Radioaktivitet i sjøvann

Publisert av Statens strålevern Lag rapport

Radioaktive stoffer i sjøvann kan tas opp av fisk og annet liv i havet. Nivåene av menneskeskapte radioaktive stoffer langs norskekysten og i norske havområder er generelt lave.

Lite radioaktiv forurensning i sjøvann

Cesium-137-konsentrasjonene avtar langsomt i norske havområder. Verdiene er høyest ved Kattegat fordi Østersjøen, som mottok betydelige mengder cesium-137 fra Tsjernobyl-ulykken, munner ut her.

De høyeste konsentrasjonene av radioaktiv forurensning finnes vanligvis i kystområdene, siden utslipp både fra Sellafield og utstrømming av cesium-137-holdig vann fra Østersjøen hovedsakelig transporteres nordover i den norske kyststrømmen. Nivåene kan også være noe høyere i fjorder og ved elvemunninger på grunn av avrenning av radioaktiv forurensing fra land.

Hvert år samler Strålevernet og Havforskningsinstituttet inn vannprøver i norske havområder. De siste resultatene fra målingene av cesium-137 og technetium-99 i sjøvann fra norske havområder er vist i kartene under.

tc_cs_2010-2012.png

Utslipp fra Sellafield og nivåer av technetium-99 i norske havområder 

Siden 1997 har Strålevernet gjennomført månedlige technetium-99-analyser av sjøvann fra Hillesøy i Troms. Årlige middelverdier for technetium-99 i sjøvann og utslipp av technetium-99 fra Sellafield er vist i figuren under.

Utslippet av technetium-99 fra Sellafield til Irskesjøen økte betydelig i 1994, og stoffet ble transportert med havstrømmer til norske farvann. De økte utslippene førte til en økning i årlig konsentrasjon av technetium-99 i sjøvann ved Hillesøy i 1998 og 1999. Fra 2003-2004 har utslippene fra Sellafield blitt redusert, og de senere årene er det observert lavere technetium-99-konsentrasjoner ved Hillesøy.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Lav helsemessig risiko

Radioaktive stoffer i sjøvann påvirker ikke mennesker direkte, men har betydning fordi de tas opp i fisk, skalldyr og andre organismer som lever i havet. Mange radioaktive stoffer overføres i næringskjedene ­– også til mennesker.

Sjøvannet langs norskekysten og norske havområder inneholder stort sett svært lave nivåer av menneskeskapt radioaktivitet, og derfor er det lav risiko knyttet til disse stoffene i sjømat. Radioaktive stoffer som forekommer naturlig i havet, har større betydning for stråledosen til befolkningen. Forhøyede konsentrasjoner av disse stoffene i sjøvann kan oppstå som følge av utslipp fra blant annet olje- og gassproduksjon eller avrenning fra gruveavfall.

Vi har ikke sett noen negative effekter for miljøet ved de nivåene av radioaktiv forurensing som finnes i norske kyst- og havområder.

Flere kilder til radioaktiv forurensning

I de siste tiårene har flere kilder bidratt til menneskeskapt radioaktivitet langs norskekysten og i norske havområder. 

De tre viktigste er:

  • Atmosfæriske atomprøvesprengninger på 1950- og 1960-tallet
  • Utslipp fra reprosesseringsanlegg for brukt kjernebrensel (Sellafield og La Hague)
  • Tsjernobyl-ulykken, med blant annet utstrømming av forurenset vann fra Østersjøen

I tillegg til menneskeskapt radioaktivitet er det flere naturlige kilder til radioaktivitet i havet. Oljeproduksjon i norske havområder medfører utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer via det produserte vannet som følger med oljen, noe som kan bidra til å øke konsentrasjonen av naturlig radioaktivitet i havet.

Reduserte utslipp av radioaktive stoffer til havet

Det er gjort tiltak for å redusere nye utslipp de seneste årene. Utslipp av cesium-137 fra Sellafield er drastisk redusert siden 1980-tallet, og utslippet av technetium-99 fra Sellafield har blitt kraftig redusert siden 2004, da det ble tatt i bruk ny renseteknikk som fjernet technetium-99.

Norge har forpliktet seg til OSPAR-konvensjonen, som har som mål at utslippene av radioaktive stoffer skal reduseres gradvis slik at konsentrasjonen av naturlig radioaktive stoffer i miljøet skal være nær bakgrunnsnivå og nivå av menneskeskapte stoffer skal være nær null innen 2020.

Lagre

Følger utviklingen

Statens strålevern og Havforskningsinstituttet måler regelmessig innholdet av forskjellige radioaktive stoffer i sjøvann fra norske kyst- og havområder. Dette gjør vi for å følge utviklingen og for å kunne avdekke eventuelle nye tilførsler.