Organiske miljøgifter langs kysten

Publisert av Miljødirektoratet

Organiske miljøgifter som havner i kystområdene våre kan komme fra utslipp fra lokal industri, men de kan også fraktes hit med hav- og luftstrømmer fra utslippskilder i mer fjerntliggende strøk. Vi finner ofte miljøgiftene igjen i dyr, sedimenter, luft og vann.

Nedgang i tradisjonelle miljøgifter, nye dukker opp

Tradisjonelle miljøgifter som PCB, PAH og heksaklorbenzen har vært overvåket på faste stasjoner langs kysten i en årrekke. Generelt ser vi en nedgang i nivåene av disse miljøgiftene. Et eksempel er nedgangen i PCB i indre og ytre Oslofjord. Tilsvarende trender ser vi også i industrifjorder som Grenlandsfjordene og indre del av Kristiansandsfjorden.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Undersøkelser de senere årene har vist høye nivåer av blant annet bromerte flammehemmere i enkelte kystnære områder. I Borgundfjorden ved Ålesund er det avdekket spesielt høye nivåer av flammehemmerne HBCD og PBDE i sedimentene og også forhøyede nivåer i marine organismer. Utenfor skipsverft på Bømlo og i Ulsteinvik er det påvist forhøyede nivåer av flammehemmere og klorerte parafiner.

Advarsler mot sjømat i noen fjorder og kystområder

Mange års tilførsler av organiske miljøgifter til norske fjorder har ført til at Mattilsynet advarer mot en del type sjømat fra rundt 30 fjorder. De fleste av advarslene er innført på grunn av PCB og PAH. I tillegg er det en generell advarsel om å ikke spise torskelever, dette gjelder langs hele kysten.

Lokale kilder og langtransporterte miljøgifter

Organiske miljøgifter i norske kystområder stammer både fra lokale utslippskilder og fraktes hit med hav- og luftstrømmer fra utslippskilder langt borte.

Utslipp fra smelteverk og annen metallurgisk industri har gitt lokale problemer, spesielt med tanke på PAH og tungmetallforurensning. Områder rundt skipsverft og båtopplagsplasser er forurenset på grunn av tidligere bruk av TBT. Stoffer som for eksempel PCB tilføres også langveis fra med hav- og luftstrømmer.

Nye stoffer i tekstiler (bromerte flammehemmere og ulike PFCs) og elektriske og elektroniske produkter som kretskort, PCer, radio og TV har dukket opp. De siste to tiårene er det påvist stadig økende nivåer av disse miljøgiftene i naturen. De høyeste nivåene finnes i områder med lokale kilder, men også i andre områder øker nivåene. Dette skyldes langtransporterte tilførsler med hav- og luftstrømmer.

Grenlandsfjordene

Industrien i Grenlandsområdet har i flere tiår sluppet ut ulike miljøgifter, blant annet dioksiner. En rekke tiltak har blitt gjennomført og fabrikker har stengt ned. Overvåking av miljøet viser at tiltakene fungerer, og at konsentrasjonene av miljøgifter har gått ned i flere marine organismer. For eksempel er nivåene av heksaklorbenzen nå ca. en tiendedel av hva de var for 25 år siden. Nivåene av flere andre miljøgifter i Grenlandsfjordene har stabilisert seg, men er fortsatt på et uakseptabelt høyt nivå.

Utfasing, opprydding og forbud mot flere miljøgifter

Det er laget fylkesvise tiltaksplaner for 29 områder med forurenset sjøbunn langs norskekysten. I første omgang ble i alt 17 av de 29 områdene prioritert for videre undersøkelser. Flere steder pågår det fortsatt undersøkelser, men for noen områder er detaljerte planer laget og opprydningen er i gang eller er i ferd med å avsluttes. Opprydningen i Tromsø, Oslo og Harstad er fullført.

I tillegg er opprydning i forurenset grunn, reduksjon eller utfasing av miljøgifter i produkter, industriutslipp og utslipp fra landbruk viktige tiltak for å redusere utslipp av miljøgifter til vann. 

Internasjonalt samarbeid

Norge arbeider for bindende forpliktelser i miljøsamarbeidet i det nordøstlige Atlanterhavet gjennom OSPAR-konvensjonen. Regjeringen vil arbeide for en ambisiøs tolkning av målet om å stanse utslipp av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø innen en generasjon.

Arbeidet for å stanse bruk og utslipp av kjemikalier foregår blant annet gjennom EU regelverket, Langtransportkonvensjonen (LRTAP) og Stockholmkonvensjonen.

Norge har bidratt til at de bromerte flammehemmerne penta- og okta-BDE nå er forbudt i EU/EØS-området. I tillegg har Norge foreslått at penta-BDE og HBCD tas inn i Stockholmkonvensjonen. I mai 2009 ble penta-BDE tatt inn i konvensjonen og i mai 2013 ble det vedtatt at HBCD skal tas inn. I tillegg vurderes den bromerte flammehemmeren deka-BDE for globalt forbud under Stockholmkonvensjonen, et endelig vedtak er forventet i mai 2017. 

Norge har også foreslått at HBCD tas inn i POP-protokollen til langtransportkonvensjonen under ECE.