Radioaktivitet i skalldyr

Publisert av Statens strålevern

Nivåene av radioaktiv forurensning i skalldyr langs norskekysten er generelt lave, og ikke forbundet med noen helsefare.

Lave konsentrasjoner av radioaktiv forurensning i skalldyr

Skalldyr i norske kyst- og havområder er utsatt for noe radioaktiv forurensning, hovedsakelig cesium-137 og technetium-99.

Konsentrasjonene av cesium-137 og technetium-99 i skjell, snegler, reker og krabber er lave og ligger vanligvis på under 1 Bq/kg. Konsentrasjonene av technetium-99 i hummer er som regel noe høyere enn i andre skalldyr, men nivåene er likevel lave og vanligvis godt under 30 Bq/kg.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Ingen helsefare forbundet med å spise skalldyr

Undersøkelser av skjell, snegler, krabber, reker og hummer viser lave konsentrasjoner av cesium-137 og technetium-99, og det er ingen helsefare forbundet med å spise skalldyr fra norske kystområder med hensyn til radioaktiv forurensning.

Stråledosen for en nordmann som spiser vanlige mengder sjømat er anslått å være i gjennomsnitt omtrent 0,2 mSv per år, hvor det meste kommer fra naturlig forekommende radioaktive stoffer, som polonium-210. Til sammenligning får gjennomsnittsnordmannen en dose på ca. 5,2 mSv fra forskjellige kilder i løpet av et år.

Tre hovedkilder til radioaktiv forurensning

Det er tre hovedkilder til menneskeskapt radioaktivitet i norske kyst- og havområder:

  • atmosfæriske atomprøvesprengninger på 1950- og 1960-tallet
  • utslipp fra reprosesseringsanlegg for brukt kjernebrensel (Sellafield og La Hague)
  • Tsjernobyl-ulykken, med blant annet utstrømming av forurenset vann fra Østersjøen

I tillegg medfører oljeproduksjon i Nordsjøen også utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer via det produserte vannet som følger med oljen.

Reduserte utslipp av radioaktive stoffer til havet

Det finnes ingen måte å aktivt fjerne radioaktive stoffer som allerede finnes i havet, men det er gjort tiltak for å redusere nye utslipp de seneste årene. Stråledoser til mennesker kan begrenses ved å innføre grenseverdier for radioaktivitet i matvarer. Norske myndigheter har en grenseverdi på 600 Bq/kg cesium-137 i sjømat som selges i butikk. Nivåene i sjømat ligger imidlertid langt under denne grensen.  

Utslipp av cesium-137 fra Sellafield er drastisk redusert siden 1980-tallet, og utslippet av technetium-99 fra Sellafield har blitt kraftig redusert siden 2004, da det ble tatt i bruk ny renseteknikk som fjernet technetium-99. Konsentrasjonene av technetium-99 i blant annet hummer langs norskekysten har blitt redusert som følge av denne renseteknikken.

Norge har forpliktet seg til OSPAR-konvensjonen, som har som mål at utslippene av radioaktive stoffer skal reduseres gradvis slik at konsentrasjonen av naturlig radioaktive stoffer i miljøet skal være nær bakgrunnsnivå og nivå av menneskeskapte stoffer skal være nær null innen 2020.