Overgjødsling

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport Read in English

En rekke tiltak har blitt gjennomført de siste 20 - 30 årene for å redusere utslippene av næringssalter. Likevel har utslippene økt, spesielt fra fiskeoppdrett. Behovet for nye tiltak bør derfor vurderes. Klimaendringene, som blant annet fører til økt avrenning, øker også behovet for å vurdere nye tiltak.

Overgjødsling er et betydelig problem flere steder

Skagerrakkysten er det området i Norge som er mest påvirket av næringssalter. Tilstanden har imidlertid bedret seg, og målinger viser at vannkvaliteten i de ytre områdene langs Skagerrakkysten stort sett er god. I enkelte fjorder er tilstanden fortsatt mindre god.

I Norge skjer de største utslippene av næringssalter på kyststrekningen Stadt og nordover. Der hoper imidlertid ikke næringssaltene seg opp i like stor grad som i områdene langs Skagerrakkysten. Likevel kan overgjødsling være et betydelig lokalt problem flere steder. Dette gjelder særlig områder med dårlig vannutskiftning.

Algeoppblomstring og oksygenmangel

Riktig mengde næringssalter er nødvendig for et godt fungerende økosystem. Men hvis tilførslene av næringssalter blir for store, kan det skje en opphoping som påvirker økosystemet negativt.

Vi kan få økt algevekst, tilgroing, nedslamming av bunnen og redusert sikt i vannmassene. Dette fører til økt nedbryting av biologisk materiale som igjen kan gi oksygenmangel. Resultatet kan bli redusert biologisk mangfold og hyppigere oppblomstringer av giftalger.

Høye konsentrasjoner av næringssalter gir større effekter i fjorder enn i åpent kystfarvann. Dette skyldes at mange norske fjorder er såkalte terskelfjorder. I disse fjordene vil utskiftingen av bunnvannet ta svært lang tid og effekter av overgjødsling vil dermed lett kunne oppstå. Oksygensvinn og tilslamming er de mest alvorlige effektene.

Større mengder næringssalter i omløp

Større mengder næringssalter har kommet i omløp de siste 50 - 100 årene. Årsaken er de store endringene i samfunnsstrukturen og den sterke økonomiske utviklingen.

Jordbruksproduksjonen har blitt intensivert, og bruken av kunstgjødsel har økt. Økt transportvirksomhet og industriproduksjon har ført til økte utslipp av nitrogenholdige gasser til atmosfæren, og disse havner i vannforekomstene via nedbør og partikler.

Økt oppdrettsaktivitet har medført sterk økning i utslippene til Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet de siste 20 årene. Fiskeoppdrett er nå den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter i Norge.

Oppdrett, jordbruk og avløp viktige utslippskilder

Overgjødsling i kyst- og fjordområder skyldes utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett, avrenning fra jordbruksarealer, industri og kommunalt avløp. I tillegg fraktes næringssalter fra Europa til norskekysten med havstrømmer. Dette gjelder spesielt Skagerrakkysten, men også Vestlandet.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Langs Skagerrakkysten er jordbruk og kommunalt avløp de største utslippskildene. Langs denne kyststrekningen finner vi også de største befolkningskonsentrasjonene, noe som forklarer de relativt høye tilførslene fra kommunalt avløp. Tilførslene av næringssalter til Skagerrakkysten fra norske utslippskilder har vært nokså stabile siden 1990.

Langs de andre kyststrekningene er fiskeoppdrett den største utslippskilden. De største utslippene fra oppdrettsnæringen skjer i Norskehavet. Oppdrettsanleggene i Norskehavet står for nesten halvparten av de totale utslippene av fosfor i Norge. Norskehavet har også den absolutt største økningen av tilførsler langs kysten. Her er tilførslene av fosfor tredoblet siden 1998.

Tilførsler av næringssalter fra jord og luft

Tilførsler av næringssalter som skyldes nedbør og naturlige prosesser i jordsmonnet og berggrunnen kalles bakgrunnsavrenning. Bakgrunnsavrenning er en viktig kilde til tilførsler av næringssalter.

Tidligere ble tilførsler via atmosfæren sett på som en som en naturlig del av bakgrunnsavrenningen. En stor del av denne tilførselen, særlig av nitrogen, er imidlertid menneskeskapt og skyldes nedfall av langtransportert luftforurensning.

Tilførsler av næringssalter med havstrømmer

At næringssalter fraktes med havstrømmene inn mot kysten er en naturlig prosess. Men vannmasser med unaturlig høye konsentrasjoner av næringssalter kan føre til overgjødsling. Overvåking viser at norskekysten, særlig Skagerrakkysten, påvirkes av næringssalter fra andre europeiske land.

Kartet viser havstrømmene langs norskekysten. Klikk i kartet og utforsk mer.

Mange tiltak er gjennomført, nye vurderes

Innenfor jordbruk, kommunalt avløp og industri har det vært gjennomført en rekke tiltak for å redusere utslippene av næringssalter de siste 20-30 årene. Omtrent tilsvarende tiltak er gjennomført i store deler av Europa, noe som også kommer Norge til gode.

Dagens utslipp er likevel så store at de har betydning for vannkvaliteten, og ytterligere tiltak må vurderes.

Næringssalter føres til Norge med havstrømmer fra områder lenger sør i Europa. Å bidra til økt miljøfokus og tiltak gjennom internasjonalt samarbeid er derfor særlig viktig for Norge. EU, OSPAR, UNCLOS, MARPOL, Ballastvannkonvensjonen og Konvensjonen for biologisk mangfold er viktige samarbeidskanaler og avtaler.

Andre mulige tiltak som bør vurderes:

  • å gjennomføre ytterligere utslippsreduserende tiltak i områder som står i fare for å bli overgjødslet. Aktuelle tiltak er å skjerpe rensekrav etter forurensningsforskriften og i utslippstillatelser og ta med rensekrav i vannregionmyndighetens arbeid med forvaltningsplaner.
  • å fremskaffe kunnskap om miljøtilstanden i områder der utslippene øker. Det nyopprettede overvåkingsprogrammet ØKOKYST har til formål å følge opp denne problemstillingen langs norskekysten i henhold til vannforskriften.
  • I tillegg skal virksomheter med utslipp som kan føre til nevneverdig skade og ulempe være pålagt miljøovervåking etter forurensningslovens § 51.