Nordsjøen og Skagerrak

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport Read in English

Nordsjøen og Skagerrak er i større grad påvirket av menneskelig aktivitet enn Norskehavet og Barentshavet. Havområdet er påvirket av økninger i temperatur, og det foregår et stort fiskeri. Det er også et av de mest trafikkerte havområdene i verden, og det tas ut store mengder olje og gass. Rundt Nordsjøen og Skagerrak ligger det tett befolkede og høyt industrialiserte land som påvirker økosystemene i havet. Klimaendringer og havforsuring regnes som store utfordringer framover.

Nordsjøen sterkt påvirket av menneskelig aktivitet

Nordsjøen er et relativt grunt, delvis innelukket havområde, hvor flere store elver har sine utløp. Her finnes fiskebanker med fiskebestander av blant annet sei, hyse og sild. I Nordsjøen lever sjøpattedyr som vågehval, havert og nise. Langs norskekysten av Nordsjøen finner vi også sjøfugler som skarver, ærfugl, måkefugler, havhest og alkefugler.

Få uberørte områder igjen

Alle deler av Nordsjøen og Skagerrak er i større eller mindre grad påvirket av menneskelig aktivitet, og det er få uberørte områder igjen. Alle trinnene i næringskjedene påvirkes av en eller flere menneskelige påvirkninger. Forholdene i Nordsjøen og Skagerrak har endret seg over tid. Noen av endringene kan kobles direkte til menneskelige aktiviteter. Andre er resultater av komplekse sammenhenger, der menneskelig aktivitet er en av flere årsaker.

Klimaendringer viktig påvirkningsfaktor

Etter en økning på 1980-tallet, har sjøtemperaturen stort sett ligget på et forhøyet nivå i Nordsjøen og Skagerrak. Det har ført til at sørlige arter har vandret inn og økt i mengde. Ikke minst gjelder dette dyreplankton, hvor skiftet til mer sørlige arter kan gi et mindre produktivt system med lav rekruttering i flere av de store kommersielle fiskebestandene. Flere varmekjære fiskearter, som havabbor, sardiner og ansjos, har allerede etablert seg i Nordsjøen.

Vekst for store fiskebestander

Alle de store fiskebestandene, som sei, hvitting og torsk, er ved eller over "føre var"-grensen for gytebestandenes størrelse, til tross for svak rekruttering av ung fisk. Fremgangen blir knyttet blant annet til bedre fiskerikontroll. En del arter som tidligere var ganske vanlige, som år og pigghå, er fremdeles sjeldne. 

Tilbakegang for noen store fiskebestander

Noen av de store fiskebestandene, som hvitting og torsk er under "føre var"-grensen for gytebestandenes størrelse, blant annet som følge av fiske. En del arter som tidligere var ganske vanlige, som ål, storskate og pigghå, er borte eller har blitt sjeldne.

Sårbare sjøfugler og seler

Mengden sjøfugl har gått tilbake det siste tiåret, i første rekke på grunn av nedgang i bestandene av ærfugl og de store måkeartene. Årsaken til dette er i hovedsak ukjent.  

Bestanden av kystselarten steinkobbe har økt, på grunn av lavere fangstkvoter.  Den har endret status fra sårbar til livskraftig på rødlista. 

Tobis –en nøkkelart på sjøbunnen

Tobis (også kalt havsil) er en stimfisk, som finnes i grunne sandbunnområder i deler av den sentrale og sørlige delen av Nordsjøen. Den lever av dyreplankton og er et viktig bindeledd mellom trinnene i næringskjeden. Både for sjøfugl og fiskearter som torsk, sei og sild, er tobis er en viktig matkilde. 

Tobis er svært stedbunden og avhengig av en bestemt type sand som den graver seg ned i om natten. Den kan derfor ikke flytte på seg hvis fødetilgang eller bunnforhold endrer seg. Om tobisen forsvinner, kan det få alvorlige følger for arter som er avhengige av den. Fare for kollaps i tobisbestanden har ført til redusert fiske av arten. 

Tobis er et eksempel på en art som blir påvirket av mange ulike menneskelig aktiviteter i havområdet. Både fiskeri, oljeproduksjon, arealbeslag på sjøbunnen og tilførsler av miljøgifter vil kunne påvirke bestanden av tobis negativt. Fiskeriet i norsk sone er regulert i forhold til de lokale tobisbestandene. Det har de siste årene vært en betydelig oppgang i de sørligste lokalitetene, men fremdeles svake bestander i den nordlige delen av Nordsjøen, lokale bestander som skjermes mot et fiske. I tillegg vil klimaendringer kunne endre dens tilgang på mat. Dette gir grunn til bekymring.

Les mer i Fagrapport for tobis (Ammodytidae) på norskekysten (PDF)

Stor bekymring knyttet til den samlede miljøbelastningen

Det er betydelig bekymring knyttet til den samlede belastningen på Nordsjøen. Bekymringer er knyttet til effektene av klimaendringer og miljøgifter, fortsatt bunntråling og annet fiske, marin forsøpling og undervannsstøy.

Framover vil sannsynligvis påvirkning fra klimaendring få større betydning og øke sårbarheten i økosystemet. Fortsatte økninger i sjøtemperatur vil føre til ytterligere klimarelaterte endringer i økosystemene. For eksempel kan vi få en fortsatt økning i forekomstene av varmekjære arter, mens eksisterende arter kan minke eller forsvinne. I tillegg må vi forvente at utslipp av CO2 vil gi oss et surere hav og havforsuring kan bli en betydelig påvirkningsfaktor i fremtiden. Det er fortsatt mange uavklarte spørsmål knyttet til dette.

