Utslipp til sjø fra olje og gass

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Olje-og gassvirksomhet fører til utslipp av olje og kjemikalier. Operasjonelle utslipp gir de største samlede utslippene, men miljøeffektene kan være vanskelige å oppdage. Store akutte utslipp, som en oljeutblåsning, kan derimot føre til lett synlige og ofte dramatiske effekter på plante- og dyrelivet.

Utslipp til sjø fra olje- og gassvirksomhet

Olje- og gassvirksomheten forurenser

Olje- og gassvirksomheten beveger seg nå inn i viktige områder for norske fiskerier med hensyn til gyteområder, oppvekstområder og fiskefelt. På tross av strengere kontroll og innføring av ny teknologi vil den samlede forurensningen på norsk sokkel øke etter hvert som aktiviteten utvides til nye områder. Miljøeffektene kan imidlertid avta som en følge av at det tas i bruk mindre miljøfarlige stoffer.

Målsetningen om nullutslipp av miljøfarlige stoffer til sjø og streng regulering av utslippene bidrar til at andelen miljøfarlige stoffer i utslippene går ned. Operatørene har lagt mye arbeid i å bytte ut kjemikalier med dårlige miljøegenskaper. Dette har resultert i at 99 prosent av kjemikaliene i rød og svart kategori er faset ut.

Fram til våren 2011 var det ekstra strenge krav til utslipp i Barentshavet. Dette er nå endret, og reglene er de samme som for resten av havområdene.

Utslipp av produsert vann, kjemikalier og olje

I 2015 ble det sluppet ut 148 millioner kubikkmeter produsert vann på norsk sokkel.

Kjemikalier som brukes i olje- og gassvirksomheten deles inn i fire fargekategorier. Utslippene av tilsatte kjemikalier var på nesten 160 000 tonn i 2015. Av dette utgjorde kjemikalier i grønn kategori nesten 91 prosent, gul kategori i overkant av 9 prosent, mens rød og svart kategori utgjorde henholdsvis omlag 0,04 og 0,004 prosent.

Samlet utslipp av olje til sjø i 2015 fra produsert vann, fortrengningsvann, drenasjevann og jetting utgjorde ca. 1900 tonn. I tillegg kommer akutte utslipp av olje som i 2015 var på ca. 40 tonn.

Usikkerhet om langtidseffektene

Utslipp av olje og kjemikalier kan både gi akutte og langvarige effekter på livet i havet. Kunnskapen om miljøeffektene er størst når det gjelder akutte utslipp av olje og utslipp av borevæske og borekaks.

Ett av problemene med å påvise langtidseffekter er de lave konsentrasjonene i utslippene av et meget høyt antall forbindelser. Sammensetningen i utslippene varierer også betydelig, ikke bare fra felt til felt, men også over tid for én og samme brønn.

Miljøovervåkning har vist mulig oljepåvirkning, i form av DNA-skade på hyse i Tampen-området eller sei i Osebergområdet (områder i Nordsjøen med mye olje- og gassvirksomhet). En slik effekt kan skyldes påvirkning fra produsert vann, gammel borekaks eller lekkasjer fra injeksjonsbrønner.

Effekter ved boring med oljebasert borevæske

Miljøovervåking av sjøbunnen rundt installasjonene i Nordsjøen har vist at boreutslipp har negative effekter på miljøet. Dette gjelder i første rekke utslipp av borekaks med rester av oljebasert borevæske. Blant annet endres artssammensetningen hos dyrene som lever i sjøbunnen og antallet arter avtar.

Overvåkingsresultatene viser at på det verste var 30 kvadratkilometer av sjøbunnen påvirket (av høyt innhold av hydrokarboner) rundt installasjonene hvor det ble sluppet ut oljeholdig kaks. Etter at det ble innført forbud mot å slippe ut oljebasert borevæske viser overvåkingen at denne påvirkningen gradvis har avtatt.

