen generelt høyest i sør.
  • De mulige miljøkonsekvensene av akutt forurensning er imidlertid beregnet å være mer alvorlige jo lenger nord man kommer på grunn av et gradvis mer sårbart naturmiljø.

Kartet viser forventet antall årlige skipsulykker med oljeutslipp per grid celle (10x10 km)

Uhell eller ulykker kan føre til akutte oljeutslipp av ulike typer og i varierende omfang. Konsekvensene av slike utslipp vil variere stort avhengig av stedet der utslippet skjer, årstid, værforhold og ikke minst mengde og type utslipp. De alvorligste konsekvensene som påvises i forhold til for eksempel sjøfugl og strandlinje er vanligvis etter utslipp av tunge bunkersoljer.

Skip kan spre fremmede arter

Skipstrafikk har historisk sett vært en av de viktigste kildene til spredning av fremmede arter både gjennom ballastvann og begroing på skip. Spredning av skadelige fremmede organismer utgjør en av de alvorligste økologiske truslene på jorda, og medfører enkelte steder store økonomiske kostnader. Et viktig redskap for å forhindre spredning av fremmede arter fra internasjonal skipsfart er nå endelig på plass og ballastvannkonvensjonen vil tre i kraft 8. september 2017. Et stort skritt er dermed tatt for å stoppe overføring av potensielt skadelige og invaderende arter og dermed forhindre at disse forårsaker skader som kan gi store økologiske, økonomiske og helsemessige konsekvenser. I følge konvensjonen må skip nå håndtere ballastvannet sitt slik at potensielt skadelige organismer blir fjernet eller uskadeliggjort før ballastvannet slippes ut.

Forebyggende tiltak kan redusere risikoen fra skipstrafikk

Økningen som forventes i skipstrafikken framover kan føre til flere ulykker med akutt forurensning dersom det ikke innføres nye forebyggende tiltak eller eksisterende tiltak styrkes.

Tiltak for å hindre ulykker

Forebyggende sjøsikkerhetstiltak skal redusere sannsynligheten for ulykker til sjøs, og beskytte samfunnet mot hendelser som kan føre til tap av liv, personskade, miljøskader og økonomiske konsekvenser. Det er etablert en omfattende maritim infrastruktur og en rekke tjenester for å ivareta sjøsikkerheten i norske farvann. Infrastrukturen består av navigasjonsinnretninger, som er visuelle hjelpemidler for posisjonsbestemmelse og sikker navigasjon, samt trafikkseparasjonssystemer som separerer møtende trafikk og leder trafikken ut fra kysten. Det gjøres også fysiske utbedringer i farledene for å bedre fremkommeligheten og sikkerheten.

Tjenestene omfatter losordningen, sjøtrafikksentralene, elektroniske navigasjonshjelpemidler og ulike meldings- og informasjonstjenester. Det er videre fastsatt trafikkreguleringer som stiller krav og vilkår til seilas i bestemte områder for å styrke sikkerheten. For å gi relevante myndigheter oversikt over skipstrafikken, og styrke muligheten for kontroll og inngrep for å hindre farlige situasjoner, er det også etablert maritim trafikkovervåking.

De senere årene har en rekke tiltak som ble foreslått i forrige stortingsmelding om sjøsikkerhet, blitt fulgt opp. Dette har bidratt betydelig til å styrke sjøsikkerheten. Overvåkingen av skipstrafikk i norske kyst- og havområder er betydelig utvidet, og man har i dag et langt mer detaljert situasjonsbilde enn tidligere. Dette gir bedre muligheter til å oppdage potensielt farlige situasjoner, gripe inn tidlig for å forhindre ulykker og gjennomføre redningsaksjoner. Videre er den statlige slepeberedskapen bygd ut, og det er innført statlig lostjeneste og losplikt på Svalbard.

Teknologiutvikling og trender innen skipsfarten

Utvikling av navigasjonshjelpemidler og andre systemer for å støtte brobesetningen, vil for eksempel kunne forenkle navigeringen av fartøy og dermed redusere sannsynligheten for ulykker. De siste 15 årene har næringen blant annet tatt i bruk antikollisjonssystemet Automatic Identification System (AIS), elektroniske sjøkart, elektroniske kartmaskiner (Electronic Chart Display and Information System, ECDIS) og brovaktalarm. Utvikling av navigasjonshjelpemidler og støttesystemer vil fortsette i årene fremover, og nye hjelpemidler som tas i bruk av hele eller deler av næringen vil kunne redusere sannsynligheten for ulykker sammenlignet med i dag.

Tiltak for å gjøre skipstrafikken mer miljøvennlig

Skipsfarten har de senere årene blitt underlagt et strengere regime med regler som begrenser utslipp til luft av forurensende stoffer. De viktigste reglene knytter seg til IMOs MARPOL-konvensjon, men også regionale aktører som EU stiller krav som påvirker næringen. Det er ventet at skipsfarten blir underlagt ytterligere internasjonale krav om utslippsreduksjon i årene som kommer. Spesielt gjelder dette for klimagassutslipp, der det i dag ikke er samsvar mellom utslippskravene og de vedtatte politiske målsettingene (togradersmålet).

Strenge regler til utslipp, sammen med næringens ønske om å redusere drivstoffkostnader, gjør at skipsfarten aktivt søker etter måter å bli renere og mer energieffektive på. Det pågår også en utvikling av alternative og mer miljøvennlige drivstoff som kan erstatte dagens oljebaserte bunkers.

Overføring av gods fra vei til sjø vil ikke alene bidra nok til å oppfylle Norges klimaforpliktelser. All godstransport må bli sikrere, mer miljøvennlig og effektiv. 

Forvaltningsplaner for norske havområder

God miljøtilstand skal sikres i norske havområder gjennom forvaltningsplaner som utarbeides og følges opp av ansvarlige myndigheter.

Per i dag har vi lite kunnskap om negative miljøvirkninger av skipstrafikken, når vi ser bort fra akutte hendelser. Gjennom arbeidet med forvaltningsplanene får myndighetene bedre kunnskap om skipstrafikksituasjonen i havområdene, og dermed et bedre grunnlag for å vurdere utviklingen og eventuelle behov for nye tiltak.