Radioaktivitet i tang

Publisert av Statens strålevern Lag rapport

Målinger viser at tang kan ta opp mange ulike radioaktive stoffer. Særlig technetium-99 oppkonsentreres sterkt. Hovedkilden til dette radioaktive stoffet er utslipp fra Sellafield-anlegget til Irskesjøen. Konsentrasjonen av technetium-99 i tang langs norskekysten har gått ned etter at Sellafield reduserte utslippene.

Tang påvirkes av utslipp fra Sellafield

Tang inneholder forskjellige radioaktive stoffer, men kan ta opp forholdsvis mye av det menneskeskapte radioaktive stoffet technetium-99 sammenlignet med andre organismer. Siden tang også vokser langs hele kysten er den godt egnet som en indikator for å vise forurensningstilstanden og utviklingen i norske havområder.

Årlige middelverdier for technetium-99 i blæretang er vist i figurene under sammen med utslippene av technetium-99 fra Sellafield. Det tar rundt fire år fra utslippene i Sellafield skjer til vi ser dette på konsentrasjonene langs norskekysten.

Økte utslipp i 1994 og 1995 fra Sellafield førte til en økning i konsentrasjonen av technetium-99 i blæretang som ble samlet inn ved Utsira i Rogaland i 1999. Noe senere så vi en tilsvarende økning ved Hillesøy i Troms.

Siden 2005 har nivåene av technetium-99 i blæretang ved Utsira og Hillesøy gått jevnt nedover. Dette skyldes sterkt reduserte utslipp fra Sellafield.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Svært lav helsemessig risiko

Tang brukes i liten grad som mat i Norge, og bruken innen dyrefôr og gjødsel er i dag også svært begrenset. Den helsemessige betydningen av technetium-99 i tang langs norskekysten anses som veldig liten.

Vi har ikke sett noen negative effekter for miljøet ved de nivåene av radioaktiv forurensing som finnes i norske kyst- og havområder.

Flere kilder til radioaktiv forurensning

I de siste tiårene har flere kilder bidratt til forskjellige menneskeskapte radioaktive stoffer langs norskekysten og i norske havområder. 

De tre viktigste er:

  • Nedfall fra atmosfæriske prøvesprengninger på 1950- og 1960-tallet
  • Utslipp fra gjenvinningsanlegget for brukt kjernebrensel i Sellafield
  • Utstrømming av vann fra Østersjøen som er påvirket av nedfall fra Tsjernobyl-ulykken i 1986

Det er utslippene Sellafield som har bidratt mest til technetium-99-innholdet i norsk tang.

I tillegg til menneskeskapt radioaktivitet er det flere naturlige kilder til radioaktivitet i havet. Oljeproduksjon i norske havområder medfører også utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer via det produserte vannet som følger med oljen, noe som kan bidra til å øke konsentrasjonen av naturlig radioaktivitet i havet.

Reduserte utslipp av radioaktive stoffer til havet

Det er gjort tiltak for å redusere nye utslipp de seneste årene. Utslipp av cesium-137 fra Sellafield er drastisk redusert siden 1980-tallet, og utslippet av technetium-99 fra Sellafield har blitt kraftig redusert siden 2004, da det ble tatt i bruk ny renseteknikk som fjernet technetium-99. Konsentrasjonene av technetium-99 i tang langs norskekysten har blitt redusert som følge av denne renseteknikken.

Norge har forpliktet seg til OSPAR-konvensjonen, som har som mål at utslippene av radioaktive stoffer skal reduseres gradvis slik at konsentrasjonen av naturlig radioaktive stoffer i miljøet skal være nær bakgrunnsnivå og nivå av menneskeskapte stoffer skal være nær null innen 2020.

Følger utviklingen

Det samles regelmessig inn prøver for å følge utviklingen av radioaktiv forurensning i tang langs hele norskekysten. Statens strålevern har ansvaret for måleprogrammet, som utføres i samarbeid med Institutt for energiteknikk. Månedlige technetium-99-analyser av blæretang fra Hillesøy i Troms og Utsira i Rogaland har blitt gjennomført siden midten av 1990-tallet.