Radioaktivitet i sjøvann

Publisert av Statens strålevern Lag rapport

Radioaktivitet i sjøvann overvåkes langs norskekysten og på Hopen, Bjørnøya, Jan Mayen, Svalbard og i nære havområder som Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. Nivåene av menneskeskapte radioaktive stoffer i disse havområdene er lave.

Lave konsentrasjoner av radioaktivitet i sjøvann

Hvert år samler Strålevernet og Havforskningsinstituttet inn vannprøver i våre nære havområder. De siste resultatene fra målingene av cesium-137 og technetium-99 i sjøvann fra norske havområder er vist i kartene under.

Generelt sett ser cesium-137-konsentrasjonene ut til å avta langsomt i norske havområder. Konsentrasjonene er høyest ved Kattegat fordi Østersjøen, som mottok betydelige mengder cesium-137 fra Tsjernobyl-ulykken, munner ut her.

De høyeste konsentrasjonene av radioaktive stoffer finnes vanligvis i kystområdene, siden utslipp både fra Sellafield og utstrømming av cesium-137-holdig vann fra Østersjøen hovedsakelig transporteres nordover i den norske kyststrømmen.

tc_cs_2010-2012.png

Utslipp fra Sellafield og nivåer av technetium-99 i norske havområder 

Siden 1997 har Strålevernet gjennomført månedlige technetium-99-analyser av sjøvann fra Hillesøy i Troms. Årlige middelverdier for technetium-99 i sjøvann og utslipp av technetium-99 fra Sellafield er vist i figuren under.

Utslippet av technetium-99 fra Sellafield til Irskesjøen økte betydelig i 1994, og stoffet ble transportert med havstrømmer til norske farvann. De økte utslippene førte til en økning i årlig konsentrasjon av technetium-99 i sjøvann ved Hillesøy i 1998 og 1999. Fra 2003-2004 har utslippene fra Sellafield blitt redusert, og de senere årene er det observert lavere technetium-99-konsentrasjoner ved Hillesøy.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Ingen helsefare

I sjøvann langs norskekysten er det er lave nivåer av menneskeskapt radioaktivitet, men naturlige radioaktive stoffer kan bidra noe mer.

Vi kan få stråledoser fra radioaktive stoffer som finnes i havet når vi spiser fisk og annen sjømat. Størrelsen på stråledosen avhenger blant annet av type nuklide samt hvor stor akkumuleringen av det radioaktive stoffet har vært i fisk og annen sjømat, og hvor store mengder som spises.

Tre hovedkilder til radioaktiv forurensning

I dag er det tre hovedkilder til menneskeskapt radioaktivitet i norske havområder:

  • atmosfæriske atomprøvesprengninger på 1950- og 1960-tallet
  • utslipp fra reprosesseringsanlegg for brukt kjernebrensel (Sellafield og La Hague)
  • Tsjernobyl-ulykken, med blant annet utstrømming av forurenset vann fra Østersjøen

Reduserte utslipp av radioaktive stoffer til havet

Det finnes ingen måte å aktivt fjerne radioaktive stoffer som allerede finnes i havet, men det er gjort tiltak for å redusere nye utslipp de seneste årene. Utslipp av cesium-137 fra Sellafield er drastisk redusert siden 1980-tallet, og utslippet av technetium-99 fra Sellafield har blitt kraftig redusert siden 2004, da det ble tatt i bruk ny renseteknikk som fjernet technetium-99.

Norge har forpliktet seg til OSPAR-konvensjonen, som har som mål at utslippene av radioaktive stoffer skal reduseres gradvis slik at konsentrasjonen av naturlig radioaktive stoffer i miljøet skal være nær bakgrunnsnivå og nivå av menneskeskapte stoffer skal være nær null innen 2020.