Det er vanskelig å vurdere alvorligheten av den samlede belastningen, fordi vi sjelden har nok kunnskap om artene og oversikt over de komplekse sammenhengene i økosystemene. I tillegg er det vanskelig å forutse hvor sårbart et økosystem er overfor endringer

Mange påvirkninger

Nordsjøen har lenge vært påvirket av stor menneskelig aktivitet. Intensiv industriaktivitet, fiskeri, havbruk, olje- og gassvirksomhet og skipstrafikk fører, sammen med avløp fra befolkningen og avrenning fra jordbruket, til stor belastning på økosystemene langs kysten og i havet.

Det er omfattende tilførsler av miljøgifter til havområdet, særlig i form av langtransportert forurensning, men også norske utslippskilder er av betydning. Nivåene av mange miljøgifter er høyere i Nordsjøen og Skagerrak enn i havområdene lenger nord, men er i hovedsak innenfor grenseverdier for mattrygghet. De høyeste miljøgiftnivåene måles kystnært i Skagerrak. Marin forsøpling er et økende globalt miljøproblem og nivået av marint søppel er høyt i nordsjøområdet, både langs strender og på havbunnen. De fleste aktivitetene i og i tilknytning til havområdet, bidrar til forsøplingen.

Det er omfattende tilførsler av miljøgifter til havområdet, særlig i form av langtransportert forurensning, men også norske utslippskilder er av betydning. Nivåene av mange miljøgifter er høyere i Nordsjøen og Skagerrak enn i havområdene lenger nord, men er i hovedsak innenfor grenseverdier for mattrygghet. De høyeste miljøgiftnivåene måles kystnært i Skagerrak. Marin forsøpling er et økende globalt miljøproblem og nivået av marint søppel er høyt i nordsjøområdet, både langs strender og på havbunnen. De fleste aktivitetene i og i tilknytning til havområdet bidrar til forsøplingen.

Kartet viser skipstrafikk og olje- og gassvirksomhet i den norske delen av Nordsjøen. Du kan klikke på oljeplattformene og få opp informasjon om utslipp, utslippstillatelser osv. for hvert enkelt felt.  Klikker du på "Mer kart og funksjoner" får du opp et stort kart og tilgang til flere temaer.

På flere områder er det grunn til bekymring, enten fordi konsekvensene er alvorlige eller fordi aktiviteten øker. Dette gjelder spesielt klimaendringer og havforsuring, som er to store utfordringer for kyst- og havmiljøet. I tillegg er det knyttet bekymring til:

  • akutte utslipp av olje og kjemikalier i forbindelse med økt olje- og gassvirksomhet og skipstrafikk
  • et stigende antall nye miljøgifter som brytes langsomt ned og spres i naturen
  • nivåer av miljøgifter som overskrider grenseverdier for sjømattrygghet
  • effekter av klimarelaterte endringer i dyreplanktonsamfunnet som kan gi rekrutteringssvikt i flere av de store kommersielle fiskebestandene
  • tilførsler av næringssalter og organisk materiale
  • tilførsler av marint søppel
  • areal- og bunnpåvirkning
  • undervannsstøy

Økosystembasert forvaltning av Nordsjøen

Samarbeid mellom Nordsjølandene har bidratt til betydelige reduksjoner i tilførslene av olje, næringssalter og tungmetaller til Nordsjøen. Dette har gitt en generell miljøforbedring, men fortsatt har vi store utfordringer både lokalt og regionalt. Blant annet gjenstår mye før utslippsmål for næringssalter og miljøgifter er nådd.

Koordinerte tiltak som kan sikre at vi når målene er nødvendige. EUs havstrategidirektiv vil også medføre økt miljøfokus og miljøinnsats i Nordsjøen.

Norge er med i det internasjonale arbeidet i OSPAR som er knyttet både til miljøstatus, overvåking av miljøet og EU-landenes implementering av havstrategidirektivet i deres deler av Nordsjøen.

Nasjonalt arbeid

Nasjonale tiltak og reguleringer innenfor de sektorene og næringene som påvirker havmiljøet har ført til en positiv utvikling, men fortsatt gjenstår store utfordringer på enkelte områder.

Det er utfordrende å se alle påvirkningene på økosystemet i sammenheng, slik at det blir mulig å identifisere de mest kostnadseffektive tiltakene. Samtidig må det sikres at miljøbelastningen ikke blir større enn det økosystemet kan tåle. Regjeringen vil løse disse utfordringene ved å gjennomføre en helhetlig og økosystembasert forvaltning. Forvaltningsplanarbeidet vil bidra til at kunnskapsgrunnlaget for en økosystembasert forvaltning styrkes.

Forvaltningsplan for Nordsjøen

Det er viktig at aktivitetene som påvirker Nordsjøen og Skagerrak, foregår slik at økosystemets struktur, virkemåte, produksjon og naturmangfold opprettholdes. I tillegg er det viktig å sikre at ny aktivitet og nye påvirkninger vurderes i sammenheng med den samlede belastningen økosystemet allerede blir utsatt for.

Derfor la regjeringen fram en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen i 2013. Forvaltningsplanen er basert på et faglig kunnskapsgrunnlag fra en faggruppe med representanter fra 14 ulike etater og forskningsinstitusjoner.

Les mer om arbeidet med forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak

Det legges opp til at det videre arbeidet så langt som mulig samkjøres med pågående internasjonalt arbeid knyttet til relevante EU-direktiver, blant annet havstrategidirektivet og vanndirektivet.