Øyepål i Nordsjøen

Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Lag rapport

Tilstanden for torskefisken øyepål er god, etter en lang periode på 2000-tallet med dårlig rekruttering til bestanden og lav gytebestand.

Fakta om øyepål

Øyepål (Trisopterus esmarkii) er en liten, kortlevd torskefisk med sterkt varierende rekruttering til bestanden. Den lever på dyp fra 50 til 250 meter. Øyepålen er utbredt i østre deler av Nord-Atlanteren, men er mest tallrik i nordlige deler av Nordsjøen.

Øyepål opptrer i store stimer, og spiser hovedsakelig krepsdyr; særlig krill og raudåte. Øyepål blir selv spist av en rekke større fisk og av sjøpattedyr.

Gytingen foregår i området mellom Shetland og Norge i perioden januar–mai. Omkring 20 prosent av bestanden gyter første gang som ettåringer, mens resten blir kjønnsmoden som toåringer.

Kartet viser deler av utbredelsesområdet for øyepål, med gyteområder. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere.

Status og trend for øyepål i Nordsjøen

I dag er tilstanden på øyepålbestanden god. Bestandsstørrelsen varierer mye fra år til år på grunn av variabel rekruttering og et kort livsløp. Siden 1995 har fiskedødeligheten variert på et lavere nivå enn tidligere. Rekrutteringen var høy i 2014 og 2016, men lavere enn langtidsgjennomsnittet i 2015 og 2017.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som print Skriv ut

 

Årsaker til trendene

Gytebestanden påvirkes av rekruttering, dødelighet, vekst, modning og fiskepress. En studie viser at nordsjøsilda påvirker rekrutteringen av øyepål, siden sild spiser øyepållarver.

Fisketrykket er redusert kraftig siden 1980-tallet, og rekrutteringen til bestanden har blitt mye sterkere de senere årene etter en periode på begynnelsen av 2000-tallet med svak rekruttering. Det foreligger ingen forvaltningsavtale mellom EU og Norge, men kvotene er i stor grad satt i henhold til en strategi for gjenværende biomasse (escapement strategy), der gytebestanden skal være større enn 65 000 tonn 1. oktober. Forvaltningen og den variable rekrutteringen resulterer i store variasjoner i bestanden, med sterkt varierende kvoter, uten muligheter til å gi pålitelige langtidsprognoser.

Hva er konsekvensene?

Etter flere år med svak rekruttering var gytebestanden av øyepål under kritisk grense i perioden 2004–2006. Deretter fulgte en periode med bedre rekruttering, men i 2010 og 2011 var rekrutteringen igjen svak. Derimot har mange av de siste årsklassene vært sterke, og gytebestanden har vært trygt over kritisk grense de senere årene.
God rekruttering av øyepål øker tilgangen av dette viktige byttedyret for mange fiskearter.

Mer om overvåkingen

Formålet med indikatoren er å overvåke bestanden av øyepål, og å gi råd om forvaltning av bestanden. Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: