Miljøovervåking på norsk sokkel

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Oljeselskapene som opererer på norsk sokkel er pålagt å overvåke vannmassene og sjøbunnen rundt installasjonene ute i havet. Hensikten er å ha god oversikt over miljøtilstanden.

Miljøovervåking av fisk og blåskjell

Miljøovervåking av vannmassene startet i slutten av 1990-årene. Konsentrasjoner av kjemikalier og oljeforbindelser måles i blåskjell, som plasseres i bur nær installasjonene, og i viltfanget fisk. Overvåkingen skal kunne fange opp den miljøpåvirkningen olje- og gassvirksomhetens regulære utslipp eventuelt har på ulike organismer.

Denne form for overvåking har som regel blitt gjort årlig på et utvalgt felt. Så langt har resultatene vist at effektene hovedsakelig er lokale, men det er sett svake tegn til effekter også lenger bort fra plattformene.

Hvert tredje år har tilstanden for villfisk (torsk, hyse, sei osv.) blitt overvåket i flere områder på sokkelen. Så langt er det ikke kommet urovekkende informasjon om effekter på villfisk. For hyse og sei er det imidlertid sett en antydning til økt eksponering for oljekomponenter i henholdsvis Tampen- og Osebergområdet i Nordsjøen sammenliknet med andre deler av sokkelen. 

Framover vil det gjennomføres større undersøkelser hvert tredje år, heller enn å overvåke i mindre omfang hvert år. Undersøkelsene inkluderer hydrografiske målinger, kjemiske målinger og undersøkelser av organismer i bur og frittlevende organismer, som beskrevet i Miljødirektoratets retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomhet til havs.

Perioden mellom to undersøkelser vil bli brukt til å videreutvikle overvåkingsmetodene. Neste undersøkelse i felt er planlagt å skje i 2017.

Miljøovervåking av sjøbunnen

Miljøovervåking av sjøbunnen, spesielt bløtbunn, har pågått siden slutten av 1970-årene. Grabbprøver tas av sjøbunnen, og analyseres for tungmetaller og oljeforbindelser. Også dyrelivet på og nede i sjøbunnen overvåkes.

De kjemiske analysene av bunnsedimenter og eventuelle endringer i sammensetningen av dyrelivet vil først og fremst vise eventuelle påvirkninger av utslipp som havner på sjøbunnen.

I 1980-årene og langt ut i 1990-årene ble det sluppet ut store mengder oljeholdig borekaks (utboret steinmasse). Påvirkning på bunndyrene og høye konsentrasjoner av oljehydrokarboner kunne spores mange kilometer fra installasjonene.

Et forbud mot utslipp av oljeholdig kaks har ført til lavere konsentrasjoner av kjemiske stoffer og normale bunndyrsamfunn er reetablert. Arealet av sjøbunn som er påvirket av forurensninger har dermed blitt betraktelig redusert de senere årene.

Undersøkelser i de enkelte regionene på sokkelen gjennomføres hvert tredje år, og alternerer mellom regionene. Etter hvert som oljeletingen nå foregår dypere og i stadig mer kupert terreng, hvor det finnes hardbunnsfauna som koraller og svamp, har man måttet ta i bruk nye overvåkingsmetoder. Disse dyresamfunnene blir undersøkt med fjernstyrte undervannsfarkoster.

Operatørene er med på å utvikle metodene

Miljødirektoratet har pålagt operatørene å være med på å utvikle overvåkingsmetodene.

Arbeid pågår for å utvikle bedre og mer følsomme indikatorer i overvåkingen av vannmassene, slik at vi lettere vil kunne spore eventuelle endringer i miljøet. Videre utvikling av metoder for undersøkelser av hardbunnsfauna er også satt i gang, og operatørene er med på metodeutvikling.