Torsk i Nordsjøen

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Det har vært en gradvis forbedring i tilstanden for nordsjøtorsken de siste årene. Gytebestanden har gått opp fra ett historisk lavmål i 2006, men tilveksten i bestanden er fremdeles relativt liten.

Fakta om torsken i Nordsjøen

Torsk (Gadus morhua) er utbredt på begge sider av det nordlige Atlanterhavet. Den finnes der sjøtemperaturen ligger mellom 0 og 20° C. Den foretrekker temperaturer under 10° C når den gyter. 

Torsk er vidt utbredt i Nordsjøen og Skagerrak. Gjennom genetiske studier kan det se ut som det finnes regionale underbestander i de forskjellige delene av utbredelsesområdet. Blandingen mellom disse kan være begrenset, og dermed kan det bli sen gjenvekst i lokalt svekkede bestander. Det er dessuten forskjellig grad av reproduksjonskapasitet over tid hos de ulike underbestandene.

Torskens føde varierer med alderen. Ung torsk spiser mye krepsdyr, men etter hvert som den vokser, spiser den mer og mer fisk som tobis, sild og øyepål. Torsken lever hovedsakelig ved bunnen, men den kan gå høyt opp i vannet for å beite på fiskestimer. Torsken er en utpreget kannibal, og opptil tre år gammel torsk kan de bli spist av sine eldre artsfrender. 

Torsken i Nordsjøen vokser raskere og blir tidligere kjønnsmoden enn torsken i Barentshavet, og den har et kortere livsløp.

Kartet viser deler av utbredelsesområdet for nordsjøtorsken. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere.

Status og trend for nordsjøtorsken

Bestanden har økt noe de siste årene, med en oppgang i gytebestanden siden det historiske lavmålet i 2006. Størrelsen på gytebestanden nærmer seg nå den kritiske minstestørrelsen som ICES har anslått, og som også er satt som føre-var grense i forvaltningsplanen.

Tilveksten i bestanden har vært svak siden 2000.  

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

Årsaker til trendene  

Tilveksten i torskebestanden kan påvirkes av endringer i tilgang på mat til torskelarvene og forekomst av rovfisk og sjøpattedyr. Både sel og stor torsk er sett beite på tilveksten. Også nise tar mye ung torsk.

Fiskeri er den største menneskelige påvirkningen. Tidligere ble mye torsk kastet på sjøen (utkast). Dette har det blitt mye mindre av etter 2007, da Storbritannia innførte nytt, strengere regelverk. I forvaltningsplanen for torsk er det lagt inn restriksjoner for å redusere dødeligheten som skyldes fiskeriene, blant annet gjennom forbud mot utkast.

Utvidet bruk av overvåking av bunntrål med kamera og prosjektet for "full dokumentasjon av fiskeriene" der Skottland, Danmark, Tyskland og England er med, forventes også å ha ført til redusert fiskedødelighet. Utkast av torsk i EU-farvann er ikke tillatt for engelske fiskefartøyer, og kun utkast av torsk under minstemålet er tillatt for de andre EU-landene. 

Felles for disse landene er at all fangst inngår i en gitt torskekvote. Det har vært en merkbar økning i landing av mindre fisk, noe som tyder på at det skjer mindre sortering og utkast til havs.

Hva er konsekvensene? 

Etter innføringen av forvaltningsplanen for torsk, har fiskedødeligheten gått ned. Bestanden har gått opp fra ett historisk lavmål i 2006, til tross for vedvarende lav tilvekst. Gytebestanden har relativt lav gjennomsnittsalder. Dette kan redusere torskens reproduksjonskapasitet, siden førstegangsgytere har lavere reproduksjonskapasitet enn eldre fisk. 

Mer om overvåkingen

Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: