Krykkje i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Hekkebestandene av krykkje på Runde og Sklinna har gått ned siden begynnelsen av 1980-tallet. Arten forsvant som hekkefugl på Sklinna i 2011, og er ikke observert etter dette.

Fakta om krykkje

Krykkje (Rissa tridactyla) er den mest tallrike måkearten i verden. Arten finnes over hele det nordlige Atlanterhavet, og norske fugler er gjenfunnet fra Marokko til Newfoundland. Krykkja er utbredt over hele Arktis, og hekker i den boreale og arktiske sonen over det meste av den nordlige halvkule.

I Norge hekker krykkja i kolonier fra Rogaland til Varangerfjorden i Finnmark. De største koloniene finner vi helt nord i landet. Hekkingen begynner i mai, men fuglene ankommer hekkeplassene allerede så tidlig som mars.

Krykkja holder seg utelukkende til havs utenfor hekketiden. Krykkjene kan ikke dykke, og er derfor avhengige av å plukke maten fra havoverflaten. De har derfor et mindre rom å hente føden i enn dykkende sjøfuglarter, og forventes å reagere tidligere og sterkere enn dykkende artene på endringer i næringstilgangen. Krykkja lever av små marine dyr og fisk.

Arten er klassifisert som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2015.

Kartet viser observasjoner av krykkje sommer og vinter. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere.

Status og trend for krykkje i Norskehavet

Krykkjebestandene på Runde i Møre og Romsdal og Sklinna i Nord-Trøndelag har blitt overvåket siden begynnelsen av 1980 årene. Både på Runde og Sklinna er det registrert en signifikant tilbakegang i hekkebestanden de siste 30 årene. Tilbakegangen gjelder hele overvåkingsperioden sett under ett, så vel som de siste ti årene.

De fem siste årene har vi begynt å overvåke hekkebestandene på Sildegarnsholmen ved Ålesund og på Sør-Gjæslingan i Nord-Trøndelag. Bestanden på Sildegarnsholmen er i framgang, mens kolonien på Sør-Gjæslingan er i sterk tilbakegang.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

Årsaker

Årsaker til trendene

Årsakene til endringene i krykkjebestandene er ikke fullt ut kjent, men tilsvarende endringer i bestandene over større geografiske områder tyder på at det er sammenfallende årsaksmønstre. Disse er sannsynligvis knyttet til endringer i mattilgang som hovedsakelig er relatert til klimaendringer og endringer i havtemperatur.

Krykkjebestandene fra kolonier spredt over hele det nordlige Atlanterhavet overvintrer i et felles område utenfor Newfoundlandskysten1, og det er tegn som tyder på at bestandene der påvirkes av klimarelaterte endringer i bestanden av vingesnegl (Thecosomata spp.). Ifølge Reiertsen et al. 20142 forklarte forekomsten av denne vingesneglen i overvintringsområdet og forekomsten av lodde i et område i Barentshavet, der krykkjene oppholdt seg før de trakk over til vinterområdet, 52 prosent av variasjonen i voksenoverlevelse. En nylig publisert studie har også vist at klimastyrte endringer i utbredelsen og bestand av raudåte (Calanus finmarchicus) kan påvirke krykkjebestanden negativt3.

Krykkjer som hekker på åpne hyller, for eksempel på Runde, er svært utsatt for angrep fra rovfugl, spesielt havørn. Når ørnene styrter ned langs fjellhyllene flykter voksenfuglene og drar ofte med seg egg eller unger. Med gjentatte slike angrep vil hekkehyllene fort tømmes for fugl4.

Som en følge av angrep, både fra havørn, ravn og måker ser man nå ofte at krykkjene flytter inn til tettbygde strøk. Dette skaper ofte konflikter med folk som ikke ønsker måkestøy i nærheten av der de oppholder seg. Det er eksempler på at slike konflikter har ført til at hekkeplasser er fysisk avstengt, at reir spyles vekk, og at voksenfuglene skytes. Det er ukjent i hvor stor grad menneskelige aktiviteter i hekkekoloniene fører til forstyrrelser som reduserer hekkesuksess.

 

Hva er konsekvensene?

De fem siste årene (2011-2015) har det ikke hekket krykkje på Sklinna. Situasjonen for krykkja på landsbasis er langt fra tilfredsstillende. Hekkebestandene har gått tilbake helt siden bestandsovervåkingen startet i 1983. Situasjonen bør derfor studeres i årene framover.

Hvilke konsekvenser tilbakegangen vil ha for de andre delene av økosystemene er dårlig undersøkt.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: