Tilførsel fra jordbruk

Publisert av Miljødirektoratet

Husdyrgjødsel og kunstgjødsel brukes for å øke avlingene i jordbruket. Det er spesielt næringssaltene nitrogen og fosfor som øker planteproduksjonen. Overskuddet av næringssalter renner ut i bekker og vann, og følger vassdragene til sjøen. Det kan gi overgjødsling og gjengroing i vassdrag, fjorder og hav.

Jordbruket bidrar til overgjødsling

Tilførsler av næringssalter fra jordbruket kan skje fra spredning av gjødsel på dyrket mark og beite. Jorderosjon på gjødslet mark fører til utvasking av fosfor som renner ut i vassdrag eller i sjøen, mens nitrogen lekker direkte ut fra jorda. Tilførsler av næringssalter kan også skje gjennom lekkasjer eller utslipp fra siloer, gjødselkjellere og melkerom på gårdene.

Avrenning av nitrogen og fosfor fra jordbruksarealene forurenser mest, og kan gi varige problemer med gjengroing og redusert oksygen i vassdrag og langs kysten. Utslipp fra siloer og gjødselkjellere kan gi de samme problemene, men er ofte avgrenset til mindre områder.

Skagerrakkysten mest berørt

Avrenning fra jordbruket forurenser mest langs Skagerrakkysten. Store deler av denne kyststrekningen står i fare for å ikke nå målene i vannforskriften om god miljøtilstand innen 2021. Kommunale avløp er også en viktig kilde til tilførsler av næringssalter til dette området.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Intensiv drift kan øke utslippene

Tilførslene av næringssalter fra jordbruket har nesten vært uendret de siste årene. Utslipp per avlingsenhet har gått ned, men samtidig har antall avlingsenheter økt.

For å øke avlingene brukes ofte mer gjødsel på det samme arealet, og dermed øker avrenningen. Øker man antallet dyr på en gård uten å øke arealet tilsvarende må mer husdyrgjødsel spres på det samme arealet, noe som også øker avrenningen. For å hindre overgjødsling er det satt begrensninger på hvor mange dyr man kan ha per arealenhet.

Forskrifter og økonomiske virkemidler

I 1980- og 1990-årene ble det laget forskrifter for å redusere avrenning av næringssalter fra jordbruket. Det ble også tatt i bruk tilskudd og billige lån for å fremme et jordbruk med mindre avrenning. I 1988 kom tilskudd til tekniske miljøtiltak i landbruket, og punktutslippene fra siloer og gjødselkjellere ble vesentlig redusert.

Forskrifter som skal begrense forurensningen

For å begrense forurensningen fra jordbruket, er det fastsatt forskrifter etter forurensningsloven og jordloven:

  • Forurensningsforskriften kapittel 4 om bakkeplanering skal hindre avrenning fra planeringsfelt.
  • Forskrift om gjødselvarer av organisk opphav (husdyrgjødsel og silosaft) skal redusere faren for forurensning som følge av gjødsling.
  • Forskrift om gjødselplanlegging (mineralgjødsel, husdyrgjødsel, slam og annen organisk og uorganisk gjødsel) Forskriften har som formål begrense avrenning til vassdrag og tap til luft av næringsstoffer fra jordbruksarealer og samtidig gi grunnlag for gode avlinger. Forskriften gjelder for alle foretak som har rett til produksjonstilskudd.
  • Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) skal blant annet bidra til tiltak som reduserer erosjon og avrenning. Gårdbrukerne kan for eksempel få tilskudd til fangdammer, renseanlegg, gjenåpning av bekker som er lagt i rør og etablering av vegetasjonssoner mot vassdrag.
  • Forskrift om produksjonstilskudd. For å ha rett til produksjonstilskudd, må driften oppfylle en rekke miljøkrav. Blant annet må gårdbrukeren ha en miljøplan og en gjødselplan for driften. Ved brudd på miljøkravene kan produksjonstilskuddet reduseres.

Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet er øverste myndighet for virkemidlene som skal redusere forurensingen fra jordbruket. Vikemidlene er delegert til fylkesmenn og kommuner. Kommunene fører tilsyn med jordbruket og har myndighet til å gi pålegg, eller gjøre andre tiltak for å hindre forurensning.

Hvert fylke har et Regionalt miljøprogram (RMP) som beskriver miljøutfordringene i fylket, og hvilke tiltak som gis tilskudd for å bedre situasjonen. Slike tiltak kan være:

  • redusert jordarbeiding, slik at man unngår åpne åkrer i vintersesongen
  • å gjødsle slik at man unngår overskudd av næringssalter 
  • å beholde eller plante kantvegetasjon, som busker og trær mot vassdrag
  • å ikke gjødsle for nær vassdrag

Norge har flere internasjonale forpliktelser

Norge har flere internasjonale forpliktelser som vanndirektivet og Nordsjødeklarasjonen. Arbeidet med å følge opp disse forpliktelsene samordnes mellom stat og kommune. Oppfølgingen av vanndirektivet inngår både i regionale og lokale miljøplaner. Rammene for arbeidet legges gjennom de årlige jordbruksavtalene.