Havforsuring i Norskehavet

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Havet absorberer omtrent 25 prosent av de årlige menneskeskapte utslippene av CO2. Resultatet er lavere pH-verdi og redusert tilgang på karbonationer, som mange marine organismer trenger for å danne kalkskall. Det ser ut som pH-verdien synker raskere i deler av Norskehavet enn globalt.

Fakta om havforsuring i Norskehavet

Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst i nord. Årsaken er at kaldt vann kan ta opp mer CO2 enn varmere vann.

I deler av Norskehavet er det påvist at innholdet av CO2 øker. Dette skyldes at de menneskeskapte utslippene av CO2 har økt i takt med den industrielle utviklingen, og at det er mer CO2 i atmosfæren i dag enn tidligere.

Det er sannsynlig at CO2-innholdet øker i alle norske havområder, men siden CO2-innholdet også har stor naturlig variasjon, må havområdene overvåkes i flere år for at vi skal finne ut hvor stor den langsiktige endringen er.

Status og trender for havforsuring i Norskehavet

Havforsuringsundersøkelser i Norskehavet

  • Havforskningsinstituttet undersøker graden av havforsuring langs to snitt i Norskehavet "Svinøysnittet" og "Gimsøysnitttet". Snittene starter ved Svinøy ved Stadt og Gimsøy i Lofoten, og strekker seg nordvestover og ut i havet.
  • Langs snittene samles vannprøver inn fra ulike dyp.

Overvåking i Norskehavet viser en klar variasjon i pH-verdiene gjennom året i de øverste 100 meterne. Denne variasjonen er naturlig, og henger i stor grad sammen med den biologiske aktiviteten i havet. Ut til ca. 50 kilometer fra land er overflaten også påvirket av fortynning med ferskere vann fra kysten. Kystvannet inneholder mye ferskvann som generelt har lavere pH og inneholder mindre karbonationer (den mest basiske formen av parameterne som inngår i karbonatsystemet).

Lenger ut i havet ser forskerne tydelig innflytelse av atlanterhavsvann. Dette vannet har generelt høyere CO2-innhold enn de mer kystnære vannmassene. Siden dette vannet også har mer karbonationer, er likevel pH-verdiene høyere enn i kystvannet. Områdene lengst vest i Norskehavet er påvirket av innstrømming av arktiske vannmasser fra Grønlandshavet.

I tillegg til pH er det viktig å følge med på metningsgraden til kalkmineralene kalsitt og aragonitt. Disse mineralene er viktige byggesteiner i mange organismer i havet. Metningsgraden forteller hvor stabile kalkmineralene er. Blir metningsgraden lavere enn 1 (undermetning) vil mineralet i prinsippet begynne å løse seg opp. Organismene vil forsøke å motvirke dette ved å øke energibruken, slik at de fortsatt kan danne skall.

Det er naturlig at dyphavet er undermettet på kalkmineraler, men ved forsuring vil undermetning etter hvert oppstå på grunnere vann, og i enkelte områder nå helt opp til havoverflaten.

I 2011 ble det registrert undermetning på ca. 2500 meters dyp både på Svinøysnittet og Gimsøysnittet. I 2012 og 2013 var det undermetning allerede ved 2000 meters dyp på Svinøysnittet. På stasjon M, som ligger lenger ut i Norskehavet, har det vært målt undermetning dypere enn ca. 1800-1900 meter de siste årene.

Aragonitt_havforsuring-01.png

Alt dette viser at det er store geografiske og tidsmessige variasjoner i pH og tilgang på karbonationer i Norskehavet. Data fra mange ulike deler av havområdet må analyseres for å få et bilde av den samlede forsuringsutviklingen i Norskehavet. Slike analyser ble gjort i 2013 og 2014. Ved å sammenlikne dagens data med data fra tidligere forskningstokt har forskerne vist at pH-verdiene i Norskehavet er på vei ned.

I deler av Norskehavet har pH sunket med 0,11 pH-enheter i havoverflaten de siste 30 årene. Globalt regner en at pH har sunket med 0,10 pH-enheter i havoverflaten siden starten av den industrielle revolusjonen. Det ser derfor ut som pH synker raskere i deler av Norskehavet enn globalt.

Årsaker til status og trender

Økt innhold av CO2 i atmosfæren, som skyldes menneskeskapte utslipp, fører til økt opptak av CO2 i havet. Når CO2 løses i vann dannes karbonsyre som gjør at pH-verdien synker. Samtidig blir det lavere innhold av karbonationer.

Hva er konsekvensene?

Lavere pH-verdi i havet vil redusere tilgjengeligheten på karbonat i havet. Karbonat er en viktig bestanddel i kalk. Kaldtvannskoraller og vingesnegl er eksempler på marine organismer som danner skall og skjelett av kalk, og som kan få problemer når det blir mindre karbonat. 

En del organismer påvirkes også direkte av lave pH-verdier gjennom effekter på enzymsystem, proteinsyntesen og metabolismen. En annen konsekvens av forsuring er at den biologiske tilgjengeligheten av viktige mikronæringsstoffer som mangan og jern kan endres ved lavere pH.

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: