Norskehavet

Norskehavet er det store havområdet mellom Norge, Svalbard og Island. Her finner vi store, dels uberørte vannmasser og dyphavsbunner. Miljøtilstanden regnes som god, men i flere tilfeller ser vi likevel tydelig påvirkning fra menneskelig aktivitet.

Generelt god miljøtilstand i Norskehavet

Norskehavet er et artsrikt område med blant annet store bestander av fisk, sjøpattedyr og sjøfugl.

Makrell, sild og kolmule er fiskeartene som dominerer i Norskehavet. Norsk vårgytende sild, som er verdens største sildebestand, har gått ned de siste årene på grunn av sviktende rekruttering. Makrellbestanden økte i årene 2012-2014, men gikk litt ned i 2015.

Norskehavet har et mangfold av leveområder for en rekke sjøpattedyr. Nebbhval, spekkhogger, blåhval, finnhval, knølhval og vågehval vandrer gjennom Norskehavet på vei til varmere farvann der de holder til om vinteren. Om sommeren setter de kursen nordover på næringsvandring etter plankton og annen føde.

Norskehavet er viktig for noen av de største sjøfuglbestandene i den nordøstlige delen av Atlanterhavet. Flere har høy verdi både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Sjøfugl er helt eller delvis avhengig av havet for skaffe næring. For flere av sjøfuglartene vil overlevelse i en global målestokk kunne avhenge av at de lykkes med hekkingen i Norskehavet. 

De typiske sjøfuglartene - havhest, havsule, skarv, alkefugler og mange måker - henter all sin næring fra havet. De fleste sjøfuglbestandene har hatt en negativ utvikling de senere årene. Krykkje og lomvi har gått betydelig tilbake, og lundefuglene har hatt mange år med dårlige eller mislykkede hekkinger. Bortsett fra havsula, har svært få bestander hatt en positiv utvikling de senere årene.

Langs kontinentalsokkelen finnes det store korallrev. Forskere har de senere årene gjort flere nye funn av korallrev, korallskog, sjøfjær og svamp. De tror at verdens tetteste utbredelse av Lophelia-rev finnes i Norskehavet. Dette er rev dannet av steinkoraller som vokser svært sakte, slik at korallrevene kan være svært gamle. Korallrevene er viktige fordi de tiltrekker seg en rekke arter, og danner artsrike samfunn.

Fiskeri største påvirkningsfaktor i dag

Fiskeri er den menneskelige aktiviteten som har størst påvirkning på økosystemet i Norskehavet i dag. Forurensning og klimaendringer påvirker også forholdene for artene som lever her.

Fiskeri

Mesteparten av fisket i Norskehavet foregår utenfor Møre, ved Haltenbanken, på Sklinnabanken og Sklinnadjupet og langs Eggakanten. De viktigste kommersielle fiskebestandene er sild, kolmule, makrell, sei, vassild og uer. Det er bare tillatt å fiske fisk som er større enn det minstemålet fiskerimyndighetene har satt. Hvert år fiskes mellom 10 og 40 prosent av de fiskbare delene av bestandene.

Også bunnsamfunn, som korallrev og svamp, påvirkes av fiske, spesielt bunntråling. I løpet av de siste 15 årene er det gjort mye, gjennom reguleringer og teknologisk utvikling, for å redusere påvirkningen på bunnsamfunnene.

Mangel på næring er sannsynligvis det som påvirker bestandsutviklingen hos sjøfugl mest. Det er usikkert hvor mye fiskeriene og klimaendringer bidrar når det gjelder reduksjon i tilgang på næring for sjøfuglene. 

Skipstrafikk og olje- og gassvirksomhet

Skipstrafikken i Norskehavet er tettest langs kysten. Skipstrafikken kan påvirke miljøet gjennom utslipp av klimagasser, olje, kjemikalier og støy. Det er også en risiko for at skip kan spre fremmede arter i norske farvann når de slipper ut ballastvann i sjøen. Fremmede arter kan i tillegg ha festet seg på skipsskroget, og spre seg derfra. I tillegg kommer faren for akutte utslipp ved uhell, grunnstøtinger og skipsforlis.

Olje- og gassaktiviteten i Norskehavet har vært størst ved Halten- og Dønnterrassen utenfor Trøndelag og Nordland. Utslipp av blant annet klimagasser, olje og kjemikalier påvirker miljøet negativt. I tillegg kommer påvirkninger fra for eksempel seismiske undersøkelser på havbunnen, som kan forstyrre fisk og sjøpattedyr. Produksjonen på de store olje- og gassfeltene er fallende.

Akutte utslipp

Akutte utslipp i Norskehavet kan ha store konsekvenser for sårbare og verdifulle områder som Mørebankene/Stad, Haltenbanken, Sklinnabanken, Vestfjorden, Froan med Sularevet. Konsekvensene av eventuelle akutte oljeutslipp forventes å bli størst for sjøfugl og strandsonen. 

Kartet viser skipsleder og olje- og gassaktiviteter i deler av Norskehavet. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere.

Miljøgifter og radioaktive stoffer

Norskehavet anses i dag som lite forurenset, og sjømaten herfra vurderes i hovedsak som trygg. Forurensningen fraktes stort sett til området med luft- og havstrømmer. I tillegg kommer noe fra lokale kilder. Fordi miljøgifter fortynnes i vann, er nivåene som måles i vannmassene og på havbunnen, lave. Også nivåene av radioaktive stoffer er generelt sett lave.

I flere arter av fisk, sjøfugl og sjøpattedyr har forskerne likevel målt nivåer av miljøgifter som er høye nok til å kunne gi potensielt skadelige effekter for artene.

Klimaendringer og havforsuring

Norskehavet har blitt både varmere og mer salt siden 1978. De siste årene er det også påvist at havområdet blir noe surere

Det er usikkert hvordan klimaendringene vil påvirke havmiljøet i Norskehavet. Undersøkelser har blant annet vist at en rekke arter som tradisjonelt har levd på havbunnen i Nordsjøen har flyttet seg nordover og inn i Norskehavet. Dette dreier seg om nesten 600 arter. I gjennomsnitt har de forflyttet seg 75-100 mil de siste 13 årene.

Det er usikkert hvilke effekter havforsuring vil kunne ha på miljøet i Norskehavet.

Økosystembasert forvaltning

Marin verneplan

For å sikre mangfoldet av arter og naturtyper, arbeider også myndighetene med en nasjonal marin verneplan. Særegne områder, eller leveområder som er typiske for kysten vår, skal beskyttes. Et eksempel på et særegent område er Sognefjorden, som er verdens dypeste fjord.

Så langt er det opprettet to marine verneområder kystnært i Norskehavet, Tauterryggen i Nord-Trøndelag og Saltstraumen i Nordland.

Miljødirektoratet har det overordnede ansvaret for planen, og samarbeider med en direktoratsgruppe. Fylkesmennene og regionkontorene til Fiskeridirektoratet har ansvaret på lokalt og regionalt nivå.