Imposex hos purpursnegl

Publisert av Miljødirektoratet

Purpursneglen er spesielt følsom for påvirkning av miljøgiften tributyltinn (TBT). Hunnene utvikler maskuline karaktertrekk, såkalt imposex, som igjen kan føre til sterilitet.

Mindre imposex hos purpursnegl

En rekke kjemikalier kan påvirke hormonsystemet hos dyr og mennesker. Dette gjelder både kjente miljøgifter og stoffer som tidligere har vært ansett som lite miljøskadelige. Hormonhermende effekter er særlig registrert hos bløtdyr, spesielt marine snegler.

TBT er et hormonforstyrrende stoff som påvirker forplantningen, og som er ekstremt giftig for marine organismer. Mest kjent er skadene hos purpursneglen (Nucella lapillus), en liten rovsnegl som lever øverst i fjæra. Hormonforstyrrelser har ført til at bestandene av purpursnegl er sterkt redusert eller har forsvunnet fra utsatte områder, som havner og skipsleier.

Som det går fram av figuren under har det vært en generell nedgang i antall hunner langs norskekysten som utvikler maskuline karaktertrekk etter 2003.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Forurensede sedimenter viktigste kilden

Bruk av TBT ble forbudt for noen år siden, og etter hvert vil ny tilførsel til miljøet stanse opp. Likevel har langvarig bruk ført til en oppkonsentrering av TBT i sedimenter på sjøbunnen i fjorder og havner langs kysten. Derfor vil det ennå ta tid før miljøgiften ikke lenger er et problem i marine miljøer.

Forbud mot TBT

Tidligere ble TBT brukt i bunnstoff for å hindre begroing på skip, og bunnstoff var den viktigste kilden til TBT i det marine miljøet. TBT lekket ut fra bunnstoff på båter og fra skipsverft. Påføring av TBT som bunnstoff på båter ble forbudt fra 1. januar 2003. Fra 2008 ble tilstedeværelse av slike bunnstoffer som ytterlag på skip forbudt.

Nedgangen i tilfeller av imposex hos purpursnegl henger sammen med at konsentrasjonen av TBT i sneglene har gått ned. Dette viser at forbudet mot bruk av TBT i bunnstoff har hatt en positiv effekt på miljøet.