Effekter ved vannbasert borevæske

Ved bruk av vannbaserte borevæsker, som i hovedsak består av leire og enkelte salter, vil den største miljøpåvirkningen være nedslamming av sjøbunnen på borestedet.

Hvor stort område som vil bli berørt avhenger blant annet av dypet og strømforholdene på stedet. Resultater av miljøovervåking viser imidlertid at bortsett fra et lite område nærmest borehullet er tykkelsen på laget med borekaks tynt, og de organismene som lever på sjøbunnen etablerer seg i området igjen etter relativt kort tid. 

Effekter ved bore- og brønnbehandlingskjemikalier

De fleste av de store mengdene kjemikalier som slippes ut fra olje- og gassvirksomheten anses å ha liten effekt på livet i havet. Mange av produktene som brukes består av stoffer som også finnes naturlig i sjøvannet, eller tester viser at de har egenskaper som gjør at de ikke vil gi uakseptable effekter på miljøet. De fleste bore- og brønnbehandlingskjemikaliene er av denne typen.

Vi vet imidlertid ikke nok om i hvilken grad kjemikalier som ikke brytes ned, eller som brytes langsomt ned, kan samles opp i organismer og næringskjeder. Vi vet heller ikke nok om kjemikalier som hver for seg er harmløse, kan gi effekter på dyre- eller plantelivet når de virker sammen.

Lite kunnskap om effektene av produsert vann

På grunn av den raske fortynningen som skjer i vannmassene, antas de akutte effektene av produsert vann i første rekke å kunne være et problem nær installasjonene. Langtidseffektene av utslippene har vi lite kunnskap om. Det har særlig vært knyttet bekymring til utslippene av miljøfarlige stoffer som brytes sakte ned.

Ny teknologi og forskning viktig

Innføring av ny teknologi vil kunne redusere den forventede utslippsøkningen fra olje- og gassvirksomheten i årene framover. Den store framtidige miljøutfordringen vil være problematikken rundt langtidseffektene av produsert vann.

Injeksjon av produsert vann

En del felt på norsk sokkel injiserer det produserte vannet tilbake i formasjonen det produseres fra. Dermed unngås utslipp av både olje og kjemikalier som følger med det produserte vannet.

Injeksjon av produsert vann kan være økonomisk lønnsomt på felt hvor produsert vann kan brukes i stedet for sjøvann til å opprettholde trykket i formasjonene. I disse tilfellene vil injeksjon av produsert vann også føre til reduserte utslipp til luft. Dette skyldes at energibehovet blir lavere enn ved injeksjon av sjøvann, som først må løftes opp på plattformen før det kan injiseres.

I de tilfellene hvor produsert vann ikke kan brukes til å opprettholde trykket, kan injisering være en kostbar og energikrevende løsning som øker utslippet av CO2 på grunn av det økte energiforbruket.

Separasjon av vann og olje på sjøbunnen

Et tiltak som blant annet vil hindre utslipp av oljeholdig vann ble satt i verk på Troll C våren 2000. Dette innebærer separasjon av vann og olje på sjøbunnen, og kalles Troll Pilot. Oljen og vannet skilles fra hverandre i en installasjon som er satt ned på bunnen. Det er bare oljen som blir hentet opp til plattformen. Det oljeholdige vannet injiseres i formasjonen.

Forskningsprogram om langtidseffekter

Forskningsprogrammet "Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten (PROOF)" ble satt i gang høsten 2002. Sluttrapporten som er utarbeidet er et viktig bidrag for å forstå hvordan olje- og gassvirksomheten påvirker havmiljøet og for å unngå vesentlige negative effekter.

Programmet ble videreført som et eget delprogram, PROOFNY, under forskningsprogrammet "Havet og kysten". 

PROOFNY følger opp følgende problemstillinger:

  • effekter i vannmassene
  • spesielle forskningsoppgaver i Arktis
  • langtidseffekter av akutte utslipp
  • utslipp av borekaks

PROOFNY arbeider også med å utvikle og prøve ut nye metoder for tidlig varsling og overvåking av langtidseffekter i vannmassene.